Charleroi
Charleroi, The Land of 60 Mountains Regissør Guy-Marc Hinant

Byen som ble etterlatt i glemselens tåke


BYHISTORIER/BELGIA: Filmskaperen Guy-Marc Hinant vil redde hjembyens rykte ved å grave fram de glemte historiene som har vært gjemt i slagghaugene av byens minner.

Gray er fast filmkritiker i Ny Tid.
Email: carmengray@gmail.com
Publisert: 2019-11-02
Charleroi, The Land of 60 Mountains
Regisør: Guy-Marc Hinant
(Belgia)

Før staten Israel ble grunnlagt, etablerte Stalin en autonom jødisk provins lengst øst i Russland ved grensen til Kina. Administrasjonssenteret var byen Birobidjan som ligger langs den transsibirske jernbanen. Enhver illusjon om at sovjetlederen gjorde dette av altruistiske årsaker, forsvant da han initierte jødeforfølgelse i dette området – 2 år etter provinsen ble grunnlagt i 1934. I det poetiske og mangefasetterte dokumentarportrettet Birobidjan fra 2015 forsøkte den belgiske filmskaperen Guy-Marc Hinant, som har en følsom sans for steder i forfall, å finne koplingene mellom fortiden og nåtiden til denne enigmatiske jødiske bosetningen. Den nyeste dokumentaren hans, Charleroi, The Land of 60 Mountains, plukker opp tråden fra drømmen, som i dag er et fjernt minne, om det lovede hjemlandet.

En by med mange muligheter

Filmen er inspirert av historien til Benjamin Silberberg, som sammen med familien planla å emigrere til Birobidjan fra hjembyen Charleroi i 1934. Reisen fant aldri sted; de ble dratt inn i krigen og endte i stedet opp i Auschwitz. Den belgiske byen Charleroi, som også er regissørens hjemby, har vist seg å bli et slags omvendt paradis. Byen som før var et senter for sosialisme, var også en trygg havn for jøder som flyktet fra forfølgelse i førkrigstiden. Men byen tok en «uheldig vending» etter at den gjenoppsto etter den tyske okkupasjonen; flere fabrikker ble stengt, og korrupsjonen snek seg inn i ordførerens kontor.

I dag er Charleroi beryktet for å være byen fra helvete hvor ingen utenfra kan tenke seg å bo. Med finstilte antenner for bølgene av lengsel og anger som strømmer ut fra byen, gjenoppliver Hinant Charleroi som en by av muligheter og gir en fornyet innsikt i byens ureduserbare mangfoldighet. Dette gjør han ved å grave seg gjennom de endeløse trådene av minner og hendelser som har utspilt seg i byen det siste århundret, for å forhindre at byen forsvinner i glemselens tåke.

«There are two worlds: the one on top and the one below,» sier en fortellerstemme. Et rastløst og søkende kamera glir rundt i Charleroi. Byens forlatte industriområder og slagghauger fra kull- og stålindustriens storhetstid er visuelle konsekvenser av den høye arbeidsledigheten og dystre stemningen som råder i byen. Stemningen er ladet. Kamerablikket beveger seg ofte i skumringen eller mørket, som et gjenferd på søken etter spor fra fortiden det kan …

Abonnement kr 195/kvartal

Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?