Bruker markedskreftene for å vinne

Transportarbeiderne og Per Østvold har lært seg markedets lover – og bruker dem aktivt i kampen for faglige rettigheter.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Selv Coop-kjeden er nok litt rystet over vår brutalitet, eller kynisme – eller la meg si, hva vi er villige til å gjøre, sier Per Østvold, leder i Norsk Transportarbeiderforbund (NTF). Fagforeningslederen som nok en gang har tatt sine medlemmer ut i streik, har i årevis gått i front for å revitalisere arbeiderbevegelsens kampmidler.

Og når Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) roper opp om at transportarbeidernes streikeuttak er konkurransevridende, gir Per Østvold dem helt rett: – Hvis denne streiken varer en uke til eller to, lærer hele det norske folk å handle på Coop, sier Østvold. De Coop-ansatte er organisert i Handel og Kontor, og ikke i NTF eller i de to YS-forbundene som også er med på streiken, Prifo og Yrkestransportforbundet (YTF). Derfor bugner Mega, Prix og de andre samvirkelagsbutikkene av varer.

Samme mynt

«Ideen» om å bruke markedets lov mot arbeidsgiverne kom etter at transportarbeiderne led nederlag i konflikten i 1998. Høyesterett slo fast at NTF ikke kunne hindre streikerammede bedrifter i å benytte transportører som ikke var i streik, og NTF ble dømt til å betale erstatning til bedriftene de hadde blokkert. Høyesterett mente at på samme måte som en kunde har rett til å velge en annen butikk, har et transportselskap rett til å velge en annen leverandør. Og slik de streikerammede bedriftene i 1998 valgte andre leverandører, ber Østvold nå kundene om å velge en annen butikk.

– Du kan si at vi rått og brutalt gir igjen med samme mynt – pluss ti prosent. Vår erfaring er at en streik må drives på markedsliberalismens premisser, og at vi må utfordre kapitalen der det rammer hardest. Vi setter de store kjedene opp mot hverandre, sier Per Østvold. Det har de altså gjort ved selektivt streikeuttak, slik at streiken får en konkurransevridende effekt som arbeidsgiverne ikke kan leve med i lengden.

– Forbrukerne er illojale vesener, og lærer seg fort å handle i en annen butikk, mener Østvold. Han regner med at også arbeidsgiverne forstår at de risikerer å tape kunder ikke bare mens streiken varer, men også i lang tid etterpå.

Lockout

Derfor mener Per Østvold at kjedene kanskje kan leve med streik én uke til, men neppe to. De daglige økonomiske tapene er enorme – de langsiktige mener han kan bli vel så store. Samtidig bidrar det selektive streikeuttaket til å dempe faren for tvungen lønnsnemnd, fordi kundene fortsatt har alternativer. Akkurat det dempes nok litt av arbeidsgivernes lockout – og bare litt nølende medgir Per Østvold at de måtte regne med at en lockout ville komme.

– Det er veldig uvanlig med lockout, og arbeidsgivernes erfaring med virkemiddelet er ikke bra. Det var en liten lockout i journaliststreiken sist, men ellers må vi tilbake til storlockouten i 1986. Den slo tilbake på arbeidsgiverne som en bumerang, sier Østvold.

– Men med selektivt, konkurransevridende streikeuttak, og når arbeidsgiverne faktisk har interesse av tvungen lønnsnemnd, kan dere vel ikke ha blitt overrasket over at arbeidsgiverne gikk til lockout?

– Nei, vi er vel ikke direkte overrasket, medgir Østvold. Han er ikke særlig i tvil om at HSH styrer mot lønnsnemnd, og peker blant annet på hvor tilbakeholdne arbeidsgiverne har vært med å behandle dispensasjonssøknader. Nå har også kommunalminister Erna Solberg sagt fra hvor grensen går: Dopapir får vi leve uten, men bleier og morsmelkserstatning må folket få.

Liv og helse

Fordi det er usannsynlig at rikslønnsnemnda vil innfri transportarbeidernes krav om det skulle ende med tvungen lønnsnemnd, er det avgjørende for Per Østvold og hans streikekamerater at «liv og helse» ikke settes på spill. Det betyr at sykehus og andre institusjoner må få dispensasjoner, mens vi andre kjøper bleier i de butikkene som er åpne.

– Vi er avhengige av en viss forståelse med Coop-kjeden og de ansatte der, sier Østvold.

– Coop blir vel ikke vel ansett hos de andre kjedene om de kjører ut mer varer enn normalt?

– Dette er nok ikke helt lett for Coop å håndtere, og det er en balansegang for dem også, men alle signaler tilsier at de vil prøve å holde hjulene i gang. Da faller alle argumentene for tvungen lønnsnemnd. Og Coop kan jo ikke nekte nye kunder å handle hos dem, sier Østvold.

Gratispassasjerer

Også internt i LO har det vært delte meninger om transportarbeidernes krav om såkalt tarifftillegg, men LO-leder Gerd-Liv Valla har i år stilt seg hundre prosent bak Østvold og hans medlemmer. Transport-lederen tror andre forbund kan komme etter med det samme kravet senere, dersom de nå vinner igjennom.

– Fagbevegelsen har lenge forsøkt å finne løsninger på gratispassasjerproblemet. I samvirkebevegelsen var det tidligere organisasjonstvang, og det gikk etter mitt syn på organisasjonsfriheten løs, sier Østvold, som mener kravet om tarifftillegg er langt mer forsiktig enn andre løsninger man kunne se for seg.

– Blant sjømennene i NIS-flåten betaler de uorganiserte tariffavgift som automatisk trekkes fra hyra. Vi ønsker ikke en slik løsning, men heller å fremme interessen for medlemskap ved å premiere de organiserte, sier Østvold. Han mener man også kunne tenkt i retning av at man forhandlet fram lengre ferie eller andre sosiale goder bare for de fagorganiserte, men sier: – Vi ønsker ikke å bruke de sosiale velferdsordningene.

Nye kampmidler

Likevel: Både kravet om tarifftillegg og transportarbeidernes streikeuttak representerer nye strømninger i norsk arbeiderkamp. Per Østvold mener arbeiderbevegelsen stadig må videreutvikle kampformene for å kunne ivareta arbeidstakerinteressene.

– Det er gammeldags å ta ut alle i streik på en gang, da ber man om tvungen lønnsnemnd. I stedet må man se på selektive uttak og for eksempel på om man kan ta ut streikende etter et rotasjonsprinsipp. Vi må ha rett til å føre arbeiderkamp også i et moderne samfunn, vi må ha rett til kampmidler, sier Østvold.

Totalt skal Østvold og hans stab gjennom ni forhandlingsrunder, hvorav en altså ledet til streik. Forøvrig er tre avgjort uten konflikt, fem gjenstår. Krav om tarifftillegg vil Østvold ikke fremme for andre grupper enn dem på grossistlagrene.

– Når denne streiken er over, skal vi høste erfaringer og oppsummere. Så får vi se om vi fremmer kravet igjen for nye grupper om to år, sier Østvold. Da tror han også – gitt at transportarbeiderne går seirende ut av streiken – at andre forbund vil følge etter.

---
DEL

Legg igjen et svar