Foto: Astrid Stawiarz/Getty Images

Clintons tåpelige hevn

16. oktober sendte Australian Broadcasting Corporation et intervju med Hillary Clinton: ett av mange for å markedsføre hennes hevngjerrige bok om hvorfor hun ikke ble valgt til USAs president.

John Pilger
Pilger er prisvinnende journalist og forfatter med en rekke æresdoktorater fra universiteter verden over.
Email: pilger@nytid.no
Publisert: 01.12.2017

Å kare seg gjennom Clintons bok What Happened er en ubehagelig opplevelse, som et surt oppstøt. Bakvaskelser og tårer. Trusler og fiender. «De [velgerne] var hjernevasket og samlet i flokk mot henne av den avskyelige Donald Trump som sto i ledtog med lumske slavere sendt fra det dype mørket kjent som Russland, og med hjelp fra en australsk ’nihilist’, Julian Assange.»Trivialiserende vrøvl. I New York Times var det et slående foto av en kvinnelig reporter som trøstet Clinton etter å ha intervjuet henne. Valgets taper var, fremfor alt, «absolutt feminist». De tusener av kvinneliv denne «feministen» ødela mens hun satt i regjeringen – i Libya, Syria, Honduras – var ikke av interesse.I New York Magazine skrev Rebecca Trainster at Clinton endelig «ga uttrykk for litt rettmessig sinne». Det var til og med vanskelig for henne å smile: «… så vrient at ansiktsmusklene hennes verker». Uten tvil konkluderte Trainster med at «dersom vi tilla kvinners harme like stor vekt som vi tillegger menns nag, ville USA blitt nødt til å innse at alle disse sinte kvinnene rett og slett har et poeng». Slikt vrøvl, som trivialiserer kampene kvinner må kjempe, preger medienes helgenberetninger om Hillary Clinton. Hennes politiske ekstremisme og krigshissing får ingen konsekvenser. Problemet hennes, skrev Trainster, var at mange hadde en «uheldig forkjærlighet for eposthistorien». Sannheten, med andre ord.De lekkede epostene fra Clintons kampanjeleder John Podesta, avslørte en direkte forbindelse mellom Clinton og opprettelsen og finansieringen av organisert jihad i Midtøsten og Den islamske staten (IS). Den viktigste kilden til det meste av islamsk terrorisme, Saudi-Arabia, har spilt en sentral rolle for hennes karriere.En epost fra 2014 – fra Clinton til Podesta like etter at hun gikk av som USAs utenriksminister – avdekker at IS er finansiert av regjeringene i Saudi-Arabia og Qatar. Clinton aksepterte store donasjoner fra begge regjeringene til Clinton Foundation. Som utenriksminister godkjente hun verdens største våpensalg til sine velgjørere i Saudi-Arabia – til en verdi av over 80 milliarder dollar. Takket være henne ble USAs våpensalg til verden doblet – og våpnene brukt i ulykkelige land som Jemen. Dette ble avslørt av WikiLeaks og offentliggjort av New York Times. Ingen tviler på at epostene er ekte.

«Jeg tror at Assange er blitt en slags nihilistisk oppurtunist som adlyder befalinger fra en diktator.» H. Clinton

Assange, Russland og FN. Den påfølgende kampanjen for å sverte WikiLeaks og sjefredaktøren Julian Assange som «agenter for Russland», har vokst til en spektakulær fantasi kjent som «Russia-gate». Sammensvergelsen sies å være godkjent av Vladimir Putin selv. Det finnes ikke fnugg av bevis.Intervjuet med Clinton i ABC Australia er et fremragende eksempel på skittkasting og sensur gjennom utelatelser. Jeg vil påstå at den tjener som modell.«Ingen», sier intervjueren Sarah Ferguson til Clinton, «kunne unngå å bli beveget av smerten i ansiktet ditt i det øyeblikket [under innsettingen av Trump] […] Husker du hvor dypt det stakk deg?» Etter å ha etablert Clintons dype lidelse, spør Ferguson om «Russlands rolle».Clinton: «Jeg tror Russland påvirket oppfatninger og synsmåter hos millioner av velgere, det vet vi nå. Jeg mener at intensjonen, som kom helt fra toppen med Putin, var å skade meg og hjelpe Trump.»Ferguson: «Hvor mye av det var en personlig vendetta mot deg fra Putins side?»Clinton: «Jeg mener at han ønsker å destabilisere demokratiet. Han ønsker å undergrave USA, han ønsker å svekke NATO, og vi betrakter Australia som en slags … en forlengelse av den atlantiske alliansen.»Det motsatte er tilfellet. Det er vestlige armeer som hopes opp langs Russlands grenser for første gang siden den russiske revolusjon for 100 år siden.Ferguson: «I hvor stor grad har [Julian Assange] skadet deg personlig?»
… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer