Burmeser drept for sin idealisme (intervju)

Ny Tid møtte advokaten som sannsynligvis ble for farlig for Myanmars gamle militære: Nylig ble han drept for å ha kjempet side om side med Aung San Suu Kyi for det nye demokratiet.

Ansvarlig redaktør i Ny Tid
Email: truls@nytid.no
Publisert: 16.02.2017

Han ble skutt mens han sto i taxikøen med barnebarnet sitt i armene. På kloss hold, med en kule i bakhodet. Den burmesiske advokatens navn er U Ko Ni. Drept den 29. januar av leiemorderen Kyi Lin. Frem til da var han Myanmars leder Aung San Suu Kyis fremstående advokat, og ansett som en reformator av den gamle grunnloven.

Ifølge redaktør Aung Zaw i den uavhengige avisen Irrawadi er bakmennene ennå ikke tatt. Suu Kyi har heller ikke uttalt seg offentlig om dette, ifølge avisen. Men presidentkontorets offisielle uttalelse er at dette må ha vært en politisk handling for å destabilisere landet. U Ko Ni hadde nettopp arbeidet med å skrive en ny grunnlov for å erstatte den som er laget av militæret.

Kvasi-føderalisme. Vi spoler ett år tilbake i tid, da Ny Tid møtte U Ko Ni til en lengre samtale om mulighetene for landets nye regjering under Suu Kyi. Vi besøker ham på hans hjemlige advokatkontor i Yangons sentrum. Vi spør ham om lovene – som ifølge ryktene ikke anvendes, selv om de eksisterer. «Storparten av myndighetene benytter lovene til å skape trøbbel for folk ved å straffe dem, fremfor å utvikle folkets muligheter,» svarer U Ko Ni. «Lovene burde heller beskytte folks rettigheter.» Han beskriver hvordan militæret via den gamle grunnloven fremdeles har makten. Militæret velger de viktigste ministerpostene, forteller U Ko Ni. «Vi må først endre den juridiske situasjonen, deretter kan vi endre den administrative. I dag er administrasjonen styrt av innenriksministeren, som er valgt av de militære fremfor presidenten.» Innenriksministeren styrer alt administrativt og hele politistyrken. Dessuten utnevnes forsvarsministeren og ministeren for grensespørsmål av militærsjefen.

Siden Myanmar formelt er et føderalt system av stater, spør vi U Ko Ni om disse regionene av forskjellige etniske grupper har selvstendighet. «Vi har hele 14 regjeringer, 14 parlamenter og 14 forskjellige høyesterett,» sier han. «Men alt dette er bare til skue – siden hele landet er regjert av innenriksdepartementet. Så vi har dessverre en kvasi-føderalisme. Den enkelte stat og etniske grupper kan velge sin leder, sin regjering og sitt parlament lokalt, men de gis ingen makt av den sentrale regjeringen. Vi burde innføre et reelt demokratisk system med selvbestemmelse til regionenes …

Abonnement halvår kr 450

Kjære leser. Du har lest over 6 artikler denne måneden. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.