Brevet til Jeltsin

Høsten 1991 fikk Boris Jeltsin et brev. Få måneder senere, under et møte med mye vodka og lange saunabesøk, fikk han en «deal» med Ukrainas og Hviterusslands ledere. I praksis gjennomførte de et statskupp.

Ola Tunander
Tunander er professor emeritus fra PRIO.
Email: ola@prio.no
Publisert: 16.12.2015

I praksis gjennomførte de et statskupp: Høsten 1991 fikk Boris Jeltsin et brev. Få måneder senere, under et møte med mye vodka og lange saunabesøk, fikk han en «deal» med Ukrainas og Hviterusslands ledere.
For to år siden, ved 25-årsjubileet for Berlinmurens fall i 1989, sa flere av de nålevende aktørene fra den kalde krigen – Henry Kissinger, Mikhail Gorbatsjov og Helmut Kohl – at vi må stoppe konfrontasjonen med Russland for å unngå en ny kald krig. Vi må erkjenne at også Russlands har strategiske interesser, mente de. USAs ambassadør til Moskva i 1989, Jack Matlock, sier at president Vladimir Putin kun reagerer på USAs utvidelse av sitt militære nærvær.

Gorbatsjov har vært en hard kritiker av president Vladimir Putin. Nå tar han Putin i forsvar, og sier at USA har provosert frem konflikten i Ukraina. Putins politikk har hittil vært helt forutsigbar, inklusive inkluderingen av Krim. Hvis USA fortsetter sin politikk med europeisk støtte, kan det gå mot en atomvåpenkrig med uforutsigelige konsekvenser, sier Gorbatsjov.
Mikhail Gorbatsjovs avspenningspolitikk fra slutten av 1980-tallet krevde fortrolighet og samarbeid mellom de store maktene. Men nå sier vestlige ledere at Russlands inkludering av Krim har forandret alt: Russland har «erobret en del av et annet land», og dette kan vi ikke akseptere. Vi må legge press på Russland, sier man – men russere har en lang og trist erfaring og kan sikkert overleve sanksjoner, mens de har skjerpet krisen i Europa.

Men la oss vende tilbake til den kalde krigens oppløsning. Fra 1988 hadde Mikhail Gorbatsjov en visjon om en stormaktretrett (inspirert av Palme-kommisjonen fra 1982 med den nylig avdøde Egon Bahr). Gorbatsjov forsøkte å få til en europeisk buffersone med et nøytralt Polen, Tsjekkoslovakia og Ungarn for å garantere avspenning mellom Washington og Moskva, men han ville beholde noen sovjetiske styrker i Øst-Tyskland for å unngå et nytt Stor-Tyskland (Sentral-Europa skulle ha samme rolle som Sverige og Finland hadde i Nord-Europa, mens Vest-Europa skulle ha rollen til Danmark og Norge). Dette fortalte en sovjetisk representant meg i januar 1989. Dette var kjent samtidig i USA, for da jeg nevnte det i samtale med den forrige CIA-sjefen William Colby, fortalte han det på CNN et par dager etterpå. Denne versjonen skulle bekreftes av frie valg i Polen og Ungarn, og av USAs daværende utenriksminister James Baker. I februar 1990 lovte han Gorbatsjov at NATO, etter en tysk forening, ikke skulle bli utvidet østover med «en tomme». De store styrkene i Øst-Tyskland var Sovjets eneste forhandlingskort, men mot løftet om at NATO ikke skulle bli utvidet – ikke engang mot det østlige Tyskland – var Gorbatsjov villig å akseptere et forent Tyskland.


… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer