Borte, men savnet

Michael Löwy: Redemption and Utopia. Jewish Libertarian Thought in Central Europe. A Study in Elective Affinity Verso Books. USA

Redemption and Utopia forteller historien om europeiske tenkere påvirket av jødisk kabbala, anarkisme og marxisme – en type tenkere som ikke lenger finnes. 

Henning Næss

Redemption and Utopia Jewish Libertarian Thought in Central Europe A Study in Elective Affinity

Michael Löwy

Verso Books

USA

Med boken Alchemy and Mysticism av Alexander Roob har jeg gjennom mange år kunnet meske meg med lesning om alkymi, jødisk kabbala og mystISme av enhver tenkelig og utenkelig art. Noe liknende kan man gjøre med foreliggende bok, selv om den stort sett handler om en rad tenkere fra det 18. og 19. århundre. For drømmere og utopister, hvor ble det av dere?

Egalitær, libertariansk sosialisme, antiautoritær opprørsånd og permanent forandring av menneskets spirituelle krefter var deres idealer.

Outsidertradisjon. Redemption and Utopia. Jewish Libertarian Thought in Central Europe forteller om en rekke inspirerte og inspirerende tenkere som alle var påvirket av jødisk kabbala, anarkisme og marxisme. De beskrives som en «forsvunnen generasjon», og ikke overraskende endte mange av dem med å ta sitt eget liv. «De var en generasjon drømmere og utopister,» skriver forfatteren Michael Löwy: «De henga seg til en radikalt annen verden, til Guds kongedømme på jorden, til et kongedømme av ånd, et kongedømme av frihet, et kongedømme av fred. Egalitær, libertariansk sosialisme, antiautoritær opprørsånd og permanent forandring av menneskets spirituelle krefter var deres idealer.»

Utenfor den kjedelige, men fremskrittsvennlige sosialdemokratiske tankegangen, finnes altså et vidt semantisk felt av ulike tankemessige tradisjoner – ja, et konglomerat av forskjellige inspirerende filosofiske uttrykk.

Redemption and Utopia fører oss inn i den umåtelig rike jødiske tanketradisjonen i Mellom-Europa i perioden etter første verdenskrig. Vi møter en generasjon intellektuelle, som alle var representanter for en outsidertradisjon, og som sto for mange ulike tankeretninger innenfor jødedommen. De var tenkere innenfor en tradisjon som akkumulerte en sjelden meningsrikdom, tenkere som var inspirert av jødiskmessiansk og kiliastisk (læren om tusenårsriket, red.anm.) tankegang. Spesielt setter denne leseren pris på å møte Franz Kafka og Walter Benjamin i dette lyset.

De nedkjempede. Jeg husker mitt sterke første møte med Kafka i ungdomsårene, og ikke minst i boken Samtaler med Kafka av Gustav Janusch, der man kommer Kafkas personlighet så nær at man nesten brenner seg. Blant annet spør Janusch: «Hvorfor ble poetene ikke ønsket velkommen i Platons tat? Og Kafka svarer: «Poeter er politisk farlige for Staten, fordi de vil forvandle den. Staten, med alle sine trofaste tjenere, ønsker bare én ting, og det er å opprettholde det bestående.»

Tuscholsky, Toller, Wolfstein, Kafka, Benjamin – alle var påvirket av jødisk messianisme. Noen var marxister, andre var anarkister – og alle kjempet en hard kamp mot seg selv, mot ideen om statssentralisert makt og mot tiden de levde i. Det er altså de nedkjempede vi møter, en generasjon som brått forsvant ut av historien, som tapte mot moderniteten, dømt til å gå under i møtet med fremskrittet.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.