Byen etterlatt i glemselens tåke

Filmskaperen Guy-Marc Hinant vil redde hjembyens rykte ved å grave fram de glemte historiene som har vært gjemt i slagghaugene av byens minner.

Carmen Gray
Gray er fast filmkritiker i Ny Tid.
Email: carmengray@gmail.com
Publisert: 02.01.2019
Charleroi, The Land of 60 Mountains

Guy-Marc Hinant ( Belgia)

Før staten Israel ble grunnlagt, etablerte Stalin en autonom jødisk provins lengst øst i Russland ved grensen til Kina. Administrasjonssenteret var byen Birobidjan som ligger langs den transsibirske jernbanen. Enhver illusjon om at sovjetlederen gjorde dette av altruistiske årsaker, forsvant da han initierte jødeforfølgelse i dette området – 2 år etter provinsen ble grunnlagt i 1934. I det poetiske og mangefasetterte dokumentarportrettet Birobidjan fra 2015 forsøkte den belgiske filmskaperen Guy-Marc Hinant, som har en følsom sans for steder i forfall, å finne koplingene mellom fortiden og nåtiden til denne enigmatiske jødiske bosetningen. Den nyeste dokumentaren hans, Charleroi, The Land of 60 Mountains, plukker opp tråden fra drømmen, som i dag er et fjernt minne, om det lovede hjemlandet.

En by med mange muligheter

Filmen er inspirert av historien til Benjamin Silberberg, som sammen med familien planla å emigrere til Birobidjan fra hjembyen Charleroi i 1934. Reisen fant aldri sted; de ble dratt inn i krigen og endte i stedet opp i Auschwitz. Den belgiske byen Charleroi, som også er regissørens hjemby, har vist seg å bli et slags omvendt paradis. Byen som før var et senter for sosialisme, var også en trygg havn for jøder som flyktet fra forfølgelse i førkrigstiden. Men byen tok en «uheldig vending» etter at den gjenoppsto etter den tyske okkupasjonen; flere fabrikker ble stengt, og korrupsjonen snek seg inn i ordførerens kontor. I dag er Charleroi beryktet for å være byen fra helvete hvor ingen utenfra kan tenke seg å bo. Med finstilte antenner for bølgene av lengsel og anger som strømmer ut fra byen, gjenoppliver Hinant Charleroi som en by av muligheter og gir en fornyet innsikt i byens ureduserbare mangfoldighet. Dette gjør han ved å grave seg gjennom de endeløse trådene av minner og hendelser som har utspilt seg i byen det siste århundret, for å forhindre at byen forsvinner i glemselens tåke.«There are two worlds: the one on top and the one below,» sier en fortellerstemme.

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve
[wpdevart_facebook_comment curent_url="https://www.nytid.no/byen-etterlatt-i-glemselens-take/" order_type="social" title_text="Kommentarer" title_text_color="#000000" title_text_font_size="22" title_text_font_famely="monospace" title_text_position="left" width="100%" bg_color="#d4d4d4" animation_effect="random" count_of_comments="3" ]

Gi et svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.