Bestill vårutgaven med varslerbilaget her

Cornel West – profetisk intellektuell

Selv om hans bok Race Matters har solgt mer enn 400,000 eksemplarer, er Cornel West praktisk talt ukjent i Norge, forteller Andreas Saugstad i ukens kronikk. Neste uke kan du lese enda en kronikk om West skrevet av Øyvind T. Gulliksen.

(Obs. Artikkelen er maskin-oversatt fra norsk av Gtranslate)

Cornel West (født 1953) regnes i dag som en av USAs mest sentrale offentlige debattanter. Han har blitt omtalt som “den fremste afro-amerikanske intellektuelle i sin generasjon.” Til daglig har han sitt virke ved Harvard University, hvor han er professor i religionsfilosofi og afro-amerikanske studier. Selv om hans bok Race Matters har solgt mer enn 400,000 eksemplarer, er han praktisk talt ukjent i Norge, og en presentasjon kan være på sin plass.

Bakgrunn

Cornel West ble født i Oklahoma, og preget av det afro-amerikanske miljøet i sin hjemby. Hans bestefar var baptist-pastor, og han kommer fra en kristen familie. Dette har ført til at West snakker om sin familie og kristendommen som en viktig bakgrunn for sin tenkning: “Den viktigste påvirkningen i mitt liv har ikke vært mitt akademiske liv eller politiske organisasjoner, men min tett sammenvevde familie og overlappende fellleskap fra kirken og venner.” Han vektlegger kristendommens fokus på ydmykhet og nestekjærlighet, samtidig som han er preget av marxistisk-inspirert sosial-kritikk og aktivisme. Han kom til Harvard University som student i 1970. I studie-tiden deltok han i idealistisk arbeid og fordypet seg i filosofi og ikke minst black thought. Etter hvert tok han sin doktorgrad i filosofi ved Princeton i 1980, etterfulgt av ulike undervisningsstillinger, og et radikalt forfatterskap.

Profetisk intellektuell

West er en produktiv forfatter som har satt navnet sitt på 15 bøker og en rekke artikler i tidsskrifter og magasiner. Han er ingen skrivebordsfilosof, men en slags filosofisk aktivist som forsøker å reformere samfunnet og jobbe for minoriteters rettigheter. Han skriver: “den eksistensielle søken etter mening og den politiske kampen for frihet er i sentrum av min tenkning”. Inspirert av Kafka og russiske romanforfattere, er han en tenker som ønsker å ta lidelsen på alvor, og som søker å gi en korrekt beskrivelse av menneske-livet. Således sier han at “å være en intellektuell er å tale en sannhet som lar lidelsen tale. Det vil si, å skape en visjon av verden som retter oppmerksomheten mot den sosiale elendighet som er gjemt eller underslått av det dominerende synspunkt i samfunnet.” Slik fremstår West som en kultur-kritiker og tenker som tør å sette de sosiale og eksistensielle problemene på dagsordenen. Det han ønsker, er et samfunn med mer likhet og mindre rasisme.

Hans doktoravhandling handlet om Marx, og West hevder at marxistisk teori er uunnværlig for alle som vil kjempe for frihet. Han mener at marxismen som analyse-verktøy er viktigere i dag enn før kommunismens fall i Sovjet-Unionen. Dette er ifølge West fordi Marx var opptatt av urettferdighet knyttet til at noen politiske og økonomiske eliter satt med uforholdsmessige store privilegier, noe man også finner i dag. West er kritisk til de store økonomiske forskjellene som eksisterer både internt i USA og globalt i dag, og hevder at i USA i dag finnes det en parallell mellom klasse-forskjeller og rase-forskjeller.

- annonse -

Marxismen blir for West et redskap til å analysere de sosiale og økonomiske ulikhetene i samfunnet. Samtidig regner han seg ikke som marxist, men som kristen sosialist. Han hevder at kristendommen så vel som svart musikk taler om eksistensielle og mer personlige sider ved menneskelivet som kjærlighet, lidelse, glede og vennskap, og at dette er temaer marxismen har forsømt.

West kaller seg selv en “profetisk frihetskjemper”. Profetene i Det Gamle Testamente var mennesker som stod frem med kritikk av samfunnet og visjoner om hvordan samfunnet kunne være. West adopterer denne ideen, og utvikler tanken om intellektuelle som arbeider for sosial transformasjon. “Profetisk” betyr ikke i denne sammenheng at vedkommende “profet” har fått et overnaturlig budskap, men refererer til samfunnskritikk som tar de svakes parti og som peker mot en mulig ny fremtid. Den afro-amerikanske forfatterinnen Toni Morrison er et av hans eksempler på en profetisk intellektuell. Hun er en forfatterinne som tar for seg rasisme og sosial nød, samtidig som hun fremstår med en visjon om mulighetene for et bedre samfunn. Wests ideal er å kritisere onde og kyniske aspekter ved samfunnet, og visjonært og konstruktivt jobbe for en bedre verden. Han sier derfor at hans filosofi ikke er en abstrakt disiplin, men et polemisk redskap for å nå det menneskelige potensial, og bedre demokratiet.

Anti-rasisme

West er imidlertid først og fremst kjent for sin kamp mot rasisme. I disse dager er han aktuell med en CD med rap/hip hop med tittelen Sketches of My Culture. Her synger han tekster om afro-amerikanske aktivister som Malcolm X og Martin Luther King Jr, og om håp for de svarte i USA. Blant Wests forskningsinteresser er den svarte urbane underklasse, og han har fulgt opp med foredragsvirksomhet for fattige storby-ungdommer i USA. Ved en videregående skole i et belastet strøk han besøkte, hadde 30 prosent av elevene forsøkt å ta sitt eget liv, og 70 prosent drev med narkotika, og det er disse realitetene West prøver å forandre. Han har deltatt i arbeid for et bedre forhold mellom jøder og afro-amerikanske borgere i USA, og slagordet her er “la helbredelsen begynne” (“let the healing begin”). Cornel West har utformet en black theology, og preker i kirker med svarte medlemmer. Hans kamp mot rasisme fremstår som aktuell i Norge i dag fordi vi stadig får flere innvandrere og etter det rasistiske drapet på Holmlia opplevde en massiv mobilisering mot rasisme.

Bestselgeren Race Matters er trolig Wests viktigste bidrag i kampen mot rasisme. I forordet til boken forteller han hvordan han ble stoppet av politiet mens han kjørte til en forelesning. Han sa til politi-betjenten at han var professor i religion, hvorpå politi-betjenten svarte: “Ja, og jeg er en flyvende nonne. La oss gå nigger!” Rasisme er altså fortsatt et problem i USA. West mener det er to grunnleggende aspekter ved det han kaller “krisen i det svarte Amerika”: for mye fattigdom og for dårlig selvbilde. West gir markedsøkonomien og dens innflytelse på kulturen mye av skylden for at situasjonen er som den er. Skjevheten mellom rike og fattige må motarbeides, og det amerikanske samfunnet må kureres for sin “historiske amnesi”, dvs ikke glemme de tidligere tiders overgrep og diskriminerende praksiser. Samtidig mener West at det ligger dype problemer på det personlige og eksistensielle plan hos mange afro-amerikanere. West snakker i Race Matters om “svart nihilisme”, dvs den oppgitthet, meningsløshet og kjærlighetsløshet mange fattige afro-amerikanere føler. For West er dette et fundamentalt aspekt ved analysen av raseproblemer i USA i dag, og den svarte nihilismen ser han på som en sykdom som må kureres.

De svarte i dag mangler leder-tradisjoner og miljøer som former en kritisk bevissthet mot det som fortsatt er et rasistisk samfunn, i tillegg til at de er ofre for en kommersialisert økonomi og kultur. Mens Martin Luther King Jr var en dissident som ønsket å gjøre forskjell i samfunnet, hevder West i Race Matters at mange av dagens svarte ledere i dag satser på sin egen karriere. Han mener man trenger svarte intellektuelle ledere i USA , og at afro-amerikanere må organisere seg for å skape alternativer til markedets verdier og aktivt jobbe mot den svarte nihilismen som finnes i dag.

Forfengelig?

Som alle andre kan Cornel West kritiseres. Leon Wieseltier har i tidsskriftet The New Republic kritisert West for å være forfengelig. Han synes å ha en spesiell ydymykhet ved seg at han alltid går i dialog selv med sine meningsmotstandere, og viser respekt for de som har et annet syn enn han selv. Men samtidig kan han også av og til omtale seg selv med store superlativer. Han er blitt anklaget for å være “et hav bred, og en tomme dyp.” Han favner om mange temaer og noen vil si at hans arbeider ikke går nok i detaljer.

Men nettopp denne bredden i hans forfatterskap har gjort ham til en av de fremste dissidenter i Amerika i dag. Hans skribent-virksomhet favner om pop-musikk, nihilisme, amerikansk filosofi, sosial-kritikk, rasisme, en bok om foreldre-rollen i dag og mer. Han har stilt opp i Oprah Winfreys talkshow og holder foredrag i mange ulike sammenhenger.

Uansett hva man mener om West, er det klart at han er preget av en enorm kreativitet og et brennende engasjement. Cornel West er på banen, og er kommet for å bli.

Gi et svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Varsling / Regjeringen styrket ikke varslervernetRegjeringen fulgte ikke opp varslingsutvalgets forslag, verken om eget varslerombud eller egen varslingsnemnd.
Økonomi / Nordisk Socialisme – På vej mod en demokratisk økonomi (av Pelle Dragsted)Dragsted har en række forslag til hvordan lønmodtagere kan få en større del af «samfundskagen» – f.eks. ved at lukke dem ind i virksomhedernes direktionslokaler.
Fns sikkerhetsrÅd / Official Secrets (av Gavin Hood)Katharine Gun lekket informasjon om NSAs forespørsel til den britiske etterretningstjenesten GCHQ om å spionere på medlemmer av FNs sikkerhetsråd i forbindelse med den planlagte invasjonen av Irak.
3 bØger om Økologi / De Gule Veste har ordet, … (av Mads Christoffersen, …)Fra de Gule vester kom nye former for organisering innen produktions-, bolig- og forbrugsfunktioner. Og med «Degrowth», startende det med helt enkle aktioner som beskyttelse af vand, luft og jord. Og hvad med det lokale?
Samfunn / Colapso (av Carlos Taibo)Mye peker på at et definitivt sammenbrudd nærmer seg. For mange mennesker er kollapsen allerede et faktum.
Radikal chic / Postcapitalist Desire: The Final Lectures (av Mark Fisher (red.) introduksjon ved Matt Colquhoun)Skal venstresiden noen gang bli dominerende igjen, må den ifølge Mark Fisher omfavne begjærene som har vokst frem under kapitalismen, ikke bare avfeie dem. Venstresiden bør dyrke teknologi, automatisering, redusert arbeidsdag og populære estetiske uttrykk som mote.
Klima / 70/30 (av Phie Amb)Åbningsfilmen på Copenhagen DOX: de unge påvirkede politikkens klimavalg, men Ida Auken er filmens vigtigste omdrejningspunkt.
Thailand / Fighting for Virtue. Justice and Politics in Thailand (av Duncan McCargo)En magtfuld elite i Thailand – Myanmars naboland – har det seneste årti forsøgt at løse landets politiske problemer med domstolene, hvilket blot har forværret situationen. I en ny bog advarer Duncan McCargo mod «retsliggørelse».
Surrealistisk / The Seven Lives of Alejandro Jodorowsky (av Samlet og kuratert av Bernière og Nicolas Tellop)Jodorowsky er en mann full av kreativt overmot, grenseløs skapertrang og helt uten ønske eller evne til å gå på kompromiss med seg selv.
Journalistikk / «Stinkjournalistikk» mot varslereProfessor Gisle Selnes skriver at Harald Stanghelles kronikk i Aftenposten 23. februar 2020 «ser ut som en støtteerklæring, [men] ligger som en ramme rundt det forterpede angrepet på Assange». Han har rett. Men har Aftenposten alltid hatt dette forholdet til varslere, som for eksempel i tilfellet Edward Snowden?
Om Assange, tortur og straffNils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling og straff, sier følgende om Assange:
Med ryggrad og etisk kompass intaktVARSLING Vi trenger en mediekultur og et samfunn bygget på etterrettelighet og sannhet. Det har vi ikke i dag.
- Advertisement -

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte