Bestill sommerutgaven her

Bortenfor fornuftens grenser

Finnes det en mulighet for erfaringer som går hinsides fornuften, og kan disse kalles meningsfulle?

Joanna Bornemark og Sven-Olov Wallenstein (red.): Madness, religion and the limits of reason
Södertörn University, 2015

Poenget til Immanuel Kant i Kritikk av den rene fornuft er at mennesket ikke kan erkjenne noe utenfor tid og rom, men at vi allikevel har en naturlig hang til å spekulere utover disse grensene. Dermed vikler vi oss inn i feilslutninger og paradokser. Spesielt interessant er hans begrep om den «transcendentale illusjon» – at fornuften blander sammen det som kan forestilles som virkelig med det virkelige. Denne illusjonen kan ikke utryddes, men den kan uskadeliggjøres ved at man innser at den er en forestilling, slik man gjennomskuer at en åre som ser brukket ut i vann, ikke faktisk er brukket.

Farsoppgjør. Boken tar for seg et bredt spekter av temaer, fra Kants kritikk av Emmanuel Swedenborgs En åndeseers bekjennelser til Giordano Brunos animistiske filosofi, Hegels syn på forholdet mellom religionen og filosofien, og Derridas og Wittgensteins språkfilosofi.
Hvis Immanuel Kant var opplysningstidens far, bærer denne boken preg av å være et farsoppgjør. Sven-Olov Wallenstein og Joanna Bornemark skriver: «After Kant, modern philosophy has never ceased to ask the question what it means to limit reason.» Kant mente så absolutt at religiøse erfaringer har sin gyldighet, så lenge de holder seg innenfor fornuftens grenser. Dermed ble det hans oppgave å fastslå hvor disse grensene går.
Bokens innledning er . . .

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)

- annonse -
Avatar photo
Henning Næss
Litteraturkritiker i NY TID.

Du vil kanskje også likeRelatert
Anbefalte