Brevet fra helvete

Et brev gjemt i en halloween-dekorasjon forandrer livet til både den kinesiske avsenderen og den amerikanske mottakeren. Samtidig blottstiller det utbyttingen i den internasjonale masseproduksjons-industrien.
Ellen Lande
Lande er filmskribent og regissør.
Email: ellen@landefilm.com
Publisert: 01.02.2019

Letter from Masanjia

Regi Leon Leei samarbeid med Sun Yi

Canada

Julie Keith er hjemme sammen med mann og barn på kjøkkenet i Oregon. Valget av «tema» for datterens bursdagsfest gjør at hun åpner en boks kjøpt to år tidligere på den amerikanske kjeden Kmart. Snart vil kvinnen bli berømt i hjembyen, staten og hele verden. Men ennå vet hun ikke at hun vil bære med seg det håndskrevne brevet fra en forfulgt Falun Gong-utøver i Kina, på en lang indre og ytre reise. At brevet vil endre hennes syn på produktene hun kjøper og tankene om hvem som produserer dem og under hvilke forhold. På denne måten får ikke bare brevet med bønn om hjelp store konsekvenser for de det berører direkte, men hendelsen – og filmen – skaper en bevissthet rundt utbytting, masseproduksjon og produksjonsforhold.

Skapelsesprosess

Sun Yi – brevskriveren – har sluppet ut av fengsel og får sjokk idet han forserer den kinesiske brannmuren på datamaskinen sin: Hans rop om hjelp har blitt en viral verdensnyhet. Frykten hans for represalier er velbegrunnede. Like fullt bestemmer han seg for å bruke oppmerksomheten brevet har gitt ham til å rette søkelyset mot forholdene i arbeidsleiren Masanjia, og til å formidle via filmmediet de forfølgelsene og uhyrlighetene Falun Gong-utøverne utsettes for. Filmskapningens evne til å transformere og gi gjenoppreisning er inspirerende. Det er dessuten noe veldig liketil og likandes over hvordan Sun Yi, ved hjelp av skype-kontakt med den canadiske filmskaperen Leon Lee, skaffer seg nødvendig utstyr og lærer seg selv opp. Verden er med ett mindre og varmere – og det er håp og vilje til forandring.

Filmen gir gode miljøbeskrivelser fra et tidligere lite eksponert Kina. Hverdagslige utflukter med dating og en matbit går hånd i hånd med et sinnrikt nettverk av Falun Gong-tilhengere i aktivt og risikofylt motstandsarbeid. Sun Yi sitt milde og omtenksomme vesen bærer tilskueren gjennom den brutale historien som deles. De rystende skildringene fra fengselet, og den umenneskelige torturen han og andre ble utsatt for, gjør inntrykk. At tilbakeblikkene vises i animasjonsform gir nødvendig avstand til de detaljerte skildringene av bestialitet. En fangevokter brister i gråt når han gir sitt vitnesbyrd om Sun Yis årelange lidelser. Det er noe dypt menneskelig denne filmen evner å favne, noe som skiller den ut og hever den opp over andre filmer. Kanskje er det blanding av det nære i hovedkarakterene og historien om det enkelte individs påvirkningsmulighet – selv mot et mektig og ubarmhjertig regime som Kina.

Dette er historien om at ett menneske kan gjøre en forskjell

Dette er ikke bare en historie hvor virkeligheten overgår fiksjonen, men også historien om at en mann eller kvinne kan gjøre en forskjell. Det gjelder bare å se mulighetene: Sun Yi skjønner at gravferdsstøttene av isopor som han maler sorte skal eksporteres til utlandet. Han griper halmstrået: muligheten til å formidle tvangsarbeidets grusomhet til resten av verden. Det virker så enkelt, så handlekraftig. Filmen avdekker det motsatte, for veien til å få skrevet og smuglet ut et brev var lang og svært smertefull. For ham og for mange andre. Samtidig er det ikke bare kroppen som straffes: Fengslingen skiller Sun Yi fra konen han elsker, både mens han er arrestert og senere. Berettelsen om hennes lidelsesbyrde og deres forsøk på å holde ekteskapet levende til tross for myndighetens forfølgelse er sterk. Veven mellom de private relasjonene, det politiske og det historiske gjør at Letters from Masanjia evner å berøre og fengsle seeren dypt.

Livet og storpolitikken

Filmen kanskje noe kort når det gjelder det historiske. Den åndelige bevegelsen Falun Gong ble forbudt i Kina i 1999, og filmen vektlegger at det var bevegelsens mange tilhengere – 100 millioner mot kommunist partiets 60 millioner – som trigget regimets usikkerhet og aggresjonen. Samtidig er ikke Falun Gong den eneste bevegelsen av denne typen med så stor tilhengerskare i Kina. Falun Gongs evne til å mobilisere titusener i stille og fredelig protest i april 1999, var også en viktig faktor for at kommunistpartiet anså bevegelsen som en trussel. Den påfølgende demoniseringskampanjen av utøverne skapte et bilde av en farlig og voldelig sekt som spredte seg langt ut over landegrensene. Falun Gong hadde derimot opprinnelig fått grobunn grunnet det motsatte: Myndighetene merket seg først helseeffektene av tusenvis som trente og mediterte sammen. Fokuset på myke verdier førte til at kriminaliteten sank. De harde represaliene mot Falun Gong kom derfor brått på.

Yi retter søkelyset mot forholdene i arbeidsleiren Masanjia.

Deler av dette har vært belyst tidligere, blant annet i filmen Hard to Believe (2016), om organhøsting fra Falun Gong-utøvere, og The Persecution of Falun Gong (2015). Regimet i Kina, som er så nådeløst og kontrollfiksert at det er villig til å ty til alle midler for å opprettholde makten og skjule sine feil, har flere filmskapere og kunstnere satt søkelyset mot. Som den anerkjente kinesiske kunstneren Ai Weiwei, med sine mange dokumentarer og verk.

Storpolitikk til tross: den nære fortellingen om livsmotet, utholdenheten og omtanken både hos Sun Yi og Julie Keith – og deres betydning for hverandre – er usedvanlig og berikende.


Filmen vises på HUMAN internasjonale dokumentarfilmfestival,
25. februar til 3. mars 2019

Kommentarer