Brevet til Jeltsin

Høsten 1991 fikk Boris Jeltsin et brev. Få måneder senere, under et møte med mye vodka og lange saunabesøk, fikk han en «deal» med Ukrainas og Hviterusslands ledere. I praksis gjennomførte de et statskupp.

Ola Tunander
Tunander er professor emeritus fra PRIO.

I praksis gjennomførte de et statskupp: Høsten 1991 fikk Boris Jeltsin et brev. Få måneder senere, under et møte med mye vodka og lange saunabesøk, fikk han en «deal» med Ukrainas og Hviterusslands ledere.
For to år siden, ved 25-årsjubileet for Berlinmurens fall i 1989, sa flere av de nålevende aktørene fra den kalde krigen – Henry Kissinger, Mikhail Gorbatsjov og Helmut Kohl – at vi må stoppe konfrontasjonen med Russland for å unngå en ny kald krig. Vi må erkjenne at også Russlands har strategiske interesser, mente de. USAs ambassadør til Moskva i 1989, Jack Matlock, sier at president Vladimir Putin kun reagerer på USAs utvidelse av sitt militære nærvær.

Gorbatsjov har vært en hard kritiker av president Vladimir Putin. Nå tar han Putin i forsvar, og sier at USA har provosert frem konflikten i Ukraina. Putins politikk har hittil vært helt forutsigbar, inklusive inkluderingen av Krim. Hvis USA fortsetter sin politikk med europeisk støtte, kan det gå mot en atomvåpenkrig med uforutsigelige konsekvenser, sier Gorbatsjov.
Mikhail Gorbatsjovs avspenningspolitikk fra slutten av 1980-tallet krevde fortrolighet og samarbeid mellom de store maktene. Men nå sier vestlige ledere at Russlands inkludering av Krim har forandret alt: Russland har «erobret en del av et annet land», og dette kan vi ikke akseptere. Vi må legge press på Russland, sier man – men russere har en lang og trist erfaring og kan sikkert overleve sanksjoner, mens de har skjerpet krisen i Europa.

Men la oss vende tilbake til den kalde krigens oppløsning. Fra 1988 hadde Mikhail Gorbatsjov en visjon om en stormaktretrett (inspirert av Palme-kommisjonen fra 1982 med den nylig avdøde Egon Bahr). Gorbatsjov forsøkte å få til en europeisk buffersone med et nøytralt Polen, Tsjekkoslovakia og Ungarn for å garantere avspenning mellom Washington og Moskva, men han ville beholde noen sovjetiske styrker i Øst-Tyskland for å unngå et nytt Stor-Tyskland (Sentral-Europa skulle ha samme rolle som Sverige og Finland hadde i Nord-Europa, mens Vest-Europa skulle ha rollen til Danmark og Norge). Dette fortalte en sovjetisk representant meg i januar 1989. Dette var kjent samtidig i USA, for da jeg nevnte det i samtale med den forrige CIA-sjefen William Colby, fortalte han det på CNN et par dager etterpå. Denne versjonen skulle bekreftes av frie valg i Polen og Ungarn, og av USAs daværende utenriksminister James Baker. I februar 1990 lovte han Gorbatsjov at NATO, etter en tysk forening, ikke skulle bli utvidet østover med «en tomme». De store styrkene i Øst-Tyskland var Sovjets eneste forhandlingskort, men mot løftet om at NATO ikke skulle bli utvidet – ikke engang mot det østlige Tyskland – var Gorbatsjov villig å akseptere et forent Tyskland.

I juli 1990 aksepterte Gorbatsjov også at et forent Tyskland skulle kunne bli med i NATO (med begrensninger for den østlige delen). Men ifølge USAs Moskva-ambassadør Jack Matlock var en utvidelse av NATO til Polen, Tsjekkoslovakia og Ungarn helt uakseptabelt for Gorbatsjov. Vi hadde en «deal» mellom like parter, ikke mellom seierherre og taper, sa Matlock. For Gorbatsjov var det et spørsmål om hedersord, for Baker var det et spørsmål om juss: hva som fantes i dokumentene. Disse dokumentene nevnte kun Tyskland, ikke noe om fortsatt NATO-utvidelse. Det ble enighet mellom Washington og Moskva om at Sovjet/Russland skulle leve videre, men uten de baltiske republikkene. I august 1991 gjorde KGB-ledelsen og militære kretser et kuppforsøk mot Gorbatsjov. Han ble satt i husarrest. Den russiske rådsrepublikkens president Boris Jeltsin fremsto som helten som reddet reformpolitikken.

Etter kuppforsøket sendte tre av Boris Jeltsins støttespillere – hans kommende statsminister Jegor Gajdar, utenriksminister Andrej Kozyrev og statssekretær Gennadij Burbulis – et brev til Jeltsin. De skrev at Moskva allerede hadde mistet de baltiske republikkene. Det kunne bli umulig å beholde Ukraina og Georgia. Moskva skulle bli sittende med de autoritære republikkene i Sentral-Asia. Det skulle bety at en integrering i de europeiske institusjoner skulle bli umulig. De tre foreslo i brevet at Moskva kastet ut Sentral-Asia og oppløste Sovjetunionen, og at Jeltsin, som president i den russiske rådsrepublikken, skulle bli til det nye Russlands president. Gorbatsjov skulle være president over ingenting. I desember 1991, under et møte med mye vodka og sauna i Hviterussland på den polske grensen, fikk Jeltsin en «deal» med Ukrainas og Hviterusslands ledere, Leonid Kravtsjuk og Stanislav Sjusjkevitsj. Burbulis holdt i pennen. I praksis gjennomførte de et statskupp. Dette var ikke bare Gorbatsjovs oppfattelse, men også USA-ambassadøren Matlocks opplevelse av situasjonen. De sentralasiatiske republikkene ble kastet ut. Republikkenes ledere skrev den 25. desember under på et dokument om Sovjetunionens oppløsning. Jeltsin ble ny president.

Russland er ikke en sulten bjørn som venter på å slå til, men en hund som er trengt inn i et hjørne og som kan bite den som sparker den.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here