Burlesk og krigshistorisk fra Balkan

Balkan New Film Festival kommer snart til Oslo og Bergen. På programmet står både viltre komedier og alvorstunge krigsdramaer.

Aleksander Huser
Huser er fast filmkritiker i Ny Tid.

Filmer fra Balkan settes ikke ofte opp på norske kinoer, også sett i forhold til en del andre østeuropeiske land. Gjennom den omreisende festivalen Balkan New Film Festival (BaNeFF) har man likevel mulighet til å få sett et utvalg ny film fra disse landene. Festivalen har base i Sverige og presenterer seg som den største festivalen for balkansk film utenfor selve regionen.

I år gjester BaNeFF cinematekene i Oslo og Bergen for fjerde gang, med henholdsvis seks og fem spillefilmer som ikke er vist i Norge tidligere. Vi har sett nærmere på noen av disse titlene, som spenner fra burleske komedier til historiske krigsdramaer.

Komedie om togdød. Den mørke komedien Train Driver`s Diary var Serbias Oscar-kandidat i 2016. Filmen tar utgangspunkt i at enhver togfører i løpet av sitt yrkesliv vil oppleve at mellom 20 og 30 mennesker dør i møte med toget han eller hun fører, enten i form av selvmord eller ulykker. Hvorvidt disse tallene er helt korrekte forblir uvisst, da regissør og manusforfatter Milos Radovics film ikke akkurat sverger til realismen – hverken i form eller fortelling.

Isteden har Train Driver’s Diary en leken og utpreget burlesk tone, som på effektivt vis etableres da togføreren Ilija i filmens anslag krasjer med en bil med et komplett sigøynerorkester – som alle omkommer i kollisjonen. Den aldrende protagonisten har funnet sine metoder for å hanskes med den konstante skyldfølelsen slike hendelser medfører. Senere i filmen møter han barnehjemsgutt som ønsker bli påkjørt av toget hans – men isteden tar Ilija ham inn som fosterbarn. Når gutten etter hvert blir gammel nok til å velge sin egen yrkesvei, bestemmer han seg for å gå i samme spor (!) som sin fosterfar, til sistnevntes hardnakkede protester.


Kledelige kontraster. Filmen gir visse assosiasjoner til Emir Kusturicas Under jorden fra 1995, med sin sprudlende sjarm og sine fantasifulle og tidvis groteske innslag. Fotograf Dusan Joksimovic har i tillegg valgt en varm og fargerik palett for bildene. Til sammen gir disse elementene Train Driver’s Diary et filmatisk uttrykk som står i kledelig kontrast til det morbide innholdet.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here