Business i bistanden!

Vi trenger økt markedstenkning i bistandspolitikken for å respektere mottagerne bedre.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[forretninger] Den senere tids debatt i Norge om utvikling, bistand og fattigdomsbekjempelse preges ofte av en «oss og dem»-tankegang. Og da mener jeg ikke «oss rike» mot «de fattige», men business versus bistand. Istedenfor en slik brannmur bør vi se hva business og bistand kan lære av hverandre.

Bedrifter kan nemlig på en innovativ og ansvarlig måte levere produkter og tjenester til verdens fattige, og på denne måten bidra til utvikling. Å realisere disse mulighetene krever blant annet markedskunnskap, forståelse for prissignaler og respekt for konsumentmakten. For organisasjoner og politikere som driver med bistand, er dette viktig kunnskap. Bistandsverden kan lære følgende fire punkter fra businessverden:

Markedsforståelse: Bedrifter trenger forståelse for behov og begrensninger hos kundene i «bunnen av pyramiden». Leverer man feil produkter og tjenester, uteblir både fortjenesten og bidraget til utvikling. Disse behovene er annerledes enn hjemme og ofte såkalt «kontra-intuitive». For eksempel har vi levd i troen at det holder å sende avdankede mobiltelefoner til fattige land, når realiteten er at bonden i India heller vil bruke internett til å sjekke soyaprisen før han forhandler med kjøperen sin. Også innen bistanden bør vi bruke markedsforståelse for å finne løsninger på de utfordringene som mottakerne selv oppfatter som de mest prekære.

Prissignaler: Bedrifter er avhengige av prissignaler – pris sier noe om den verdien et produkt oppfattes å ha i markedet. Også i bunnen av pyramiden er dette viktig. Bønder i Guatemala betaler en pris for lesebriller som gjør at de kan se og fjerne uhumskheter fra markene sine og dermed ha en inntekt. Viljen og evnen til å betale, gir et signal om at produktet fyller en viktig funksjon. Vi bør se på hvordan bruk av slike signaler kan være et av flere instrumenter for å styre bistand dit den trengs.

Makt: Konsumenter er i stor grad aktive beslutningstakere. Bedrifter i bunnen av pyramiden er også avhengige av kunder med kunnskap og krav. Den australske banken ANZ utviklet mobile bankløsninger på Fiji. De begynte med å spørre befolkningen hva de ville ha – det var her beslutningsmakten skulle ligge. De fortsatte med et samarbeid med FNs utviklingsprogram (UNDP) for å utdanne befolkningen til å bli bevisste, krevende brukere av banktjenester. En filosofi som sier at makten og beslutningene ligger hos brukerne, vil kunne bidra til mer effektiv bistand.

Dette betyr selvsagt ikke at den usynlige hånden er løsningen på fattigdom, ei heller at markedstenkning automatisk gir bedre bistand. Men ved å bruke markedssignaler og oppfatte mottakere av bistand som bevisste beslutningstakere, kan vi bidra til mindre avhengighet, mer respekt og bedre resultater. Vi skal ikke løfte opp de fattige, men ved bruk av innovativ business og bistand bidra til at de finner sin egen vei.

---
DEL