Abonnement 790/år eller 190/kvartal

Burlesk og kjøttfråtsende satire

KORTFILM: Farse
Regissør: Robin Jensen
(Norge)

SUNDANCE-AKTUELL KORTFILM / Den korte norske animasjonsfilmen Farse er en grotesk, hemningsløs og underholdende satire over vår tids fråtseri og dekadanse.

Den ti minutter lange norske animasjonsfilmen Farse vant på fjorårets Kortfilmfestival i Grimstad Terje Vigen-prisen (som er å regne som festivalens prestisjetunge «andrepris»), og er i tillegg belønnet med blant annet Fredrikstad Animation Festivals pris for beste nordisk-baltiske kortfilm. Nå er den valgt ut til kortfilmprogrammet på den viktige Sundance Film Festival i USA, som starter 23. januar.

Filmens forbilledlige «tagline» lyder som følger: En mann, en kvinne og en kjøttkvern. Kjærlighet er blodig alvor. Og der det vanligvis bare heter «en film av», står det i starten av Farse at det er «en forferdelig film av Robin Jensen». Filmen, som er produsert av selskapet Mikrofilm, holder så absolutt hva den lover i så måte – vel å merke når det gjelder innhold, ikke kvalitet.

Dekadent miljø

Det hele begynner riktignok ganske så uskyldig der vi møter en mannlig reindriftssame som blir avstandsforelsket i kvinnen i huset ved lavvoen hans. Da reinflokken blir stjålet – og han selv uforvarende havner blant tyvegodset – oppdager han imidlertid et brutalt og dekadent miljø i storbyen – for det er jo der brutaliteten og dekadansen råder, må vite. Her fråtses det i kjøtt fra tvilsomme kilder mens det produseres voldtektspornografi i kjelleren – med den kidnappede nabokvinnen som ufrivillig deltaker.

En frisk og bitende satire om overklassen og vår tids hemningsløse søken etter å få tilfredsstilt absolutt alle lyster.

Farse er en burlesk og herlig grotesk liten rakker av en film, som med stort hell kombinerer en naivistisk animasjonsstil (bestående av ulike teknikker) med forstyrrende nærbilder av ekte kjøttfarse, slafsende munner og andre deler av menneskelig anatomi.

Man skal neppe tillegge filmen et altfor dypsindig innhold, men den er like fullt en frisk og bitende , tire om , erklassen og vår tids hemningsløse søken etter å få tilfredsstilt absolutt alle lyster – med et og annet ironisk vink til den uskyldsrene og politisk korrekte animasjonsfilmtradisjonen den støtter seg på. Og midt i alt dette forteller den en relativt søt kjærlighetshistorie. Det er i grunnen forferdelig godt gjort.

Aleksander Huser
Aleksander Huser
Huser er fast filmkritiker i Ny Tid.

Du vil kanskje også like