MÅNEDENS FILM: Alle som mener at det under visse omstendigheter kan være moralsk riktig å støtte et tyrannisk regime, bør se denne filmen.
Rokhsar Sediqi er 14 år, bor med familien sin i Danmark og har ventet på oppholdstillatelse i fire år. Men det som kunne vært en viktig og human beretning om hennes skjebne, skurrer.
Chasing Asylum gir et betimelig kritisk blikk på Australias grusomme flyktningpolitikk.
Tittelen Nowhere to Run sier dessverre det meste om Nigerias miljøkrise. Filmen gir en nyttig introduksjon til den overveldende mengden miljøproblemer som plager denne delen av verden.
Løgnen er den nye sannheten, hevder Adam Curtis i sin nyeste dokumentar. Men hvorfor skal vi i så fall tro ham? 
Mohamed Jabalys dokumentardebut Ambulance gir et unikt innblikk i en 51 dager lang bombing av Gaza, sett fra ambulansens førersete.
Når to av kvinnene i I min mors navn viser hvordan de gjennomfører en omskjæring ved å skjære i en serviett, er det ubegripelig å ta innover seg at dette faktisk utføres på millioner av kvinnekropper. 
Månedens strømmefilm: Sara Broos’ Reflections er et malerisk portrett av regissørens kunstnermor, og tematiserer både de dype forbindelsene og de smertefulle stengslene familieforhold ofte preges av.
Siden Ny Tid helst ser fremover, tar vi her for oss rekken av sci-fi-filmer som nå vises på Cinemateket. Fantasier og skrekkvisjoner om fremtidig teknologi tegner gjerne også et bilde av vår egen samtid.
Månedens strømmefilm: Hva ligger egentlig bak ordet «elske»? To kvinner møtes hos en psykoterapeut. I en intim dialog mellom disse tre menneskene kommer fortiden etter hvert opp til overflaten.
En norsk film vant endelig på verdens største dokumentar-filmfestival i november – dokumentasjon av hverdagslivet i Irak, sett gjennom kameralinsen til en vanlig borger som selv ender opp som flyktning.
Bressons realisme handler om å reorganisere våre vante måter å se ting på – om å finne et filmatisk rom der det som vanligvis er utenfor vår fatteevne, får puste på nytt.
Ny dokumentar gir et troverdig og fartsfylt bilde av norsk selfangst, men våger ikke å ta tak i politikken.
«En krise blir en katastrofe bare når vi reagerer på den med forutinntatte meninger», sa Hannah Arendt. 9. februar vises dokumentar-filmen om filosofen på Kunstnernes hus.
Ved å ta sine karakterer på alvor unngår Min pappa Toni Erdmann komediesjangerens mest opplagte løsninger.
Der tradisjonell film er egnet til å fremskape følelser, gir Virtual Reality et unikt rom for medopplevelse – og er i ferd med å befeste seg som et fascinerende, nytt medium.