WORKERS WAY OUT. ©VERNIMMEN LUC (BELGIA). SE WWW.LIBEX.EU

Borgerlønn eller negativ skatt?


AVISENS LEDER I AUGUST OM BORGERLØNN

Ansvarlig redaktør i Ny Tid
Email: truls@nytid.no
Publisert: 2019-08-01

Det er august, mange er på vei tilbake til arbeidet etter ferien – så la meg argumentere for en mulig borgerlønn. Borgerlønn – tidligere foreslått av partiet Venstre – kan i dag støtte fattige og trengende, men også dem som står utenfor selve lønnsarbeidet og som gjerne bidrar profittløst til samfunnet. Ikke all menneskelig aktivitet «lønner» seg.

Dessverre framstår både Arbeiderpartiet, LO og Høyre i dag som konservative slik de setter det tradisjonelle lønnsarbeidet over alt annet. I boken Borgerlønn. Ideen som endrer spillet av Ingeborg Eliassen og Sven Egil Omdal [anmeldt i NY TID, oktober 2018] er forfatterne noe kritiske til Høyre, som foreskriver «en styrket arbeidslinje». Og Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik som forteller Eliassen/Omdal om betydningen av å gjøre sin plikt: «Det bør ikke være en belastning å gå på arbeid klokka ni om morgenen.» Hun er også skeptisk til teknologi, da «det vil endre arbeidslivet vårt». Og LO-leder Hans-Christian Gabrielsen er negativ til ideen om borgerlønn (se også vårt bok-utdrag på side 9 i avisen), da det «rører ved en av fagbevegelsens dypeste verdier: Arbeid skal lønne seg».

Poenget er at det tradisjonelle betalte lønnsarbeidet som Solberg, Tajik og Gabrielsen framhever som enhvers plikt, kan være i utakt med automatiserende teknologi og nye verdier. Og dette gjelder mer enn bare førerløse biler, roboter og kunstig intelligens.

Produksjonskraft

For hvorfor skal lønnsarbeidet fremdeles være så sentralt? Karl Marx kritiserte allerede for over 160 år siden det tradisjonelle lønnsarbeidet, da han forsto betydningen av maskinell automatisering. Marx skriver at «… arbeidstid, som dagens rikdom er basert på, er et elendig grunnlag til forskjell fra dette nye [automatiserte maskiner/systemer] som er skapt av storindustrien selv. […] arbeidstiden opphører og må opphøre å være målestokk.»¹

Poenget må være den langsiktige produktivkraften– med fellesverdier og verdsatte forskjeller, individuell frihet,mental utvikling …



Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?
Abonnement kr 195/kvartal

Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)