WORKERS WAY OUT. ©VERNIMMEN LUC (BELGIA). SE WWW.LIBEX.EU

Borgerlønn eller negativ skatt?

AVISENS LEDER I AUGUST OM BORGERLØNN

Truls Lie
Ansvarlig redaktør i Ny Tid
Email: truls@nytid.no
Publisert: 01.08.2019

Det er august, mange er på vei tilbake til arbeidet etter ferien – så la meg argumentere for en mulig borgerlønn. Borgerlønn – tidligere foreslått av partiet Venstre – kan i dag støtte fattige og trengende, men også dem som står utenfor selve lønnsarbeidet og som gjerne bidrar profittløst til samfunnet. Ikke all menneskelig aktivitet «lønner» seg.

Dessverre framstår både Arbeiderpartiet, LO og Høyre i dag som konservative slik de setter det tradisjonelle lønnsarbeidet over alt annet. I boken Borgerlønn. Ideen som endrer spillet av Ingeborg Eliassen og Sven Egil Omdal [anmeldt i NY TID, oktober 2018] er forfatterne noe kritiske til Høyre, som foreskriver «en styrket arbeidslinje». Og Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik som forteller Eliassen/Omdal om betydningen av å gjøre sin plikt: «Det bør ikke være en belastning å gå på arbeid klokka ni om morgenen.» Hun er også skeptisk til teknologi, da «det vil endre arbeidslivet vårt». Og LO-leder Hans-Christian Gabrielsen er negativ til ideen om borgerlønn (se også vårt bok-utdrag på side 9 i avisen), da det «rører ved en av fagbevegelsens dypeste verdier: Arbeid skal lønne seg».

Poengeter at det tradisjonelle betalte lønnsarbeidet som Solberg, Tajik og Gabrielsenframhever som enhvers plikt, kan være i utakt med automatiserende teknologi ognye verdier. Og dette gjelder mer enn bare førerløse biler, roboter og kunstigintelligens.

Produksjonskraft

For hvorfor skal lønnsarbeidet fremdeles være så sentralt? Karl Marx kritiserte allerede for over 160 år siden det tradisjonelle lønnsarbeidet, da han forsto betydningen av maskinell automatisering. Marx skriver at «… arbeidstid, som dagens rikdom er basert på, er et elendig grunnlag til forskjell fra dette nye [automatiserte maskiner/systemer] som er skapt av storindustrien selv. […] arbeidstiden opphører og må opphøre å være målestokk.»¹

Poenget må være den langsiktige produktivkraften– med fellesverdier og verdsatte forskjeller, individuell frihet,mental utvikling og et minstemål av materiell velferd.

Og for15 år siden problematiserte den italienske filosofen Paul Virno i A Grammar of the Multitude skillet mellom det betalte og det ubetalte arbeidet– mellomtradisjonelt industriarbeid og virksomme mennesker idet nye kunnskapssamfunnet. Som Virno påpeker i tråd med Marx, har abstrakt (og vitenskapelig) kunnskap blitt «intet mindre enn den vesentligsteproduktivkraften»,hvor tradisjonelt og fysisk repetitivt arbeid bare inngår som en del av dette.

Ny Tid i julegave

Eksempelvishar verden i dag samlet opp en kollektiv kunnskap som entreprenører,programmerere, investorer og andre gratis trekker veksler på idet nye produkterog tjenester skapes. Den norske økonomen Kalle Moene nevner også disse merusynlige samfunnsverdiene vi alle har bidratt til – noe som gir tekno-gründereog investorer grunnlag for å lykkes.

Stadigflere økonomer mener at størsteparten av den økonomiske veksten verden haropplevd de siste tiårene, ikke kommer fra det fysiske arbeidet vi nedlegger,men skyldes avkastningen av alt generasjonene før oss har investert i
… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.