PYROCEN: Ifølge Bronwyn Lay kan de katastrofale brannene i Australia bli en anledning til å lære av aboriginenes samspill med naturen.

Filosof. Fast litteraturkritiker i Ny Tid. Oversetter.

(Kenguru Flinders Chase. Foto: Ranveig Eckhoff) «Naturlige og unaturlige katastrofer er stadig vanskeligere å skille fra hverandre», skriver den australske miljøjuristen, teoretikeren og aktivisten Bronwyn Lay i sin Juris Materiarum (2016). Jeg tar kontakt med henne for å få en førstehånds rapport fra naturkatastrofen i Australia – som også er betinget av menneskenes kultur. Det virker åpenbart, bortsett kanskje for Australias statsminister Scott Morrison, at den ekstreme brannsesongen skyldes global oppvarming, med temperaturer helt oppe i 49 grader i noen områder.

«Brannene som raser, er langt større og ute av kontroll enn det noen er vant til», kan hun bekrefte. I utgangspunktet er floraen i Australia tilpasset brann: De mange artene av eukalyptustrær har spredd seg over kontinentet i en rytme av branner, som økologihistorikeren Stephen Pyne beskriver i sitt storverk Burning Bush – A Fire History of Australia >(1991). Han vier mye plass til den kontrollerte brenningen av skog, gress og buskas som har blitt praktisert i årtusener av aboriginene – og som bidro til en naturlig regenerering. Nå er situasjonen kommet ut av balanse, slår Pyne fast: Skogbranner og drivhuseffekten fra fossilt brensel virker sammen og vipper vær og klima over i en ny katastrofal tilstand, pyrocen – brannenes tidsepoke. En australsk økolog …

Kjære leser. Du kan lese én fri artikkel per dag. Kom evt. tilbake i morgen. Eller hva med å tegne abonnement? Da kan du kan lese alt (inkludert magasinene) for 69 kr. Om du er det allerede, logg inn i menyen (evt mobilmenyen) i toppen.

Abonnement kr 195 kvartal