Bryter tausheten om den libanesiske borgerkrigen

KRIGEN I LIBANON: About a War viser hvordan historieforståelse kan bidra til forsoning og framgang i et samfunn hvor det fortsatt er tabu å snakke om fortiden.

Andrew Kroglund
Kroglund er kritiker og skribent.
Email: andrewkroglund@gmail.com
Publisert: 02.06.2019
About a War

Daniele Rugo Abi Weaver ()

Libanons hovedstad Beirut leverfortsatt på visse måter opp til sitt rykte som Midtøstens Paris. Gatekafeer,motebevisste ungdommer, spennende mattradisjoner og mange kulturtilbudtiltrekker turister fra hele verden. Men bakenfor det hele ligger en smerte ogen blodig fortid det sjelden snakkes om. Dokumentarfilmen About a War gir oss etunikt innblikk i denne byens og dette landets nære historie og karakter. Det eret sterkt portrett av tre krigere, en nasjon, rettvishet og håp.

Hva gjør at noen mennesker tar til våpen og går i krig? Og hva skjer med dem når krigen er over? spør regissørene i denne filmen.

https://vimeo.com/298428877

Det har blitt estimert at den libanesiske borgerkrigen, som pågikk mellom 1975 og 1990, krevde 170 000 liv, mens mer enn 1 million mennesker ble flyktninger. Fortsatt regnes 17 000 personer som savnet. Det var like før krigen rev dette lille, livlige landet i filler, noe også mange nordmenn er godt kjent med. Norske fredsbevarende styrker var utplassert i Sør-Libanon mellom 1978 og 1998.

Ett land, mange kulturer

Libanon er et resultat av kolonialismens og senere imperialismens glade dager, først under ottomansk herredømme og siden under franskmennene. Nabolandet Syria har alltid ment at landet tilhørte dem, men i 1946 ble Libanon en selvstendig stat, med ulike folkegrupper, som drusere, kristne maronitter, sjiaer og sunnier. Den skjøre balansen mellom kristne og muslimske grupper førte til væpnede konfrontasjoner i 1975 som endte i full borgerkrig.

Den store palestinske flyktningbefolkningen som hadde strømmet til Libanon fra 1948 og utover, tok del i krigen gjennom egne geriljagrupper. Dette førte etter hvert til intervensjoner fra både Israel og Syria og endte blant annet med massakrene i flyktningleirene Sabra og Shatila i 1982.

Krigen er et vedvarende sår i den libanesiske sjelen.

Den såkalte Taif-avtalen fra 1990signaliserte slutten på krigen, og de krigførende partene ble integrert inn iet sinnrikt styringssystem. Alle religiøse grupperinger fikk sine posisjoner ogsin «maktbrøk» å forholde seg til. Et amnesti ble innført, og mange avgeriljasoldatene gled inn i samfunnet igjen, men uten noen form for oppfølging.

I dag er Libanon fortsatt et dypt deltsamfunn. I tillegg er det stor grad av utenlandsk innblanding i indreanliggender. Nye militsgrupper har vokst fram, som Hizbollah, med sine nærebånd til regimene i henholdsvis Syria og Iran. I tillegg bor det nå over en
… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)
Gratis prøve
Kommentarer