– Bondevik har gitt opp å knekke ledigheten

Regjeringen har ikke fått folk i jobb. Det skapes for få arbeidsplasser og antallet ledige er økende.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Flere enn 100.000 norske arbeidstakere har ingen jobb å gå til. Tallet har vært stabilt med en tendens til økning i det siste, og det er ikke tegn i sikte som tyder på at vi får noen tydelig nedgang i arbeidsledigheten. Det viser regjeringens beregninger i sitt utkast til revidert nasjonalbudsjett.

Regjeringen har hatt som mål at ledigheten årlig skulle gå ned med opp i mot 10.000 arbeidsplasser. Selv etter to år med sterk økonomisk vekst viser de siste tallene fra Statistisk sentralbyrå at vi neppe får flere enn mellom 4000 og 4500 nye arbeidsplasser i 2005 sammenlignet med i 2004. Holder tallet seg opp mot 4500, så er det kun halvparten av det regjeringen lovte oss i sitt statsbudsjett som ble lagt frem høsten 2004. Nå innrømmer regjeringen også at det mest sannsynlig vil bli færre enn 5000 nye arbeidsplasser i 2006.

– Bondevik-regjeringen bekrefter at de har slått seg til ro med en ledighet på over hundre tusen mennesker. De ledige får ikke særlig drahjelp for å komme tilbake i arbeid. Regjeringen fortsetter nedbyggingen av arbeidsmarkedstiltakene, sier LO-leder Gerd-Liv Valla.

Ønsker mer jobb

Oppgangen i norsk økonomi over flere år kan bare svakt spores i de ledighetstallene som blant annet Statistisk Sentralbyrå presenterer.

Leder for Utdanningsorganisasjonenes Hovedorganisasjon, Anders Folkestad, sier at detter viser at arbeidsledigheten har festet seg på et høyere nivå enn vi har vært vant til og at den økonomiske politikken som regjeringen har ført ikke har hatt full sysselsetting som sitt viktigste mål.

Aetat og Statistisk Sentralbyrå (SSB) har hver sin statistikk som viser hvor mange som er ledige. I Aetat har de først og fremst oversikt over de som har registrert seg som ledige.

Aetat venter at situasjonen på arbeidsmarkedet vil bli bedre både i år og neste år. Ifølge Aetats prognose vil gjennomsnittlig ledighet synke til 85.000 helt ledige i inneværende år, og videre til 77.000 helt ledige i 2006. Aetat opprettholder dermed prognosen over arbeidsledigheten som ble presentert i mars, går det fram av Rapport om arbeidsmarkedet nr. 2/2005. I 2004 var den gjennomsnittlige ledigheten på 91.600 personer.

– Ledigheten synker, men utviklingen går relativt sakte, sier arbeidsdirektør Inger-Johanne Stokke.

I Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) fra SSB kommer en frem til et helt annet tall. Ifølge AKU var 110.000 helt ledige i første kvartal 2005. Dette er en økning på 3.000 sammenlignet med samme periode i 2004.

I AKU-undersøkelsen finner en også tall for deltidsansatte som har et ønske om å få mer jobb. I løpet av de siste fire årene har antallet deltidsansatte som gjerne vil ha mer jobb økt med 44.000. I dag er det 109.000 deltidsansatte som sier at de ønsker seg mer å gjøre.

– Dette er en alvorlig situasjon, fordi hvis vi gjør om dette tallet til heltidsstillinger så utgjør dette 41.000 ønskede årsverk. Og disse skal så legges på toppen av de 110.000 som fra før er helt uten jobb, sier Anders Folkestad.

Utviklingen

Situasjonen på arbeidsmarkedet under Bondevik II-regjeringen viser at ledigheten har økt betydelig og at det kommer for få nye arbeidsplasser rundt om i landet. I en sammenligning av statistikkene fra Aetat og SSB som viser situasjonen i april 2001 og april 2005 ser vi en rekke dramatiske tall for de gruppene som UHO representerer:

Nn 24.000 flere registrert helt uten jobb. Det svarer til en økning på 39 prosent.

Nn Innen helse og omsorg er det 8.700 helt ledige, en dobling siden 2001.

Nn Innen undervisning er tallet også dobbelt så høyt, 2.200.

Nn Innen administrativt og humanistisk arbeid er antallet helt ledige nesten tredoblet til over 8.000 personer.

Industrien har i samme perioden verken fått færre eller flere ledige. Det var 12.300 helt ledige industriarbeider i april 2001, og det var det også i april i år.

Ser vi på andre grupper er situasjonen også bekymringsfull. Ledigheten blant unge mellom 20 og 24 år er 53 prosent høyere i dag enn for fire år siden. Antallet langtidsledige, det vil si at de ikke har hatt jobb i minst seks måneder, har økt med hele 40 prosent.

Anders Folkestad sier at her er mange områder som politikerne kunne ha gjort noe for å få flere i jobb.

– Ser vi på hvor mange som er i jobb av de som er i yrkesaktiv alder, den såkalte sysselsettingsprosenten, kan vi se at på fire år har denne gått ned fra 70,9 prosent i 2001, til 69,3 prosent i år. Hvis vi hadde greid å opprettholde prosenten fra 2001 ville 52.000 personer flere vært i jobb i 2004, sier Anders Folkestad, og viser til at sysselsettingsprosenten nå er nede i 68,5 prosent etter årets tre første måneder.

Anders Folkestad sier at et dypdykk i ledighetstallene viser at det er alt for tidlig å påstå at det norske arbeidsmarkedet kan friskmeldes.

– Store grupper av høytutdannede og unge har ikke sett noe til de små justeringene regjeringen har gjennomført, sier Folkestad. Han sier at et tiltak regjeringen kunne gjort var å bruke mer til å få folk i jobb, i stedet for å love store skatteletter.

– Regjeringen må justere den økonomiske politikken og satse på å få folk i jobb, sier Folkestad.

Mestrer ikke situasjonen

LO på sin side er meget kritisk til det regjeringen foretar seg, og etterlyser handlekraft og vilje.

– Regjeringen mangler grep om jobb nr. 1, som er å sørge for å få folk i jobb. Det blir mer og mer klart at regjeringen ikke mestrer sysselsettingsutfordringen. Det skyldes at andre hensyn har blitt prioritert høyere, men også at en har manglet styringsevne og styringsvilje, sier LO-lederen.

LO viser til at siden 2001 har arbeidsmarkedet til tross for heldige konjunkturer blitt alvorlig svekket. De peker på at den åpne ledigheten er økt med 40 prosent; ungdomsledighet og langtidsledighet har økt enda mer; det mangler 50 000 jobber for å holde sysselsettingsandelen på 2001 nivå; antall jobber i industri har gått ned med 25 000 og antall yrkeshemmede har vokst med 30 000 under Bondevik II.

LO mener at bak disse tallene ligger en mislykket overordnet arbeidsmarkedspolitikk, fordi Bondevik-regjeringen ikke har greid å få oversikt over det som skjer. De viser blant annet til at regjeringen har innrømmet at de ikke har maktet å ha kontroll med arbeidsmarkedsutviklingen etter at en rekke østeuropeiske land ble med i EU. Dette har ført til en tilstrømming av arbeidskraft til Norge fra disse nye EU-landene, og regjeringen sier at dette kan være en årsak til at ledighetstallene ser ut til å ha festet seg på et høyt nivå. Men regjeringen innrømmer at den ikke har den nødvendige kunnskapen om disse endringene.

LO krever i sitt utspill til revidert budsjett at en bedring av kommune- og sykehusøkonomi må prioriteres foran skattelettelser, noe som de mener vil virke gunstig på sysselsetting og folks behov for velferd framfor privat forbruks vekst. LO krever også en ny og aktiv arbeidsmarkedspolitikk, gjennom ungdomsgaranti og økt tiltaksinnsats blant annet med utdanningsvikariater.

LO-ledelsen vil også ha bedre kontrolltiltak gjennom innsynsrett for tillitsvalgte og overvåking av tjenesteimport og arbeidsutleie. Dette siste er ikke for å hindre folk i å jobbe i Norge, men å sikre at de jobber under norske lover og regler.

---
DEL

Legg igjen et svar