Bonden i stormens øye

Nordmenn som ikke selv er bønder, har lett for å trekke litt på skuldrene når det blir snakk om landbruk. Selv om det er en økende oppmerksomhet rundt kortreist mat og hvordan maten vi spiser produseres – fra jord til bord – er det allikevel liten forståelse for hvilke utfordringer dagens bønder står overfor. De […]

Nordmenn som ikke selv er bønder, har lett for å trekke litt på skuldrene når det blir snakk om landbruk. Selv om det er en økende oppmerksomhet rundt kortreist mat og hvordan maten vi spiser produseres – fra jord til bord – er det allikevel liten forståelse for hvilke utfordringer dagens bønder står overfor. De fleste av oss blir ikke bekymret hvis vi hører at avlingene for norske bønder slår feil, eller at afrikanske land rammes av tørke. Rent bortsett fra en forbigående «smørkrise» tar vi det for gitt at det finnes mat i butikken – uansett hva været bringer nord eller sør på kloden.

Kanskje fordi vi i det daglige er så langt vekk fra landbruket, blir det en abstrakt øvelse å forestille seg hva det betyr når FNs klimapanel advarer om at klimaendringene vil skape store utfordringer for matproduksjonen. Hva betyr det egentlig når den langsiktige værmeldingen spår om en fordobling av antall tørkeperioder innen 2090? Og betyr det noe for vår hverdag at naturmangfoldet er truet og at flom og stigende temperaturer sannsynligvis vil føre til nedgang i matproduksjonen og økte matvarepriser?

Ekstremvær og menneskeskjebner. For bønder i land som Somalia, Etiopia og Malawi er effekten av klimaendringene til å ta og føle på. Regnet har lenge vært uforutsigbart, og tørkeperiodene kommer oftere enn før. Akkurat nå herjer værfenomenet El Niño i landene sør for Sahara, og omkring 36 millioner mennesker er rammet av en ødeleggende kombinasjon av langvarig ekstrem tørke og voldsomme regnskyll. El Niño passerer med jevne mellomrom, men denne gangen rammer den spesielt hardt blant annet på grunn av de stigende temperaturene.

Det er hardt arbeid å være afrikansk småbonde, og ekstremvær, ustabile regntider og flere tørkeperioder gjør hverdagen enda vanskeligere.

Landbruk er den viktigste sektoren for landene sør for Sahara. I noen av landene er så mye som 80 prosent av befolkningen bønder. Dette betyr at de fleste selv dyrker maten familien trenger for å overleve, og at landbruket er den viktigste inntektskilden. Det er hardt arbeid å være afrikansk småbonde, og ekstremvær, ustabile regntider og flere tørkeperioder gjør hverdagen enda vanskeligere. Akkurat nå har kombinasjonen El Niño og stigende temperaturer ført til at mange bønder er avhengige av matutlevering. I Etiopia har mange måttet flytte fra hjemmene sine på leting etter mat og vann til dyr og mennesker. Mange barn får altfor lite å spise, og risikerer å få negative seneffekter av å oppleve sult så tidlig i livet. Barn må også ofte hjelpe familien med å skaffe mat, noe som kan gå utover skolegangen. I tillegg til de personlige skjebnene fører tørke og matmangel ofte til politisk uro og ustabilitet i land og regioner.

Påvirker oss alle. Dette er dessverre ikke første gangen vi hører om sult- og tørkekatastrofer i afrikanske land, og det er lett å tenke at det ikke angår oss. Men det spiller en rolle for oss alle at temperaturene stiger og matproduksjonen går ned i den fattige delen av verden. Dagens situasjon på det afrikanske kontinentet er bare en forsmak på hva slags konsekvenser klimaendringene vil ha fremover. Allerede i dag er det flere som er fordrevet fra hjemmene sine på grunn av naturkatastrofer og klimaendringer enn som følge av krig og konflikt. Denne situasjonen vil antakelig bli enda verre i årene som kommer, når folk i utsatte områder i økende grad vil miste livsgrunnlaget sitt. Kamp om naturressursene kan dessuten føre til uroligheter som kan påvirke allerede ustabile deler av verden.

Bønder i Norge og resten av den rike verden er bedre rustet i møtet med klimaendringene enn fattige bønder. Vestlige bønder har tilgang på teknologi og klimatilpasset landbruk på en helt annen måte enn bønder i utviklingsland. Allikevel vil klimaendringene høyst sannsynlig skape større og større utfordringer for matsikkerheten også i den rike delen av verden. Økte matvarepriser som resultat av mindre produksjon vil påvirke oss alle. Landbruk over hele verden må tilpasse seg endringene i været. Landbruket står dessuten for en tredjedel av klimagassutslippene på verdensbasis, og sektoren som helhet må derfor også bli klimasmart.

Vi trenger bonden. Både de fattige bøndene i utviklingsland og bønder i den rike delen av verden står i sentrum for klimaendringene. Midt i stormen merker de ekstremværet først. I vår tid trenger vi bonden enda mer enn før. Vi er alle avhengige av at bønder fortsatt produserer mat til en økende befolkning – og det i en utfordrende tid for verdens naturressursgrunnlag. Det er på tide å droppe skuldertrekket når landbruk dukker opp i diskusjonen. Landbruket og bonden må høyt på agendaen for å sikre mat til deg og meg og kommende generasjoner.


Partapuoli er leder av Utviklingsfondet.
kari.helene@utviklingsfondet.no

---
DEL