Bonden i stormens øye

Nordmenn som ikke selv er bønder, har lett for å trekke litt på skuldrene når det blir snakk om landbruk. Selv om det er en økende oppmerksomhet rundt kortreist mat og hvordan maten vi spiser produseres – fra jord til bord – er det allikevel liten forståelse for hvilke utfordringer dagens bønder står overfor. De […]

Nordmenn som ikke selv er bønder, har lett for å trekke litt på skuldrene når det blir snakk om landbruk. Selv om det er en økende oppmerksomhet rundt kortreist mat og hvordan maten vi spiser produseres – fra jord til bord – er det allikevel liten forståelse for hvilke utfordringer dagens bønder står overfor. De fleste av oss blir ikke bekymret hvis vi hører at avlingene for norske bønder slår feil, eller at afrikanske land rammes av tørke. Rent bortsett fra en forbigående «smørkrise» tar vi det for gitt at det finnes mat i butikken – uansett hva været bringer nord eller sør på kloden.

Kanskje fordi vi i det daglige er så langt vekk fra landbruket, blir det en abstrakt øvelse å forestille seg hva det betyr når FNs klimapanel advarer om at klimaendringene vil skape store utfordringer for matproduksjonen. Hva betyr det egentlig når den langsiktige værmeldingen spår om en fordobling av antall tørkeperioder innen 2090? Og betyr det noe for vår hverdag at naturmangfoldet er truet og at flom og stigende temperaturer sannsynligvis vil føre til nedgang i matproduksjonen og økte matvarepriser?

Ekstremvær og menneskeskjebner. For bønder i land som Somalia, Etiopia og Malawi er effekten av klimaendringene til å ta og føle på. Regnet har lenge vært uforutsigbart, og tørkeperiodene kommer oftere enn før. Akkurat nå herjer værfenomenet El Niño i landene sør for Sahara, og omkring 36 millioner mennesker er rammet av en ødeleggende kombinasjon av langvarig ekstrem tørke og voldsomme regnskyll. El Niño passerer med jevne mellomrom, men denne gangen rammer den spesielt hardt blant annet på grunn av de stigende temperaturene.

Det er hardt arbeid å være afrikansk småbonde, og ekstremvær, ustabile regntider og flere tørkeperioder gjør hverdagen enda vanskeligere.

Landbruk er den viktigste sektoren for landene sør for Sahara. I noen av landene er så mye som 80 prosent av befolkningen bønder. Dette betyr at de fleste selv dyrker maten familien trenger for å overleve, og at landbruket er den viktigste inntektskilden. Det er hardt arbeid å være afrikansk småbonde, og ekstremvær, ustabile regntider og flere tørkeperioder gjør hverdagen enda vanskeligere. Akkurat nå har kombinasjonen El Niño og stigende temperaturer ført til at mange bønder er avhengige av matutlevering. I Etiopia har mange måttet flytte fra hjemmene sine på leting etter mat og vann til dyr og mennesker. Mange barn får altfor lite å spise, og risikerer å få negative seneffekter av å oppleve sult så tidlig i livet. Barn må også ofte hjelpe familien med å skaffe mat, noe som kan gå utover skolegangen. I tillegg til de personlige skjebnene fører tørke og matmangel ofte til politisk uro og ustabilitet i land og regioner.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

1 kommentar

  1. Utviklingsfondets leder Kari Helene Partapuoli skriver over at matproduksjonen går ned i den fattige delen av verden. Dette er ikke tilfelle. Veksten i matproduksjonen har vært størst i utviklingsland, og denne utviklingen forventes å fortsette. (FAO)

    Store områder sør for Sahara (Sahel) har de siste tiår blitt grønnere. Dette er delvis syklisk bestemt av de dekadiske havstrømmene og Enso. Det er pussig at Utviklingsfondet som er engasjert i Øst-Afrika øyensynlig ikke kjenner til dette. Det er isåfall betenkelig da tørken her er forutsigbar og inntreffer ca hvert tredevte år.

    Økt atmosfærisk CO2-innhold medfører også at plantene trenger færre spalteåpninger og dermed mindre vann. Dette gjør også plantene mer robuste. Biolog Morten Jødal går kraftig tilrette mot Partapuoli her: http://www.klimarealistene.com/2016/06/29/matproduksjon-og-fryktens-apostler/ Han stiller seg også tvilende til om Partapoulis klimaflyktninger eksisterer.

    Jeg tror ikke Utviklingsfondet i lengden er tjent med å feilinformere befolkningen hvis støtte de til syvende og sist er avhengig av. Det vil til slutt slå tilbake på dem selv og andre NGO-er – samt Ny Tid.

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here