Bush og hans gode hjelpere

Vi vet for lite om hva norske styrker i Irak har foretatt seg, mener Amnesty.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Problemet med den norske deltakelsen i Bushs krig Afghanistan er at vi vet for lite om hva norske styrker har gjort, om de på noen måte har bidratt til overgrep som vi vet at amerikanske soldater har begått. Norske myndigheter har signalisert en godtroendehet overfor USA og har ikke vært klare nok i sin kritikk selv når Bush har innrømmet menneskerettighetsbrudd, sier generalsekretær i Amnesty International Norge, John Peder Egenæs. 20. januar 2009 flytter George W. Bush ut av Det hvite hus, men de to krigene han startet i løpet av de snart åtte årene han har sittet ved makten, lever videre.

Tjener på våpensalg

I disse krigene har også Norge vært med. Ikke bare har norske soldater og kampfly deltatt i den amerikanskledede Operation Enduring Freedom i Afghanistan, men norske soldater har også tjenestegjort under okkupasjonsmakten Storbritannia i Irak og irakisk politi har vært på kurs i Norge i regi av Politidirektoratet og UD.

Men det stopper ikke der. Norske selskaper har også tjent på eller hjulpet til i den amerikanskledede krigen mot terror. I 2007 satte Norge rekord, aldri tidligere har landet solgt flere tanks, eller mer våpen og ammunisjon. Siden invasjonen i Afghanistan i 2001 har den totale norske eksporten av militærutstyr økt fra 952 millioner i 2001 til 2,16 milliarder i fjor, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. I samme periode har også våpeneksporten til USA – som har kjempet i to kriger – økt betraktelig. I 2007 utgjorde våpeneksporten til USA 43 prosent av norsk eksport av militærutstyr.

I juli i fjor signerte den delvis statseide forsvarsgiganten Kongsberg Defence & Aerospace en kontrakt på åtte milliarder med det amerikanske forsvaret om salg blant annet av det avanserte våpentårnet Protector RWS. Det fjernstyrte våpentårnet gjør at soldatene kan sitte beskyttet nede i pansrede kjøretøyer og fjernstyre mitraljøser og missiler med datamaskin og videosikte. 3000 Protector-tårn kjører i dag rundt i verden, blant annet i Irak og Afghanistan, og i løpet av de nærmeste årene vil USA kjøpe 6500 til.

– Norsk våpenindustri har gått så det suser i kampen mot terror. Det er på grunn av Irak-krigen at Kongsberg Defence & Aerospace har håvet i land denne milliardkontrakten, hevder journalist Erling Borgen som i sine dokumentarfilmer har gjort en kritisk gjennomgang av norsk våpenindustri og hvordan norske våpen har deltatt i krigene i Irak og Afghanistan. Dette skjer til tross for at Norge har et Stortingsvedtak fra 1959 som sier at Norge ikke kan selge våpen til land i krig, der krig truer eller der det er borgerkrig. Årsaken til at norske våpen likevel havner i krigsområder er at det er gjort unntak for Nato-allierte som 80 prosent av den norske våpeneksporten går til. Borgen mener lovgivningen er overmoden for endring.

– Da vedtaket ble fattet, var verden en helt annen. Nå er det for det meste våre allierte som er i krig, så bør ikke våpenlovgivningen dermed endres?

Også Amnesty mener at det bør være klare regler som forbyr salg av våpen til krigførende land. Går en Nato-alliert til ulovlig invasjon, slik som i Irak, mener generalsekretær John Peder Egenæs at norske myndigheter bør nekte å selge de allierte våpen.

– Når til og med USA krever en sluttbrukererklæring for å se hvor deres våpen ender opp, bør det ikke være umulig for norske myndigheter heller. En slik erklæring kunne gjort slutt på salg av våpen til land i krig, mener Egenæs.

Norge krever sluttbrukererklæring av land vi eksporterer våpen til, men dette gjelder ikke Nato-land.

Kritisk til kritikken

– På hvilke andre måter har norske økonomiske interesser tjent på krigen mot terror?

– Aker Kværner, som i dag heter Aker Solutions, har bidratt til bygging på den omstridte amerikanske fangeleiren Guantánamo på Cuba. De drev vedlikehold og mye tyder også på at de bisto med fylling av drivstoff til de omstridte fangeflyene. Det ble avslørt tortur og andre brudd på menneskerettighetene på basen før Aker Kværner trakk seg ut, så jeg mener at selskapet har brutt norsk lov, sier Egenæs. Aker Kværners datterselskap Kværner Process Services Inc. var fra 1993 engasjert i drift og vedlikehold av bygningsmasse og infrastruktur på Guantánamo. Selskapet trakk seg ut i 2005. Etter flere medieoppslag om at Aker Kværners datterselskap blant annet hadde bygget fangebur i den amerikanske fangeleiren og vedlikeholdt cellene, anmeldte SVs bystyrerepresentant Ivar Johansen i 2006 Aker Kværner ASA for medvirkning til tortur og menneskerettighetsbrudd. Amnesty støttet anmeldelsen. For ett år siden henla Riksadvokaten saken med begrunnelsen at selskapet ikke har hatt tilstrekkelig kontrollmulighet overfor datterselskapet.

– Det er oppsiktsvekkende at regjeringen fordømmer aktiviteten på Guantánamo, men samtidig ikke sier et pip om at norske selskaper, som de senere har kjøpt seg inn i, er aktive der. Vi har også spurt Statoil og andre selskaper om å mene noe om dette, men de viser kun til at de har gode rutiner for samfunnsansvar, sier Egenæs.

I kjølvannet av denne og andre saker har Amnesty stilt spørsmål ved om norsk lovverk er godt nok og har derfor jobbet for at norske bedrifters medvirkningsansvar til menneskerettighetsbrudd skal bli ilagt vekt i stortingsmeldingen om bedrifters samfunnsansvar som skal legges fram før utgangen av 2008. Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen understreker på vegne av regjeringen at Norge tar sterkt avstand fra fangebehandlingen på Guantánamo, og sier det er viktig for dem at bedrifter de har et eierskapsforhold til, følger etiske retningslinjer.

– Men verken forsvaret eller forsvarsdepartementet var involvert da Aker Kværner opererte på Guantánamo, sier hun.

Egenæs mener generelt at norske regjeringer burde vært mer kritiske til menneskerettighetsbrudd i forbindelse med krigen mot terror. For eksempel har myndighetene vært for passive med å forsikre seg om at CIA-flyene som har landet i Norge, ikke ble brukt til å transportere fanger. Ved ikke å stille flere spørsmål har Norge bidratt til USAs menneskerettighetsbrudd i krigen mot terror, mener Egenæs.

Siden 2001 har USA fraktet terrormistenkte fanger mellom Guantánamo-basen på Cuba og fengsler i land som Polen, Romania, Irak og Afghanistan. På veien har de passert europeisk luftrom og landet på europeiske flyplasser. I 2005 avdekket blant annet Ny Tid at CIA-flyene har vært i norsk luftrom og landet på norske flyplasser. Storbritannia har på vegne av EU krevd svar, og Danmark gransker saken.

– Hadde Norge undersøkt mer aktivt, hadde det gjort det vanskeligere for USA å frakte disse fangene, sier Egenæs.

– Burde regjeringen undersøkt denne saken grundigere?

– Jeg har ingen indikasjoner på at det har vært CIA-fly med fangetransporter som har landet på norske flyplasser ellers som har flydd over norsk territorium, svarer forsvarsministeren.

Les mer i ukas utgave av Ny Tid

---
DEL