Da det såkaldte arabiske forår greb Egypten med massive demonstrationer på Tahrir-pladsen i januar 2011, kom Det Muslimske Broderskab (MB) på verdens læber på en helt ny måde. Og da den islamiske bevægelse året efter erobrede den politiske magt og et års tid styrede Egypten med Muhammed Morsi som præsident, blev den tilmed betragtet som en betydningsfuld medspiller i Mellemøstens komplicerede politiske forhold.
Dette er interessant, for sådan har det bestemt ikke altid været. Da Hassan el Banna i 1928 lagde grunden til bevægelsen var hans filosofi i hvert fald en helt anden, og på den baggrund er der et helt særligt perspektiv i at spore den udvikling, Broderskabet har undergået i den mellemliggende tid. Det ikke mindst, fordi bevægelsen stadig er en potent faktor, selv om Egyptens nuværende præsident, Abdel Fattah el Sissi, straks efter magtovertagelsen i 2014 identificerede Broderskabet som en trussel og tvang den under jorden.
Å føre til et bedre samfund
Sumita Pahwa, som underviser i mellemøstlige og nordafrikanske forhold på Scripps College i USA, har skrevet en vigtig bog om Broderskabet, der nok skiller sig ud fra de fleste islamiske bevægelser ved dels at have et meget pragmatisk forhold til resten af samfundet og dels ser demokratisk deltagelse som et naturligt og legitimt middel til at påvirke udviklingen i islamisk retning.
Da Hassan el Banna stiftede MB, definerede han missionen som religiøs uddannelse og socialpolitisk aktivisme. Bevægelsens grundlæggende idé hvilede på at fortolke og indrette religiøse normer for rettroende adfærd, så det kunne gå bedst muligt i samspil med aktuelle sociale behov. Det sigtede slet ikke efter at opnå politisk magt, men at reformere . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement