Abonnement 790/år eller 190/kvartal

Kontrollrutinene er dårlige

Vergeforeningen for enslige mindreårige asylsøkere er bekymret for underbemanning og dårlige velferdstilbud på mottakene. «Skyldes manglende tilsyn fra UDI,» sier mottaksleder.

Nylig informerte barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) at regjeringen ønsker å kutte i skolegang og tilbud på omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere (EMA).
I slutten av september sendte Røde Kors – som har frivillige aktiviteter ved asylmottak i Norge – to varslingsbrev til Regjeringen om dårlige forhold på norske akuttmottak.
Haldoon (18) kom til Norge fra Somalia som enslig mindreårig asylsøker i juni 2014. Da var han 17 år gammel. Mens han ventet på svar på asylsøknaden, bodde han på tre ulike asylmottak: det Link-drevne mottaket Mysebu i Mysen, samt transittmottaket på Hvalstad og Stange mottak, som begge drives av Hero AS. De to første månedene tilbrakte Haldoon på Mysebu. «Det var vanskelig å bo der. Vi bodde veldig tett og hadde ikke noe privatliv. Det var veldig skittent på bad og toaletter – og bygningene er i dårlig stand,» sier han til Ny Tid. «Hver eneste dag kom politiet, fordi det oppsto slåsskamper mellom beboerne. Mennesker fra ulike nasjoner plasseres tett sammen på små arealer. Det er ofte vanskelig for de som jobber der å avverge slåsskampene, siden det er for få på jobb. Av samme grunn kunne det gå ut over alle dersom noen få gjorde noe galt.»
Haldoon fikk oppholdstillatelse i september i 2014. I dag bor han og går på skole i Oslo. Han forteller om trange kår og lite variasjon i aktivitetene ved mottakene. «Maten vi ble servert, var ofte dårlig. Vi fikk 240 kroner annenhver uke, som skulle rekke til alt av utgifter til reise og klær. Aktivitetene besto som regel av fotball og tv-spill. Mottaket hadde grøntarealer vi ikke fikk bruke hvis det regnet, fordi gresset kunne bli ødelagt,» forteller Haldoon.

Få aktiviteter. Verger og mottaksansatte som Ny Tid har vært i kontakt med, er bekymret for de manglende aktivitetstilbudene og bemanningen på asylmottak for enslig mindreårige asylsøkere. Ifølge leder for Vergeforeningen Følgesvennen, Hilde Krogh, har flere av medlemmene i foreningen sendt inn meldinger til det lokale barnevernet vedrørende enkelte mindreårige. Foreningen har også sendt inn bekymringsmeldinger vedrørende mangelfull dekning av de mindreåriges helt grunnleggende behov. Krogh forteller om verger som har sett barn tilbringe hele skoleferien på rommet sitt. På bakgrunn av slike beskrivelser har vergene sendt mottakene forslag til aktiviteter, som ikke har blitt fulgt opp.

«Det virker som at Fylkesmannen ikke vil ha verger som snakker høyt.»

«Til svar fikk jeg en liste over aktiviteter som mottaket påstår at de tlbyr,» forteller Eirin Strifeldt, som er verge. «Men ifølge de jeg er verge for som bor på mottaket, følges ikke denne listen opp.»
Ifølge tall Ny Tid har fått tilgang til (presentert i hovedsaken), har asylmottaket på Torshov i Oslo, som i årene 2010–2014 ble drevet av det private selskapet Link AS, i flere år brukt langt mindre penger på aktivitets- og velferdstilbud til beboerne enn det som ble beskrevet i anbudsbudsjettet.
Haldoon ble fortalt at mottaket han bodde på, egentlig skulle bruke mer penger på velferdstilbud. «Jeg ble fortalt at mottaket skulle bruke 25 000 kroner på aktiviteter hver måned, men av og til ble det brukt mindre enn 10 000 kroner. De snakket om at det ville komme flere bussturer snart, men på de åtte månedene jeg bodde der, hadde vi én busstur,» sier Haldoon.
En fredag jeg fikk høy feber, førte underbemanning på asylmottaket til jeg fikk beskjed om at ingen kunne undersøke meg før mandagen, fordi sykepleieren hadde fri,» forteller han.

Ekstra bevilgninger. For hvert ekstra barn som kommer til et mottak, skal mottakene få ekstra bevilgninger fra UDI. Men Ingrid Halvorsen fra Vergeforeningen Følgesvennen forteller at hun og flere verger stadig hører at de ansatte ikke ser noe til dette. «I driftsoperatørenes forslag budsjetteres det sjelden for uforutsette ting. Dette fører til at når man får økte flyktningstrømmer, sån som nå, blir det færre ansatte på flere barn,» sier hun.
Halvorsen opplever at de mottaksansatte er frustrerte, og forteller at flere har bedt henne lekke forholdene til pressen. Hun sier at de ansatte på mottak er redde for å varsle om kritikkverdige forhold selv, i frykt for å bli sagt opp. For noen år siden deltok hun selv på et kurs for blivende verger. «Det virker som at Fylkesmannen ikke vil ha verger som snakker høyt. På opplæringskurset for verger ble jeg fortalt av en innleder at det var forventet at vi skulle være lojale mot utlendingsmyndighetene. Det virker heller ikke som om de som driver mottakene vil ha ansatte som snakker for høyt,» sier Halvorsen.
Ifølge henne har mange av de som jobber på mottak, dårlig barnefaglig kompetanse. Dette går ut over barna. «Vi merker at situasjonen tærer på de yngste. Det er utrolig at de klarer seg så bra som de gjør. De får mangelfull oppfølging, og det psykiske helsetilbudet er så å si fraværende. Mange av disse barna har traumer og bruker all sin energi på å holde hodet over vannet. De har lite å gjøre, samtidig som de sliter med mange vanskelige tanker. Det å vente på utfallet av egen asylsak er i seg selv også en påkjenning. Det er tungt nok å skulle bo et sted der dette ikke tas hensyn til,» sier Halvorsen. Hun forteller at både hun og andre verger har fått høre fra mottaksansatte at penger som er øremerket velferd og aktiviteter, brukes til andre formål på grunn av dårlig økonomi.

Carima Tirillsdottir Heinesen
Carima Tirillsdottir Heinesen
Tidligere journalist i NY TID.

Du vil kanskje også like