Kan bringe huleløven og mammuten tilbake

Hvis zoolog Petter Bøckman får det som han vil, får vi se geirfugl, huleløve og mammut komme tilbake norsk natur. Nyere genteknologi er nøkkelen.

Tori Aarseth
Aarseth er statsviter, og fast journalist i Ny Tid.

 

«Det var jo ikke meningen at mammuten skulle bli borte. Den ble borte fordi vi spiste den opp,» sier Petter Bøckman, universitetslektor ved Naturhistorisk museum, til Ny Tid. Vi møter Bøckman i idylliske omgivelser i botanisk hage. Han unnskylder kjapt vikingkostymet han stiller i – han har nettopp arrangert aktiviteter for en gruppe barn. Bøckman har ingen etiske motforestillinger mot å gjeninnføre utryddede arter. Det vil simpelthen være å gjøre opp for våre tidligere feil, mener han. «Det er vi som har utryddet disse dyrene i utgangspunktet. Er det i det hele tatt noe spørsmål etisk sett i denne sammenhengen?» spør han. Særlig ønsker han seg geirfuglen tilbake. Geirfuglen var vanlig frem til vikingtiden, og den siste ble skutt i 1844. «Geirfugl er et norsk dyr, og den burde vi hatt her. Det er en sorg at vi ikke har klart å holde geirfuglen ved like,» sier Bøckman.

Geirfuglen høres relativt harmløs ut, men det er ikke fritt for at det kan bli et politisk stridstema dersom vi klarer å føre mammuten, huleløven eller det ullhårede neshornet tilbake i norsk natur. Både mammuten og det ullhårede neshornet var planteetere, men med en kroppsmasse på henholdsvis rundt seks og tre tonn er det likevel ikke fritt for at reindrift kan bli en betraktelig mer risikabel yrkesvei hvis disse skulle beite side om side med reinen på Finnmarksvidda en gang i fremtiden. Huleløven kunne bli opp til 120 centimeter over skuldrene og ha en kroppslengde på over to meter. Denne kuldetilpassede løven var altså en god del større enn løvene vi finner i Afrika i dag. «Det er mulig norske sauebønder vil bli litt hissige hvis vi innfører huleløve,» sier Bøckman og ler hjertelig. «Huleløve er et litt vanskelig dyr, for det er et dyr som av og til spiser folk. Da kan den norske rovdyrdebatten bli noe tilspisset.» Bøckman mener likevel det vil være mulig å lære huleløvene at de bør holde seg unna mennesker ved hjelp av de samme metodene som i dag brukes på isbjørner i Canada.

Avutrydding av mammuten. Nyere genteknologi gjør at drømmen om mammuter på Finnmarksvidda kan bli virkelig i relativt nær fremtid. En forskergruppe ved Harvard University er allerede i gang med å bringe mammuten tilbake til livet. Planen er å bruke den indiske elefanten, som faktisk er nærmere beslektet med mammuten enn med dagens afrikanske elefant, til å bære frem klonede mammutfostere. Metoden er kjernekloning, hvor man tar en eggcelle fra et vertsdyr og bytter ut cellekjernen slik at eggcellen får arvematerialet til dyret man ønsker å klone. DNA-materialet hentes fra mammuter som er relativt godt bevart i permafrosten i Sibir.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here