Bryter tausheten om den libanesiske borgerkrigen

KRIGEN I LIBANON: About a War viser hvordan historieforståelse kan bidra til forsoning og framgang i et samfunn hvor det fortsatt er tabu å snakke om fortiden.
Andrew Kroglund
Kroglund er kritiker og skribent.
Email: andrewkroglund@gmail.com
Publisert: 02.06.2019

Libanons hovedstad Beirut lever fortsatt på visse måter opp til sitt rykte som Midtøstens Paris. Gatekafeer, motebevisste ungdommer, spennende mattradisjoner og mange kulturtilbud tiltrekker turister fra hele verden. Men bakenfor det hele ligger en smerte og en blodig fortid det sjelden snakkes om. Dokumentarfilmen About a War gir oss et unikt innblikk i denne byens og dette landets nære historie og karakter. Det er et sterkt portrett av tre krigere, en nasjon, rettvishet og håp.

Hva gjør at noen mennesker tar til våpen og går i krig? Og hva skjer med dem når krigen er over? spør regissørene i denne filmen.

Det har blitt estimert at den libanesiske borgerkrigen, som pågikk mellom 1975 og 1990, krevde 170 000 liv, mens mer enn 1 million mennesker ble flyktninger. Fortsatt regnes 17 000 personer som savnet. Det var like før krigen rev dette lille, livlige landet i filler, noe også mange nordmenn er godt kjent med. Norske fredsbevarende styrker var utplassert i Sør-Libanon mellom 1978 og 1998.

Ett land, mange kulturer

Libanon er et resultat av kolonialismens og senere imperialismens glade dager, først under ottomansk herredømme og siden under franskmennene. Nabolandet Syria har alltid ment at landet tilhørte dem, men i 1946 ble Libanon en selvstendig stat, med ulike folkegrupper, som drusere, kristne maronitter, sjiaer og sunnier. Den skjøre balansen mellom kristne og muslimske grupper førte til væpnede konfrontasjoner i 1975 som endte i full borgerkrig.

Den store palestinske flyktningbefolkningen som hadde strømmet til Libanon fra 1948 og utover, tok del i krigen gjennom egne geriljagrupper. Dette førte etter hvert til intervensjoner fra både Israel og Syria og endte blant annet med massakrene i flyktningleirene Sabra og Shatila i 1982.

Krigen er et vedvarende sår i den libanesiske sjelen.

Den såkalte Taif-avtalen fra 1990 signaliserte slutten på krigen, og de krigførende partene ble integrert inn i et sinnrikt styringssystem. Alle religiøse grupperinger fikk sine posisjoner og sin «maktbrøk» å forholde seg til. Et amnesti ble innført, og mange av geriljasoldatene gled inn i samfunnet igjen, men uten noen form for oppfølging.

I dag er Libanon fortsatt et dypt delt samfunn. I tillegg er det stor grad av utenlandsk innblanding i indre anliggender. Nye militsgrupper har vokst fram, som Hizbollah, med sine nære bånd til regimene i henholdsvis Syria og Iran. I tillegg bor det nå over en million syriske flykninger i landet.

Et viktig bidrag til moderne historieskrivning

Krigen er et vedvarende sår i den libanesiske sjelen. Denne filmen er derfor viktig, både som et tidsbilde og som en refleksjon. Intervjuer med akademikere underveis gir oss nødvendig historisk kontekst.

Filmmakerne Daniele Rugo og Abi Weaver har brukt tre år på kontinuerlig pendling mellom London og Beirut, der de har sanket vitnesbyrd fra ofre, bistandsorganisasjoner og eks-krigere.

About a War
Regissører Daniele Rugo og Abi Weaver

Filmen er en kontinuerlig samtale og selvrefleksjon med fokus på tre aktører fra borgerkrigen: Etterretningsoffiseren Assad tilhørte den høyreorienterte kristne militsen, Ahed er en palestinsk flyktning og geriljakriger, mens Nassim er kommunist, kommandant og kriger.

Vi får raskt et innblikk i den personlige motivasjonen hos hver enkelt. De tror blindt på sin gruppe, på sin unike historie, og at det de gjør, er til Libanons beste. Det hele blandes med panarabiske strømninger, særegne palestinske behov og en egen libanesisk identitet.

Nassim, den tidligere kommunistkrigeren, sier: «Det var som om krigen bare kom til meg. Jeg følte at dette var min mulighet til å endre på ting. En mulighet til å unnslippe evig streben bort fra problemer og derved få bukt med den evige følelsen av nederlag.»

About a War får svært godt fram den personlige motivasjonen de tre krigerne en gang hadde. I dag er de traumatisert. Deres opprinnelige syn på «den andre» har endret seg. De ser ingen glede i krig, bare ødeleggelse.

I dag er alle tre eks-krigerne engasjert i ulike former for sosiale sivilsamfunnsprosjekt. De jobber blant annet med unge mennesker for å advare dem mot ensidig negative oppfatninger av andre. Filmen blir derfor et viktig bidrag til moderne historieskrivning i et land som har kastet et taushetens slør over det som skjedde. De ser selv at historien er langt mer kompleks enn det de selv forsto i sine yngre dager. Det er denne forståelsen som har blitt deres «frelse».

Vanskelig å forsone seg med fortiden

About a War er en fin «oppfølger» til en av fjorårets mest interessante filmer, den libanesiske filmen Fornærmelsen. Den ble første vist under Arabiske Filmdager i Oslo og senere satt opp på regulær kino.

Regissør Ziad Doueiri laget en kruttsterk film som tar utgangspunkt i en liten krangel mellom to menn på gaten i Beirut, en konflikt som etter hvert blir noe hele Libanon forholder seg til. Filmen ga et følelsesmessig og kunstnerisk innblikk i det betente forholdet mellom ulike kulturer og ble Oscar-nominert for beste fremmedspråklige film.

About a War
Regissører Daniele Rugo og Abi Weaver

Fornærmelsen er en fiksjonsfilm som viser hvor vanskelig det er å forsone seg med fortiden, i et samfunn der gamle sår ennå ikke har grodd. Vi følger figuren Tony Hanna, en stolt kristen libaneser med et agg overfor palestinere, og palestineren Yasser Salameh, og snart havner de to i en situasjon som eskalerer. Og mens filmen går sin gang, forstår vi etter hvert at det er fortidens sår og traumer det handler om. Det som det aldri blir snakket om.

Fortiden er fortsatt kontroversiell i Libanon. Da den Paris-baserte Doueiri dro til sitt hjemland for å feire premieren, ble han fengslet på flyplassen i Beirut. Han ble anklaget for unasjonal opptreden ved å ha filmet i Israel. Noen ville stille ham for retten for forræderi. Flere mente at filmen hans i seg selv var en fornærmelse.

Fornærmelsen var en fiksjonsfilm. Den viste oss hvordan banale detaljer kan holde liv i en vedvarende tragedie. About a War er derimot basert på fakta. Det er enda sterkere. Filmen viser oss hvordan selvinnsikt og hangen til å forstå seg selv og historien kan bidra til forsoning og framgang. Kanskje den kan bistå det libanesiske folket til å få økt selvinnsikt og mer åpenhet rundt krigen?

Film er et sterkt medium. Noen ganger kan det være det reneste sannhetsserum.

Filmens hjemmeside.

Kommentarer