Bosnia i bokform

Den 6. april er det 20 år siden Bosnia-krigen startet. Nå tar en ny generasjonen nordmenn ansvar for å minne oss på, og forklare, hva som skjedde.

Carima Tirillsdottir Heinesen
Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

Takk. «Takk, Edin, for at du tok deg tid til å skrive denne boka. Det er den viktigste boka jeg eier. Boka er ikke bare viktig for bosniske muslimer nå, men også for generasjonene som vil komme etter oss».

Dette er Amila Vucic sine takknemlige ord til Edin Kadribegovich om hans nye bok Jeg var et barn, det var krig, som kom ut den 10. mars.

Vucic og Kadribegovich har mer til felles enn å være i skribenter i 20-årene, bosatt på Østlandet. Begge ble de over natten røsket opp fra en trygg oppvekst i Bosnia-Hercegovina og tvunget på flukt på grunn av sin religiøse bakgrunn.

Når de møtes for første gang, har våren kommet til hovedstaden. Praten går lett på et språk jeg ikke kan forstå. Knappe to uker etter møtet, fredag den 6. april, er det 20 år siden anerkjennelsen av Bosnia-Hercegovina som eget land, samt den påfølgende forfølgelsen og drapene på bosniske muslimer fra den bosnisk-serbiske ledelsen.

– Jeg oppfordrer alle bosniske muslimer til å skrive. Vi må ikke glemme hva som skjedde med oss og heller ikke tillate verden å glemme, selv om verden har viet liten oppmerksomhet til krigen og faktisk forsøker å skrive om sannheten, forteller Vuckic.

Den 26 år gamle kvinnen debuterte med novellen «Jeg skulle vært død» i Aschehoug-antologien Utilslørt, utgitt i slutten av mai 2011. Her forteller hun sin egen og familiens beretning om flukten fra Bosnia-Hercegovina.

Vuckic har lenge vært engasjert i å tale bosniernes sak. Hun var blant annet prosjektleder for «Stecak» – foreningen for unge fra Bosnia-Hercegovina i Norge – i perioden 2008-2010. Nå avslører hun at hun er i gang med et nytt bokprosjekt – en roman der besteforeldrenes, foreldrenes og hennes egen historie fortelles.

– Temaet er det samme, men i og med at det er en roman, vil det være mer fiksjon. Hovedpoenget er å fortelle vår historie, og å minne om hva vi egentlig var utsatt for. Verden, og Norge, trenger å minnes på hva som skjedde, forklarer Amila Vuckic.

Historisk bevissthet

Den andre unge forfatteren, Edin Kadribegovic, nikker samtykkende. Heller ikke han mener at den blodige konflikten har fått den oppmerksomheten den burde, omfanget tatt i betraktning.

– En erfaring jeg har gjort meg, er at man generelt sett vet lite om Balkan-krigen i Norge. Det er en kompleks og omfattende tematikk, som er vanskelig å sette seg inn i. Dette kombinert med medias fokus på trivialiteter, har gjort dette til en glemt konflikt. Samtidig er dette en av de mest dokumenterte krigene i verden, så å finne fakta om konflikten er i og for seg ikke noe problem, påpeker Kadribegovic

I mars debuterte han med boka Jeg var et barn, det var krig, hvor han blant annet ønsker å gjøre kunnskapen om konflikten tilgjengelig for et bredere norsk publikum. Han skildrer sin barndoms reise fra krigen i Bosnia til det fredfulle Norge på midten av 1990-tallet.

– Ved å presentere innholdet på en lettfattelig måte, ønsker jeg at leseren skal komme nærmere hendelsen og kanskje forstå litt mer av hva som skjedde. Bevissthet om historien er viktig for å endre liknende hendelser i framtiden. Samtidig kan nok mer kunnskap bidra til å forstå flyktninger i dagens Norge bedre, sier Kadribegovic.

«Krigene på Balkan på 1990-tallet er blant de blodigste krigene i Europa. Det er vanskelig for meg å si hvor mye jeg forsto da krigen pågikk. Jeg så ingen helhet. I ettertid har jeg prøvd å forstå, forklare, ja, begripe hvordan og hva som skjedde. Det er komplisert, og noe er nesten for vondt til at jeg klarer å gå inn i det. Likevel har jeg et ønske om at andre skal se bedre, forstå mer av det som skjedde med landet og med mine landsmenn», skriver Kadribegovic.

En påkjenning

For utgivelsene har begge høstet strålende kritikker, men å fortelle historien til 1,8 millioner bosniske muslimer som måtte flyktet fra sine hjem, de over 100.000 bosniske muslimene som ble drept, og de 40.000 kvinnene som ble voldtatt, er en påkjenning.

– Arbeidet med bidraget mitt i Utilslørt er noe av det vanskeligste jeg har gjort til nå. Jeg brukte lang tid på å finne ut hva jeg skulle skrive om, flere måneder, og kom da frem til at jeg måtte skrive om hatet mot muslimer i hjemlandet og hva den førte til: Krig. Det gjør vondt å snakke om hva vi gjennomlevde. Det tror jeg også er årsaken til at mange bosniske muslimer ikke ønsker å snakke om krigen, fordi den bringer fram smerte, sorg og sårbarheten i oss, som ingen andre kan forstå, forklarer Vucic.

Sammen med foreldrene og broren Amir flyktet hun fra Bosnia- Hercegovina da hun var syv år. I Utilslørt skriver hun:

«Vi kjørte i mange timer. Av og til ble vi stoppet av serbere i uniform og med gevær i hånden. De kom inn i bussen, pekte ut noen og beordret dem til å reise seg og gå ut. Ofte unge, pene kvinner. Noen ganger hørte vi skudd i det samme bussen fikk kjøre videre. De som måtte ut, kom ikke tilbake.»

Marerittet gjentas

Kadribegovic mener traumer og behovet for å glemme også er mye av grunnen til at det snakkes så lite om Balkan-krigen.

– Heller ikke vi bosniere snakker noe særlig om opplevelsene fra krigen oss imellom. Det er et vanskelig og nesten tabubelagt tema. Mange har hatt behov for å glemme. Men det er viktig at vi som er ofre for denne krigen forteller om hva vi ble utsatt for. Slik kan vi forhindre at dette skjer i framtiden, forteller Kadribegovic.

«Jeg snakker til deg som misliker meg bare fordi jeg er muslim. Jeg snakker til deg som unngår meg på grunn av min religion. En gang så du på oss som like, men nå viker du unna. Jeg snakker til deg som vil ha meg ut av dette landet. Jeg er redd at du en dag skal ønske å drepe meg slik serberne gjorde. Skal du det?»

Slik avslutter Vuckic «Jeg skulle vært død», bidraget i antologien Utilslørt. Muslimske råtekster. Knappe to måneder etter utgivelsen den 26. mai, ble Vucic sine antagelser som de fleste avfeide som umulig, oppfylt: Utøya-massakrene den 22. juli.

– Det kom som et sjokk, at noe slik kunne skje i Norge. Jeg begynte å bekymre meg for tilbakekomsten til Norge, for på Facebook kom det hatmeldinger mot muslimer, sier Vuckic.

Hun var i ferd med å forberede sitt eget bryllup i hjemlandet, da hun fikk beskjeden om terrorangrepene i Norge. Hun er bekymret for hva som kan komme til å skje i framtiden.

Frykter ny «krig»

– Nå ser jeg et voksende hat mot muslimer i Norge. Som jeg skriver i bidraget mitt i Utilslørt, så frykter jeg ny krig mot muslimer i Norge. For mange virket min bekymring absurd da, men det hendte 22. juli, bare to måneder etter utgivelsen, forklarer Vucic.

I manifestet til gjerningsmannen bak angrepene den 22. juli, nevnes krigsforbrytere fra Balkankrigen som rollemodeller. Gjerningsmannen betrakter sine egne angrep som en fortsettelse av den etniske rensingen av muslimer på Balkan på 1990-tallet.

For Kadribegovic ble 22. juli en påminnelse om at man ikke skal stole blindt på at systemer faktisk fungerer.

«Jugoslavias folkehær ble opprinnelig opprettet for å forsvare og beskytte hele Jugoslavia og dets innbyggere. Men allerede før 1992 var denne opprinnelige folkehæren mer eller mindre blitt en marionett i tjeneste av den serbiske politiske ledelsen… Noen år før krigen, rett etter at Slobodan Milosevic ble president for den serbiske delrepublikken, ble den rensket for alle man mente kunne motsette seg det serbiske ønsket om hegemoni», skriver Kadribegovic i boka.

– Av fortiden har vi lært at verden er utrygg. Slike angrep kan skje i framtiden. Derfor er det så utrolig viktig at vi har øynene oppe. Når politikere begynner å anvende en retorikk som fokuserer på forskjeller framfor likheter, kan det eskalere og utvikle seg til en krig rimelig kjapt. Mister man kontrollen over ekstreme holdninger og handlinger kan det resultere i handlinger som tar sikte på etnisk rensning. Gjerningsmannen bak angrepene 22. juli var én, hadde det vært flere som ham den dagen, kunne det fått andre konsekvenser, sier Kadribegovic. ¦

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 30.03.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL