Brutte løfter

Den rødgrønne regjeringen burde gått til valg på et annet slagord: Flere folk på trygd!

Ny Tid
[8. september 2006] Regjeringens budskap på pressekonferansen tirsdag 5. september vil gå inn i historien som et av de største løftebruddene noen norsk regjering har kommet med. Det er to år siden Jens Stoltenberg kalte Bondevik-regjeringen «næringsfiendtlig» fordi de ville gi en større del av regningen for sykefravær til arbeidsgiverne. Ap-lederen krevde den gang garanti for at det ikke ville bli endringer i sykelønnsordningen. Nå vil statsminister Jens Stoltenberg lempe en dobbelt så stor andel av regningen over på arbeidsgiverne som det KrF gjorde.

Planen for et mer inkluderende arbeidsliv (IA) favner alle partene i arbeidslivet og søker å oppfylle tre prisverdige mål: Å få ned sykefraværet, inkludere funksjonshemmede og gjøre det lettere for eldre å stå i arbeid. Intensjonene er gode, men når vi nå er to av 16 kvartaler inn i den nye avtaleperioden, har fraværet gått ned bare 2,5 av de 20 prosentene som målet er. NHOs Finn Bergesen tror det ambisiøse målet vil nås i tide. Regjeringen erklærer at det er åpenbart umulig og at dette er bakgrunnen for å tvinge gjennom de dramatiske endringene i sykelønnsordningen. Derfor bryter de AI-avtalens krystallklare krav om drøftinger med partene før eventuelle endringer bestemmes.

Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen sikrer sitt ettermæle som regjeringens mest upopulære politiker når han innrømmer at kutt i sykelønnsordningen er en måte å få penger til andre formål i statsbudsjettet på. Pengene kan og vil brukes til andre formål – 2,5 milliarder neste år, 4-5 milliarder hvert av de siste åra i stortingsperioden. Fraværet vil sikkert synke på statistikken. Aleneforeldre, funksjonshemmede og gravide kvinner vil være en større belastning for arbeidsgiver enn de er i dag. Enhver småsyk arbeidstaker med tilbakevendende sykmeldinger vil være et kontinuerlig pengesluk for arbeidsgivere. Derfor vil det for arbeidsgivere være både viktigere og lettere å presse arbeidstakere ut av jobben tidligere enn i dag – om de i det hele tatt tør å ta sjansen på å ansette slike risikogrupper.

Men statistikken vil lyve. For der fraværet går ned, går arbeidstakerne ut av yrkeslivet. Regjeringen får mer penger å rutte med på budsjettet – og vil virke overrasket når de får regnskapet. Der vil antall trygdede stige jevnt og trutt, i galopperende takt med det synkende sykefraværet. Resultatet blir ikke mer penger til staten, men et mindre inkluderende arbeidsliv. Er ikke statsministeren sosialøkonom?

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.