Brutte løfter

Den rødgrønne regjeringen burde gått til valg på et annet slagord: Flere folk på trygd!

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[8. september 2006] Regjeringens budskap på pressekonferansen tirsdag 5. september vil gå inn i historien som et av de største løftebruddene noen norsk regjering har kommet med. Det er to år siden Jens Stoltenberg kalte Bondevik-regjeringen «næringsfiendtlig» fordi de ville gi en større del av regningen for sykefravær til arbeidsgiverne. Ap-lederen krevde den gang garanti for at det ikke ville bli endringer i sykelønnsordningen. Nå vil statsminister Jens Stoltenberg lempe en dobbelt så stor andel av regningen over på arbeidsgiverne som det KrF gjorde.

Planen for et mer inkluderende arbeidsliv (IA) favner alle partene i arbeidslivet og søker å oppfylle tre prisverdige mål: Å få ned sykefraværet, inkludere funksjonshemmede og gjøre det lettere for eldre å stå i arbeid. Intensjonene er gode, men når vi nå er to av 16 kvartaler inn i den nye avtaleperioden, har fraværet gått ned bare 2,5 av de 20 prosentene som målet er. NHOs Finn Bergesen tror det ambisiøse målet vil nås i tide. Regjeringen erklærer at det er åpenbart umulig og at dette er bakgrunnen for å tvinge gjennom de dramatiske endringene i sykelønnsordningen. Derfor bryter de AI-avtalens krystallklare krav om drøftinger med partene før eventuelle endringer bestemmes.

Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen sikrer sitt ettermæle som regjeringens mest upopulære politiker når han innrømmer at kutt i sykelønnsordningen er en måte å få penger til andre formål i statsbudsjettet på. Pengene kan og vil brukes til andre formål – 2,5 milliarder neste år, 4-5 milliarder hvert av de siste åra i stortingsperioden. Fraværet vil sikkert synke på statistikken. Aleneforeldre, funksjonshemmede og gravide kvinner vil være en større belastning for arbeidsgiver enn de er i dag. Enhver småsyk arbeidstaker med tilbakevendende sykmeldinger vil være et kontinuerlig pengesluk for arbeidsgivere. Derfor vil det for arbeidsgivere være både viktigere og lettere å presse arbeidstakere ut av jobben tidligere enn i dag – om de i det hele tatt tør å ta sjansen på å ansette slike risikogrupper.

Men statistikken vil lyve. For der fraværet går ned, går arbeidstakerne ut av yrkeslivet. Regjeringen får mer penger å rutte med på budsjettet – og vil virke overrasket når de får regnskapet. Der vil antall trygdede stige jevnt og trutt, i galopperende takt med det synkende sykefraværet. Resultatet blir ikke mer penger til staten, men et mindre inkluderende arbeidsliv. Er ikke statsministeren sosialøkonom?

---
DEL

Legg igjen et svar