Brev fra Tora Bora

Amerikanerne klarte nesten å knekke Al Qaida i 2002, men så invaderte de Irak.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

[ekstremisme] Sent i 2001 eller tidlig i 2002 snek de overlevende restene av Al Qaida seg vekk fra sine fjellhuler i Tora Bora i Afghanistan. Deler av organisasjonens kommandostruktur lå igjen i grusen, flere av organisasjonens nøkkelpersoner var hardt skadet eller drept. Den lyssky lederen Osama bin Laden og hans egyptiske nestkommanderende Ayman Al-Zawahiri forsvant fra amerikanernes radar. Men organisasjonen de hadde bygget opp hadde fått et alvorlig slag. Noen av Al Qaidas broderorganisasjoner var misfornøyd med angrepet utført mot USA i september 2001, de mente, med rette, at det foranlediget angrep på Afghanistan, hvor Al Qaida bare var en av mange grupper som hadde søkt tilflukt. Ribbet sine allierte, fratatt sitt skjulested og alvorlig desimert kunne dette ha vært slutten på bin Ladens organisasjon. Men slik skulle det altså ikke gå

Sober analyse

Amerikanernes retorikk, truslene mot, og til slutt invasjonen av Irak møtte avsky og sikret ny rekruttering til politisk islam i både den arabiske, så vel som hele den muslimske verden. President George W. Bushs korsfarerterminologi og prat om «sivilisasjonskræsj» sikret også Al Qaida ny rekruttering. Tilbakeslaget organisasjonen hadde fått i Tora Bora viste seg altså bare å være midlertidig, invasjonen av Irak skulle gi bin Laden og hans gjenlevende nettverk en gyllen sjanse til omorganisering.

Dette er argumentet til Abdel Bari Atwan, redaktør i den arabiskspråklige London-avisa Al-Quds Al-Arabi. I boka The Secret History of Al-Qa’ida, som først ble utgitt i 2006, men nå er ute i ny paperbackutgave, gir han en sober analyse av organisasjonen, uten å verken unnskylde eller fordømme. Atwans interesse for Al Qaida stammer fra et besøk i Tora Bora på slutten av 1990-tallet. Atwan er en av de få journalistene basert i Vesten som besøkte Bin Laden her, den andre engelske journalisten som dro til Tora Bora på denne tiden var The Independents Robert Fisk. Atwan ble i bin Ladens huler i flere dager, han spiste og sov i samme hule som bin Laden selv og overvar trening av unge mujahediner i fjellsidene. Avisen Atwan leder er senere blitt beryktet for å gjengi flere av Al Qaidas kommunikeer, blant annet det hvor organisasjonen påtar seg ansvaret for angrepene i Madrid 11. mars. 2004.

Ekko fra sovjettiden

Foruten en kort bin Laden-biografi og en gjennomgang av den politiske og ideologiske utviklingen av Al Qaida gir boka innsikt i organisasjonens bruk av internett og massemedia. Men mest interessant omtalen av Al Qaida i landet med de to elvene, altså Al Qaida i Irak. Al Qaidas utvikling ved Eufrat og Tigris er også historien om Musab al-Zarqawi, sønn av byen Zarqa utenfor Amman i Jordan. Al-Zarqawi var blant de afghanske mujahedinlederne som var skeptiske til Al Qaidas angrep på sivile i tvillingtårnene i New York. Al-Zarqawi fryktet for sin egen treningsleir i Afghanistan, som han drev uavhengig av Al Qaida. Men ettersom invasjonen av Irak nærmet seg, gjenopptok Al-Zarqawi kontakten med sin tidligere mentor bin Laden. Denne kontakten ble avgjørende for oppbyggingen av Al Qaida i Irak.

Atwan viser også hvordan invasjonen av Irak passer inn i Al Qaidas egen strategi, de har faktisk et strategidokument som strekker seg fram til 2020, og som blant annet forutser både amerikansk invasjon av flere muslimske land, og et regionalt opprør mot «korsfarersoldatene». Til slutt vil amerikanerne kjempe mot muslimer på så mange fronter at krigsutgiftene undergraver det amerikanske statsbudsjettet og elefanten går overende.

Strategien er umiskjennelig et ekko av krigen mot den sovjetiske okkupasjonen av Afghanistan på 1980-tallet, en krig som brakte Sovjetunionen til konkursens rand, og som var med å føre til det sovjetiske imperiets fall. Men først og fremst førte invasjonen av Irak i 2003 til at amerikanerne utstyrte Al Qaida med en ny fruktbar grunn, base og slagmark. Bin Laden er neppe selv i Irak, men stadig flere av hans tilhengere er der. Og de er mange og godt organisert, skal man tolke de siste ukenes kamper i Al-Anbar og Diyala-provinsen rundt Bagdad. Atwan påpeker også at mange av de nye rekruttene er unge irakere, som har vokst opp under den internasjonale boikotten av landet på 1990-tallet.

Takket være invasjonen av Irak har altså amerikanernes folkefiende nummer én fått en ny vår. Dette aktualiserer en norsk oversettelse av bin Ladens egne brev og taler, som nylig ble sluppet av vesle L.S.P. forlag. Samlingen har fått den norske tittelen Budskap til verden, og legger – som Atwans bok – vekt på brev og taler fra de siste fire år, altså etter invasjonen av Irak.

Rundt halvparten av brevene i samlingen er fra denne perioden, det siste er fra juli 2006 og angriper spesielt de amerikanskstøttede irakiske regjeringene som har kommet og gått i Bagdad de siste årene. Budskapet er undertegnet Osama bin Laden, Khurasan Afghanistan.

Bin Ladens taler

Khurasan, «soloppgangens land», hadde sin storhetstid på 1200-tallet, da det strakte seg fra Iran til Tajikistan og inkluderte store deler av dagens Afghanistan. Bin Ladens bruk av navnet på det gamle imperiet er i tråd med hans til tider svulmende retorikk, full av historiske og religiøse henvisninger som preger mange av brevene og talene i boka. Når det gjelder brevene om Irak er det spesielt historier fra kalifatet i Bagdad som påkalles gang på gang, ispedd nyere historier om det britiske imperiets kolonipolitikk i regionen. Dette knytter også hendelsene i det moderne Irak til okkupasjonen av de palestinske områdene lenger vest, for øyeblikket de to mest betente konfliktene i arabiske øyne. Brevene viser også at bin Laden er godt informert om hva som skjer i dag, både i det okkuperte Irak, Palestina og i resten av verden.

Både Atwans informative historie og Osama bin Ladens egne ord er verdt lesningen. Den mislykkede amerikanske «krigen mot terror» har også gjort det helt nødvendig å forsøke å forstå fenomenet Al Qaida bedre. Lærdommen fra Tora Bora er at det ikke nytter å bombe en slik organisasjon i grus alene. Det eneste som kan stoppe bin Laden og hans kumpaner er en ny politikk i regionen. En politikk som inkluderer regionens egne folk og bevegelser, inkludert de mer moderate islamistiske gruppene, både i Palestina, Irak og Afghanistan. ?

Anmeldt av Maren Sæbø

---
DEL

Legg igjen et svar