Bra tiltak, for få ressurser

Antall yrkeshemmede på venteliste og utredning øker kraftig, sier avdelingsdirektør Stein Langeland i Arbeidsdirektoratet til Ny Tid.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Langeland bekrefter at færre personellressurser reduserer Aetats kapasitet til oppfølging av brukerne. Av 98.000 personer som mottok attføringsbistand fra Aetat i fjor var det, ifølge Dag Robin Simonsen som er prosjektleder for prosjektet «Fleksibel jobb», omlag 19.000 personer med diagnoser innenfor hovedgruppen «psykiske lidelser». Antallet personer i denne gruppa økte med cirka 13 prosent fra 2000 til 2001. Det var omtrent 30.500 personer som avsluttet et attføringsopplegg via Aetat i fjor. Av disse hadde i underkant av 6000 personer, eller snaut 1/5, en psykisk lidelse.

Fungerer bra

Man skal være forsiktig med å generalisere når det gjelder personer med psykiske lidelser sier forsker Angelica Schafft ved Arbeidsforskningsinstituttet til Ny Tid. Hun mener likevel at «Arbeid med bistand» fungerer bra for mange personer med psykiske problemer. Dette er et av Aetats arbeidsmarkedstiltak, og det varer i inntil tre år.

– Hvordan ser du på arbeidsgiveres holdning til dette tiltaket?

– Det er ikke forsket på dette. Men det er imidlertid mange oppfatninger, og jeg vil ikke generalisere. Jeg har likevel inntrykk av at det ikke er særlig bra. Når arbeidsgiveren blir kjent med arbeidstakeren, kan imidlertid mange myter og usikkerhet ryddes av veien.

Et stort problem, ifølge Schafft, er at tiltaket er utilgjengelig for mange på grunn av kapasitetsproblemer. Ventelistene er lange. Politikernes løfter om satsning på dette området, med øremerking av midler også videre, er bare tomme ord, mener Schafft.

– Tilretteleggeren har en viktig rolle i dette tiltaket. Vedkommende skal finne ut av hvilke ønsker og behov arbeidstakeren har. Det kan dreie seg om kurs eller andre kvalifiseringsverktøy som arbeidstakeren trenger for å komme inn på det ordinære arbeidsmarkedet. Men også hjelp i forhold til for eksempel bolig og trygdeetat. Men tilretteleggeren har også en viktig jobb når det gjelder å finne kolleger på arbeidsplassen som kan ha et spesielt ansvar for den som er på tiltak. Ikke minst for å legge forholdene til rette for innpass i det sosiale miljøet på arbeidsplassen.

«Bølgedal»-problematikken er vanlig for dem som jobber med disse arbeidstakerne, forteller Schafft. Tilretteleggeren/Aetat garanterer at jobben blir utført de dager arbeidstakere ikke føler seg friske nok til å komme på jobb.

Fleksibel jobb

Dag Robin Simonsen opplyser at «Fleksibel jobb» startet opp 1. juli 2000 og skal vare i fem år. Prosjektet har 200 plasser i seks fylker: Oslo, Akershus, Østfold, Hordaland, Sør-Trøndelag og Troms. 43 prosent av deltakerne har psykiske lidelser.

– Her blander vi de beste virkemidlene fra andre tiltak. Arbeidsgiverne får et tilskudd på 50 prosent lønnsrefusjon, og arbeidstakerne får bistand i form av en kontaktperson i Aetat. De første seks månedene får arbeidsgiver inntil 75 prosent lønnsrefusjon. Arbeidstakeren er midlertidig ansatt inntil et år da vedkommende kan ansettes på vanlige vilkår. Det er jo seks måneder lengre enn det som er vanlig i ordinært arbeidsliv. Det foregår en løpende evaluering av prosjektet, og det vurderes om det skal gjøres landsomfattende.

Aetat prøver å skreddersy tiltaket til både arbeidstakers og arbeidsgivers behov, understreker Simonsen. De er på utkikk etter arbeidsplasser som trenger akkurat den kompetansen som den enkelte arbeidstaker har. Overgangen fra kvalifisering til det å komme over i ordinært arbeid, oppleves som veldig ubehagelig og stressende for arbeidssøkeren, forteller Simonsen.

Mest mulig målrettet

– Når attføringsprosessen – for eksempel skolegang eller hospitering på en arbeidsplass – nærmer seg slutten, blir man usikker. Våre tiltak skal bidra til å gjøre denne overgangsprosessen mest mulig målrettet, og vi må gi aktiv støtte i forhold til både arbeidssøker og arbeidsgiver. Mange begynner å søke på andre jobber enn før. De søker seg på en måte ut av yrkeshemmingen. Men også arbeidsgiverne er usikre og legger ofte større vekt på problemer enn positive ting.

Tilretteleggerne i «Arbeid med bistand» er ikke ansatt i Aetat, men kommer fra egne arbeidsmarkedsbedrifter. Dette kan være egne stiftelser, eller de kan være kommunalt eid. Fra i år kan dette tiltaket brukes ved alle typer livsforhold. Det vil si at arbeidstakeren for eksempel kan arbeide for full lønn, vedkommende kan motta uføretrygd eller attføringspenger.

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here