John-Andrew McNeish m.fl.: Contested Powers

Contested Powers, med case-studier fra Latin-Amerika, viser hvordan energiressurser og politisk makt henger sammen.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

John-Andrew McNeish, Axel Borchgrevink og Owen Logan: Contested Powers. Politics of Energy and Development in Latin-America. University of Chicago Press, 2015

«Hører du ikke? De roper etter frihet og demokrati!» Øynene skinner med overbevisningens glans. Tor Mikkel Wara er en ung, fremadstormende fremskrittspartipolitiker og valgobservatør. Det er den 26. februar 1991. Stedet er Managua, Nicaragua, på valgvake hos sandinistene.
Jeg har nettopp skrevet en analyse om det forestående valget i landet, en hendelse som følges av en hel verden. Analysen, der jeg utbasunerer sandinistene som sikker vinner, blir publisert i Arbeiderbladet (nå Dagsavisen). Men sandinistene tapte. Jeg var helt på jordet.
Historien viser hvor viktig det er med gode analyser. Synsing og ønsketenkning holder ikke, selv ikke når fattiggutter og kokabønder blir presidenter. Klarer de nye lederne å møte utfordringene dagens Latin-Amerika står overfor? Eller er kontinentets årer fortsatt åpne og blødende, slik forfatteren Eduardo Galeano en gang så poetisk beskrev det?

Karbon og demokrati. Boken Contested Powers. Politics of Energy and Development in Latin-America (2015) har naturressurser og energi som utgangspunkt. Redaktørene John-Andrew McNeish, Axel Borchgrevink og Owen Logan hevder at et kritisk fokus på energipolitikk er avgjørende for den bredere debatten om utvikling og bærekraft. Contested Powers er først og fremst en akademisk bok, og kanskje ikke så lett tilgjengelig for «folk flest». Ikke desto mindre: Boken er viktig lesning for de av oss som ønsker å forstå mer av hvordan energiressurser blir omgjort til politisk makt.

Case-studier. Det er de mange case-studiene som gjør boken interessant. Vi lærer om utvinning av olje og territorielle konflikter i naturreservatet Maya Biosphere i Guatemala, og om maktkamper i nicaraguansk politikk knyttet til elektrifisering av landet. Den gamle sandinistleder Daniel Ortega har gjenerobret makten med sin «rosa sosialisme». Lenin skal en gang skal ha sagt at kommunisme = sovjetisk makt + elektrisitet til hele landet. Nå er Nicaragua på vei til å gi alle sine innbyggere nettopp elekrisitet. Partiet og statsmakten sikret?
Det et også spennende å lese om hvordan utvinning av olje og bygging av infrastruktur ikke bare er en velsignelse når lokalbefolkningen mister kontroll over sitt eget nærmiljø, det være seg i Venezuela eller i Bolivia, og uavhengig av om presidenten heter Evo Morales. Et kapittel om motstanden mot en ambisiøs vindmøllepark i Mexico er svært opplysende. Folk i landets periferi er opptatt av miljøspørsmål og klimaendringer – men ser ikke sammenhengen mellom bruk av egen jord og det internasjonale karbonregnskapet. Lokale fiskere er redde for å miste inntekter, og bønder for å miste jord og matsikkerhet. Markedsbasert hjelp utenfra, hvor internasjonal kapital kan investere i teknologiske løsninger og få økonomiske fordeler, blir for fjernt fra de lokales liv. Grønne investeringer og grønn vekst, i dette tilfellet vindmøller, er etisk langt å foretrekke fremfor bruk av fossil energi, men bruker ofte enorme landområder og rom, og blir frakoblet et lokalt eierskap. Da vokser motstanden, og en lokal resistencia blir resultatet. Slik kan kampen om det fornybare gå helt galt. Kreativitet leder ikke i seg selv til en grønnere økonomi, ettersom eierskapet til teknologisk utvikling fortsatt ligger på private hender. Forfatterne hevder derfor at demokratibegrepet vårt for ofte blir sett på som uavhengig av stedets historie. Gode løsninger svikter når de innføres utenfra, og ikke tar hensyn til lokalt eierskap og lokale fortolkninger.

Tvister og nye avtaler. 43 prosent av de direkte utenlandske investeringene i Latin-Amerika handler om naturressurser, skriver forfatterne. Det er kanskje derfor så mange er ivrige etter å inngå direkte handelsavtaler med land i regionen? Da kan deres egne selskaper lettere gå til søksmål dersom nasjonal lovgivning endres underveis.
Norges ledende ekspert på Latin-Amerika, Benedikte Bull, har skrevet i Dagsavisen om Ocean Gold (tidligere Pacific Rim), som krever erstatning etter at El Salvador stoppet en gruvelisens fordi man anså at driften ville bruke opp eller forurense de knappe vannressursene i landet. Dette var et vedtak med stor støtte i befolkningen: 77 prosent av salvadoranerne var imot prosjektet. Ocean Golds krav er på 310 millioner dollar – nesten det samme som det voldsherjede landet bruker på kriminalitetsbekjempelse og fengselsvesen årlig, og flere ganger mer enn det som brukes på miljø.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here