Brøt ut av voldelig ekteskap – sendes ut av Norge

Zufan kom til Norge for familiegjenforening i 2010. Etter flere år med psykisk og fysisk mishandling fra ektemannen, klarte hun til slutt å bryte ut av ekteskapet. «Premien» er utsendelse fra Norge. 

Carima Tirillsdottir Heinesen
Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

I mai i fjor fortalte Ny Tid om Zufan som kom til Norge etter innvilget familiegjenforening i 2010. I årene som fulgte ble hun grovt og systematisk mishandlet av ektemannen, før hun til slutt klarte å bryte ut av ekteskapet i 2013. Hun søkte om oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag etter bruddet. Søknaden var i henhold til den såkalte mishandlingsbestemmelsen (utlendingsloven § 53 første ledd bokstav b), som skal sikre at personer som mishandles i samlivet, ikke trenger å bli i forholdet av frykt for å miste oppholdstillatelsen i Norge.
For Zufan skulle det imidlertid ikke fungere på denne måten. Siden ektemannen mistet jobben etter at hun kom til Norge, og dermed ikke oppfylte inntektsgrunnlaget for familiegjenforening, ble ikke saken til den mishandlede kvinnen realitetsbehandlet før oppholdsgrunnlaget hennes ble strøket.
Like før jul kom det endelige avslaget fra Utlendingsnemnda, med utreisefrist den 1. januar i år.
«Jeg sliter med tiltakende depresjoner, og jeg tør ikke gå ut i det hele tatt lenger i frykt for å møte eksmannen eller politiet. Jeg har vært inne helt siden jeg fikk avslaget før jul,» sier Zufan når Ny Tid møter henne. Hun er i midten av 40-årene, snakker lavt og holder blikket festet til bordet foran seg, tydelig preget av situasjonen. Stemmen skjelver. Navnet vi bruker i denne artikkelen, er ikke kvinnens virkelige navn. Fra mannens familie i Etiopia har hun allerede mottatt trusler fordi hun tok ut skilsmisse.
«Jeg er redd for myndighetene i Etiopia. Her i Norge har jeg vært i kontakt med et etiopisk opposisjonsparti. Får myndighetene i Etiopia vite dét, havner jeg i fengsel. Jeg har ingen garantier hvis jeg må tilbake. Jeg har ikke familie der, og ingen venner. Det er ingen som kan hjelpe meg. Før jeg reiste til Norge, solgte jeg alle tingene mine, så jeg har ingen penger heller,» sier Zufan.
Siden hun gikk fra mannen i 2013, har hun bodd hos en venninne som også forsørger henne økonomisk. Ukentlig går hun til behandling ved et helsesenter for papirløse. Både lege og psykolog har konkludert med at hun lider av sterk angst og depresjon, som også gir somatiske utslag.
«Mannen min mishandlet meg, men fordi han ble arbeidsledig, får jeg ikke opphold. Jeg føler at jeg har blitt veldig dårlig behandlet. Det hele har tatt veldig lang tid, og saken min har aldri blitt realitetsbehandlet,» sier Zufan.

Defineres ikke som vold. Leder for Krisesentersekretariatet i Norge Tove Smaadahl sier at hun aldri tidligere har hørt om en sak som denne. «Jeg har aldri vært borti liknende, det er en veldig merkelig sak. Det rare er at søknaden hennes ikke blir realitetsbehandlet, særlig når hun søker om opphold på grunnlag av en bestemmelse som skal beskytte kvinner mot mishandling,» sier Smaadahl til Ny Tid. Ifølge tall fra UDI søkte 92 kvinner om opphold på grunnlag av mishandlingsbestemmelsen i fjor. Av de som søkte, fikk 35 personer avslag, mens 57 personer fikk søknaden innvilget. I alt seks menn søkte om opphold på grunnlag av den samme bestemmelsen, én av dem fikk opphold. Mellom 2010 og 2014 søkte 509 om opphold i Norge med dette som grunnlag. 253 personer fikk avslag.
Smaadahl forteller at mange av kvinnene som forlater mannen på grunn av mishandling etter familiegjenforening, oppsøker norske krisesentre. Hennes erfaring er at terskelen høy for å få innvilget opphold på selvstendig grunnlag. «Dette er saker som behandles etter skjønn. Derfor er det så utrolig viktig at krisesentre, advokater og kvinnen selv dokumenterer mishandlingen,» understreker Smaadahl. «Vår erfaring er at mange får avslag fordi UDI har høy terskel for å anse det som foregår som vold. Én gang er ikke nok. Det må være snakk om systematisk mishandling over tid,» sier Smaadahl.
Den såkalte treårsregelen i norsk utlendingslovgivning innebærer at ektefeller og samboere som kommer til Norge på familiegjenforening, ikke får opphold på selvstendig grunnlag før etter tre år. Før tre år har gått, får de bare midlertidig oppholdstillatelse som fornyes hvert år, forutsatt at grunnlaget tillatelsen ble gitt på, fortsatt består. Den 15. mai i fjor gikk høringsfristen ut for Regjeringens forslag om å endre botidskravet for permanent oppholdstillatelse i Norge fra tre til fem år. Forslaget har fått kritikk fra flere organisasjoner som jobber med innvandring og asylspørsmål. Smaadahl sier til Ny Tid at treårsregelen gir ektefellen som i utgangspunktet bor i Norge, for mye makt: «Ett år hadde vært bedre. Vi har kjempet for å fjerne treårsregelen, og den bør absolutt ikke økes, sånn som den sittende regjeringen har foreslått. Med denne regelen sitter parten som er i Norge først – som i de fleste tilfeller er mannen – med veldig mye makt,» sier hun. «Likestilling i hjemmet er like viktig som likestilling ellers i samfunnet. På grunn av statens føringer er det mange som blir værende i voldelige forhold helt til tre år har gått. Staten må få øynene opp for at føringene de legger, fører til at maktforholdene i disse forholdene er ekstremt skjeve. Dette er en skjevhet som ikke er et likestilt samfunn verdig,» sier Smaadahl.

Uholdbart i Etiopia. «Som fraskilt kvinne vil Zufan ha minimale sjanser for å få jobb, gifte seg på nytt og generelt forsørge seg selv. På generell basis vet vi at mange kvinner som ikke kan forsørge seg selv i Etiopia, ender i prostitusjon. Det er også en reell risiko for at eksmannens familie vil skape problemer for henne,» sier Georg Schjerven Hansen i organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) til Ny Tid.
Den 29. desember la Regjeringen frem 40 forslag til endringer av lover og forskrifter for å stramme inn innvandringspolitikken. Her inngikk forslaget om å heve botiden fra tre til fem år for å kunne søke om permanent oppholdstillatelse på eget grunnlag. «Det er åpenbart at mange mishandlede ikke søker tillatelse på selvstendig grunnlag. Mange kjenner ikke til regelen, og mange tør ikke bryte ut av et voldelig samliv. Og for de få som tør, er terskelen for å innvilges opphold høy,» sier Schjerven Hansen. Han påpeker at det å øke botidskravet for permanent opphold fra tre til fem år, vil føre at til flere kvinner og barn må bli i mishandlingsforhold fordi  kvinnen blir avhengig av mannen over lengre tid. «I Zufans sak er det særlig skummelt at utlendingsmyndighetene bruker formaliteter som en unnskyldning for ikke engang å ta stilling til om hun har opplevd mishandling i parforholdet,» sier Schjerven Hansen. «Formålet med bestemmelsen var å gi et rettsvern mot mishandling, og det skulle ikke ha noe med mannens inntekt å gjøre. I stedet ser vi at utlendingsmyndinghetene finner stadig nye måter å gi avslag på.»

«På grunn av statens føringer er det mange som blir værende i voldelige forhold.» – Tove Smaadahl

Har forståelse. «Vi skjønner selvfølgelig at denne kvinnen befinner seg i en veldig vanskelig situasjon. Likevel er det slik at vi i UDI må forholde oss til det regelverket som er politisk bestemt – og regelverket gir ikke grunnlag for å gi tillatelse i et tilfelle som dette,» sier seniorrådgiver i UDI Rolf Henry Anthonisen. «Zufan har tidligere hatt en familieinnvandringstillatelse, men tillatelsen ble trukket tilbake da det viste seg at ektemannen ikke lenger oppfylte inntektskravet. Et av vilkårene for å få en tillatelse etter mishandlingsbestemmelsen, er at man har en gjeldende oppholdstillatelse i Norge fra før. Ettersom søkeren ikke lenger hadde oppholdstillatelse i Norge, er det et sentralt vilkår i bestemmelsen som ikke er oppfylt,» sier Anthonisen. Han påpeker at dette er en spesiell sak, men tror at det kan finnes enkeltsaker som kan sammenliknes med denne.
Tror dere at tilfeller som dette kan føre til at mennesker som har kommet til Norge på familiegjenforening, kvier seg for å bryte ut av voldelige ekteskap?
«Et viktig formål med mishandlingsbestemmelsen er nettopp at en ektefelle som mishandles i samlivet, ikke skal føle seg tvunget til å bli værende frem til permanent oppholdstillatelse er innen rekkevidde. Dette formålet gjør seg imidlertid ikke gjeldende i denne saken, siden tillatelsen uansett ville ha blitt tilbakekalt hvis hun hadde valgt å bli værende i ekteskapet.»
Zufan har som et resultat av mishandlingen pådratt seg sterke psykiske og fysiske plager. Hun går også på medisiner for dette. Har dere eksempler på medisinske tilstander som faktisk kvalifiserer til opphold?
«Terskelen for at medisinske tilstander skal kvalifisere til opphold er svært høy. Utgangspunktet er at søkeren må ha en akutt og livstruende sykdom som han eller hun ikke kan få behandling for i hjemlandet,» sier Anthonisen.

---
DEL