Brannene er naturlig for landskapet!

Landskapets økologi: Hvem har ansvaret for brannene? Er vi med årets skogbrannsesong i California og Oregon vitne til en ny form for «kulturkatastrofe»?

Filosof. Fast litteraturkritiker i Ny Tid. Oversetter.
Fire in Paradise – An American Tragedy

LANDSKAPETS øKOLOGI: : Hvem har ansvaret for brannene? Er vi med årets skogbrannsesong i California og Oregon vitne til en ny form for «kulturkatastrofe»?

(Maskin-oversatt fra Norsk av Gtranslate (utvidet Google))

Området Los Angeles, september 2020: Morgener med huset fullt av røyk som stikker i øynene og brenner i halsen. Dager med en rød sol som bader hagen i et teatralsk oransje lys mens asken daler ned fra himmelen som grå snø. Kvelder der røyken klarner nok til at vi kan se flammene slikke oppover åsene over huset.

Etter tre dager med dette bestemte vi oss for å reise: Pasadena, der vi bor, er uansett på evakueringslisten for Bobcat-brannen som raser i disse dager. Vi satser på at en åttefelts motorvei vil være nok til å holde huset trygt og setter kursen mot innlandet, mot ørkenen der himmelen er blå. På motellet prøver jeg å fordøye situasjonen. Og ikke minst forstå debatten omkring årsaker og skyld, mens jeg leser om Trump som forutsigbart nok skylder på dårlig skogforvaltning i California, mens guvernør Gavin Newsom og presidentkandidat Joe Biden insisterer på at dette først og fremst er klimaendringenes skyld.

Jeg griper til boken Fire in Paradise – An American Tragedy, skrevet av journalistene, Alistair Gee og Dani Anguiano fra The Guardian. De fulgte etterspillet til Camp Fire-brannen i fjor, som rev med seg over 11000 hjem i småbyen Paradise. Forfatterne motstår ikke fristelsen til å assosiere omkring bynavnet. California er fult av slike stedsnavn, og staten California er for mange et paradis, mye på grunn av naturen: en tredjedel av alle californiske hjem grenser mot vill natur, slik også vårt eget nabolag i Pasadena kan sies å gjøre. Fem minutter unna, ovenfor motorveien, trekker bjørner stadig ned i gatene og tar med ungene sine for å bade i folks svømmebassenger. Forstedene med sine frodige hager, påfugler og alle mulige eksotiske trær glir over i naturen og vernede grøntområder. California er gjort til en vill, men beskyttet hage. Her ligger også noe av problemet.

Kan landskapene ha blitt overbeskyttet ?

Trumps argumenter om skogdrift er ikke tatt ut av løse luften. Hvert år blir skogbrannene ledsaget av debatter der innbitte provokatører gjentar hovedpoengene til mer velinformerte eksperter: brannene er faktisk naturlig for landskapet! Argumentet er videre at man har overbeskyttet skoger og nasjonalparker, slik at tett skog, tørre trær og kvister har bygget opp farlig mye brennstoff. Slik sett er brannene både naturlige og unaturlige. Når de først kommer, blir de for store, for ukontrollerte: villskapen undertrykket kommer tilbake med dobbel styrke, slik Paul Wapner nylig har argumentert for i sin bok Is Wildness Over? (Polity, 2020)

Gee og Anguiano går dypere inn i argumentasjonen, og trekker inn flere historiske betingelser for at landskapene kan ha blitt overbeskyttet: Etter storbrannen i 1910, der 78 brannmenn mistet livet innførte man en nulltoleranse-politikk. Enhver skogbrann eller gressbrann skulle slukkes, og det innen klokken ti om morgenen neste dag! Men det er noe dagens brannmenn, med alt de har av helikoptre og utstyr bare kan drømme om. Camp Fire-brannen raste i 22 dager. Bobcat-brannen som jeg selv har flyktet fra, er i sin andre uke, og 880 brannmenn jobber innbitt. Lightning Complex-brannen i nord-California har brent i snart en måned.

Mange trær og planter er helt avhengige av branner for å trives og forplante seg.

Forvirringen omkring hvor mye skoger og kratt skal beskyttes, ligger også i en manglende forståelse for landskapets egen økologi. Mange trær og planter er helt avhengige av branner for å trives og forplante seg – til og med noen av de største trærne, som redwoods og de gigantiske sequoiaene, trives med branner. Disse fjerner konkurrerende underskog, mens de selv er beskyttet i kraft av sin høyde og sin tykke bark.

Det forbløffende er at Californias urinnvånere – stammefolk som i dag er nesten utradert – respekterte denne dynamikken og endog satte i gang branner for å hjelpe landskapet. I før-columbiansk tid brant ifølge forskningen så mye som 1.8 millioner hektar.

Selv om denne kunnskapen er blitt allment kjent, tar det tid å bli kjent med et landskap, og økologer har spøkt med at den beste måten å forstå et landskap på er å slå seg ned der – og bli boende der i tusen år. Det er påfallende at noen av de områdene som brenner mest intenst i våre dager er koloniserte land som Australia, Brazil og USA, der den overleverte lokale naturkunnskapen er gått tapt. I et høyst befolket California, og i en verden som er stadig tettere bebygget, er det lite rom for å la naturen gå sin gang og la brannene rase fritt fra seg.

Utløsende årsaker

En venn bor i Idyllwild, sør for Los Angeles. Han forteller at fjorårets storbrann ble startet av en pyroman som nettopp var sluppet ut av fengsel, og som feiret med å skyte fyrverkeri ut av bilvinduet. Ingen vet hvordan den truende brannen over Pasadena startet. På nettet florerer nå giftige konspirasjonsteorier om at politiske ekstremister sto bak brannene i Nord-California. Dramatiske tragedier som berører mange, fører til en ofte desperat jakt årsakene – erklært med gjerningsmenn.

En stor del av boken til Gee og Anguiano er viet rettsaken mot strømselskapet PG&E som på grunn av dårlig vedlikehold av strømlinjer, forårsaket 17 storbranner i 2017 alene. Aktoratet la det frem slik: de hevder at de setter sikkerheten i høysetet, men hvorfor fjerner de da ikke farlige tretopper nær strømnettet, i istedenfor å betale årlig ut omkring hundre milliarder dollar til aksjonærene? Med et system som ved lov beskytter aksjonærenes rett til maksimal profitt, blir det altfor vanlig at vedlikehold blir nedprioritert til det er for sent. Søksmål er en effektiv vei til oppreisning i USA. Energiselskapet slo seg selv konkurs i 2019, men måtte like fullt betale ut enorme beløp for gjenoppbyggingen av Paradise. Det var en fattig trøst for de som mistet alt.

Fornektelse og heroisk forsvar

Uansett utløsende årsaker ligger de dypere betingelsene i klimaet. Det spørs om vi kan bekjempe brannene i klimaendringens tid. Noen har døpt denne for «Pyrocen» – brannenes tidsalder. Den uvanlige tørken i januar i år tok livet av mange trær som igjen skapte perfekte forhold for branner – hvor skogene dermed slipper fra seg mer karbon enn de tar opp. Klimaendringene forsterkes ytterligere, noe både presidentkandidat Biden og guvernør Gavin Newsom understreker.

Brannmannskapet hedres

Men Trump vil ikke tro på trusler som han ikke kan vinne over. Om pandemien sier han: «Bare vent – en dag snart vil viruset plutselig forsvinne av seg selv». Etter å ha anklaget lokale myndigheter for dårlig skogforvaltning, kunne han heldigvis berolige oss også med hensyn til global oppvarming: «Bare vent, en dag vil det plutselig begynne å bli kaldere». Neppe.

Langs veiene i brannrammede områder, som ved Big Sur langs stillehavsveien Highway 1, kan man se store skilt og plakater som hedrer brannmannskapene – mange av dem spesialtrente straffedømte fanger, som for minimal betaling setter livet på spill i flammehavet. Den unisone hyllesten til Californias brannmannskap, viser at det er rom for heroisme selv i en kamp som bare begrenser skadene midlertidig.

Klimastridens mest avgjørende slag nettopp nå er valgkampen i USA. Biden har den siste tiden lånt motstandernes retoriske stil: amerikanske nabolag er ikke trygge under en klimapyroman som Trump. En spissformulering han godt kan tillate seg for min del.


Les også: Is Wilness Over?

Abonnement kr 195 kvartal