RUS OG MEDISIN: Det blåser en legaliseringsvind over Nord- og Sør-Amerika, der stadig flere stater legaliserer cannabis. Ser vi slutten på «The War on Drugs»?

Avatar
Email: medboe@gmail.com
Publisert: 19. april 2020

Uruguay ble det første landet i verden som legaliserte marihuana til fritidsbruk for alle over 18 år i 2013. Canada fulgte etter i 2018. Dette er en føderal lov som gjelder i hele Canada. I USA er det derimot opp til hver enkelt delstat å lage lovene, og mange mener det vil ta tiår å legalisere marihuana over hele landet. Det kan på den annen side være et spørsmål om måneder skulle Bernie Sanders bli president. Han har lovet en føderal legalisering som første post på programmet.
31. desember 2019 ble en annerledes nyttårsaften i Chicago. For første gang siden 1930-årene kan byens innbyggere over 21 år røyke en joint uten å se seg over skulderen og kjøpe forskjellige cannabisprodukter over disk i Chicago. Ser vi slutten på «The War on Drugs» som har slitt det amerikanske samfunnet i filler gjennom de siste femti årene?

Jeff har resept på marihuana

Jeg har ikke vært innom noen av utsalgsstedene som selger marihuana over disk til fritidsbruk. I Evanston, en forstad i Chicago, har kjeden MedMen et lite utsalgssted. Det er lange køer utenfor, så da er det bedre at min venn Jeff gjør innkjøp. Jeff slipper å stå i kø, for han har resept. En Krohns-diagnose gir ham rett til å kjøpe marihuana til medisinsk bruk, noe som har vært lovlig i Illinois i fire år.

Vi parkerer rett utenfor. Jeg gir Jeff 100 dollar og spør om han kan ta noen bilder mens han er der inne. Han nikker og smiler lurt og går for å handle.

Lovlig marihuana er allerede en milliardindustri i USA.

Etter ti minutter kommer han tilbake med en fin papirpose med logoen til MedMen. Han viser meg hva han har kjøpt:

«Her har vi ti THC-drops med appelsinsmak, 7 gram ‘pot’ til deg for 60 dollar og 14 gram til meg for 100 dollar; jeg har rabatt, vet du. Her er to ferdigrullede jointer», sier han og tar fram den ene.

Jeg legger resten ned i posen igjen, vi deler jointen mens vi kjører hjemover. Det føles godt å cruise gjennom Evanston.
Utsalgsstedet drives av firmaet MedMen og har ifølge Jeff et like nøytralt interiør som eksteriør, uten et eneste bilde på veggene. En av kjedene som har solgt marihuana i delstaten Washington de siste årene, har innrømmet at Apple Stores har vært en inspirasjon for utformingen av butikkene: hvite vegger, glassmontre og uniformerte ekspeditører.

Medmen Butikk
Medmen Butikk

Skatteinntekter til lokalsamfunnet

MedMen ble etablert i California i 2010 og er USAs ledende kjede, med 32 butikker i byer som New York, San Fransisco, Los Angeles og Chicago og 1300 ansatte, ifølge selskapets årsrapport for 2019.

I tillegg til detaljsalg produserer det børsnoterte selskapet nå cannabisprodukter og 3marihuana ved fire store anlegg og har lisens til å drifte 12. Med Men er bare en av flere kjeder som selger marihuana i USA. I 2019 ble det solgt legal marihuana for 12,4 milliarder dollar, i 2025 regner man med et salg på 23 milliarder ifølge Consumer Goods & FMCG.

Lovlig marihuana er allerede en milliardindustri i USA. Bare i løpet av den første måneden etter legalisering i delstaten Illinois ble det solgt marihuana for om lag 40 millioner dollar, noe som gir et årsestimat på nærmere fem milliarder norske kroner, penger som nå vil bli beskattet. 25 prosent av delstatens skatteinntekter fra marihuanasalget vil bli øremerket R3-programmet Restore, Reinvest and Renew.

Marlboropakken
Marlboropakken

«The successful launch of this new industry is a historic development for our state that will benefit the very communities that have been disproportionately impacted by the failed war on drugs», opplyste IDFPR (Illinois’ departement for finansiell regulering) i rapporten.

Når dette skrives, er det 33 stater i USA som tillater medisinsk bruk av marihuana og 11 som også tillater fritidsbruk. Det er neppe lenge til Marlboro begynner å selge jointer: Designet på sigarettpakken har ligget klar siden 1970-tallet.

Nixon og jazzlegenden

Louis Armstrong var den første kjendisen som ble arrestert for å røyke marihuana, i Los Angeles i 1930. Da han var i Oslo i 1952, kom han med en koffert full av marihuana – marihuana og hasj ble ikke forbudt her til lands før i 1964. Da tolleren spurte ham hva han hadde i kofferten, svarte han: «Jungle grass!» I 1953, da Armstrong fløy hjem fra Japan, møtte han visepresident Richard Nixon på flyplassen. Nixon ble overrasket over å se trompetisten og utbrøt: «Satchmo! Hva gjør du her?» Armstrong forklarte at han skulle hjem etter en reise som Goodwill-ambassadør (for å promotere amerikansk demokrati under den kalde krigen) og nå var han på vei mot tollen. Nixon tok tak i Satchmos koffert og sa: «Ambassadører trenger ikke å gå gjennom tollen!» Jazzlegendens koffert, fylt med over en kilo marihuana, ble smuglet av den amerikanske visepresidenten. Senere informerte en kongressmann Nixon om uhellet etter å ha hørt historien fra omreisende musikere. En forskrekket Nixon utbrøt: «Røyker Louis marihuana?»

Krigen mot narkotika

For det afroamerikanske samfunnet har «The War on Drugs» uten tvil vært den mest ødeleggende, dysfunksjonelle sosialpolitikken siden slaveriet. Dette er ingen løsrevet påstand, men et opprop underskrevet av 600 forskjellige kirkesamfunn i USA. Det opprinnelige forbudet ble av Kongressen blant annet begrunnet med at «dette var et stoff som fikk hvite kvinner til å ligge med fargede menn».

Alkohol overgår alle andre stoffer i dødelighet og risiko  – både på det individuelle
plan og for samfunnet som helhet.

Marihuana ble en del av ungdomskulturen på 60-tallet. Nixons «War On Drugs» var også, eller først og fremst, et angrep på fredsbevegelsen og unge fargede. Under Nixons valgkampanje i 1968 var USA preget av mordene på Martin Luther King jr. og Robert Kennedy. En voksende fredsbevegelse og raseopptøyer fikk Nixon til å velge to fiender: antikrigens venstreside og svarte mennesker, ifølge hans tidligere innenrikspolitiske sjef John Ehrlichman.

«Vi visste at vi ikke kunne gjøre det ulovlig å være verken mot krigen eller svart, men ved å få publikum til å assosiere hippiene med marihuana og svarte med heroin kunne vi kriminalisere begge deler», sier Ehrlichman. «Vi kunne arrestere lederne deres. Vi kunne ha razziaer, bryte opp møtene deres og ødelegge dem natt etter natt på kveldsnyhetene. Visste vi at vi løy om stoffene? Det gjorde vi selvfølgelig.»

Marihuana. (pixabay)
Marihuana. (pixabay)

Marihuanadommer har også holdt fargede unna valglokalene, ettersom en narkotikadom gjør at man mister stemmeretten.

I et valgdistrikt i Alabama hadde færre enn halvparten av den mannlige befolkningen stemmerett ved valget i 2012, og sterke krefter jobber for å få tallet ytterligere ned. Marihuanapolitikken har hittil vært deres fortrukne verktøy.

I fjor sommer skrev Chicago Sun-Times at av 94 arresterte for marihuanabesittelse i byen var 76 svarte, 16 latinamerikanske og to hvite. Dette til tross for at bruken av marihuana i disse etniske gruppene har samme omfang.

Alkohol er det farligste rusmiddelet

De amerikanske myndighetene har motvillig innsett at narkotikapolitikken har vært feilslått, og det tenkes omsider nytt med hensyn til marihuana. Det er på tide at det tilbys alternativer til alkohol, og marihuana er et mildere rusmiddel, lyder det mest brukte argumentet. Tilhengere bruker statistikk og forskning i sin argumentasjon: I statene der marihuana er legalisert, har alkoholkonsumet gått ned, melder blant annet analytikere hos Cowen.

Hampfrø Til Å Spise
Hampfrø til til å spise. Foto: Pixabay

Ved bruk av en beregningsmetode til simulering og sammenligning av risiko og toksisitet (MOE – Margin of Exposure) viste tyske og kanadiske

forskere i 2015 det tidligere forsøk har antydet: Av alle stoffer – lovlige som ulovlige – er alkohol det farligste. Alkohol overgår alle andre stoffer i dødelighet og risiko – både på det individuelle plan og for samfunnet som helhet. Videre på listen følger heroin, kokain, nikotin og MDMA, mens cannabis havner nederst på tabellen for risiko ved daglig bruk. Konklusjonen er at samfunnet er bedre tjent med å prioritere skadene og konsekvensene ved bruk av legale midler som tobakk og alkohol.

Dagen før legaliseringen i Illinois ble 1100 innsatte løslatt og marihuanadommene deres strøket fra rullebladet. Flere av dem vil bli tilbudt å bruke sin ekspertise til å dyrke marihuana for staten. Det er store endringer på gang.

Hamp, cannabis og marihuana

Marihuana er tørkede blomster (og noe blader) fra cannabisplanten (Cannabis sativa ssp. Indica), en underart av hamp (Cannabis sativa), som er en av våre eldste kulturplanter.

Hamp ble dyrket som fiberkilde og mat 8000 år før vår tidsregning, i området som er dagens Tyrkia. Hamp produserer mer fiber enn bomull, dobbelt så mye biomasse som korn og fire ganger så mye papirmasse som trær per hektar.

Cannabisplantens underarter har varierende innhold av det psykoaktive stoffet THC (opptil 20 prosent), som gir ruseffekt. Industriell hamp gir ikke ruseffekt. Hamp må inneholde mindre enn 0,2 prosent THC for å klassifiseres som industrihamp, og av hampfibrene kan man blant annet lage tekstiler, seil, rep og byggematerialer, og olje kan utvinnes av frøene.

Industriell hamp kan brukes til å framstille tusenvis av forskjellige hamp-
produkter, fra komponenter til bil- og dataindustrien til hudpleieprodukter og kosttilskudd (hampfrø er en god kilde til protein og omega-3).

Flere designere har de siste årene vist interesse for hamptekstiler, og Adidas har for lengst lansert sin hampsko. Levi’s uttalte nylig at de vil produsere jeans av hamp.

Hampbasert «plast» er nedbrytbar og kunne spart oss for mange sorger om den bare hadde fått muligheten. Det er en særdeles anvendelig plante vi har med å gjøre, med røttene plantet også i vår egen vikingkultur. [Hampfrø ble funnet i en skinnpung i Osebergskipet, og man tror at hampfibre ble brukt til rep og seilduk. Vi minner også om at kong Kristian V av Danmark-Norge ga bøndene påbud om å dyrke hamp i 1683, red.anm.]

CBD (cannabidiol) er en av 400 kjemiske forbindelser i cannabisplanten. CBD-olje inneholder knapt sporbare mengder THC (under 1 prosent) og gir derfor ingen rus. Studier viser at CBD-olje kan hjelpe mot smertetilstander, kramper og angst, og mange helseentusiaster ønsker derfor at CBD-olje skal bli allment tilgjengelig. Det gjenstår mye forskning om hvordan marihuana kan brukes medisinsk.  Heldigvis er lovgivningen annerledes i Israel som har blitt verdensledende innen cannabisforskning som et resultat av USAs fortsatte blokade av medisinsk forskning av cannabis. Israel er ferd med å finne fram til en rekke medisiner for forskjellige lidelser basert på den mangfoldige cannabisarten.

USA har tradisjoner når det gjelder forbud. Alkoholforbudet i 1920–1933 la grunnlaget for mafiavirksomheten i USA. Da FN i 1961, under press fra USA, krevde et internasjonalt forbud mot marihuana, førte dette til et gedigent svart marked globalt. «The War On Drugs» har skapt karteller med større budsjetter enn nasjonalstater. Det ble forbudt å dyrke industriell hamp i USA i 1937, men med «The Farm Bill 2018» ble industriell hamp ført opp som et landbruksprodukt. Tidligere måtte USA importere industriell hamp fra Kina; i dag er det en av landets raskest voksende industrier. Hamp er på vei inn, bomull er på vei ut. I USA regner man med at det vil omsettes industriell hamp for 1,3 milliarder dollar innen 2022. Nå ser det ut til at de styrende, og også FN, er klare for å stake ut en ny vei framover når det gjelder illegale droger. Mye tyder på at legalisering og avkriminalisering er retningen det går i.

Abonnement kr 195 kvartal