Bonden fra sør

Midt i det norske bondeopprøret besøker Zambias bondeforening Norge. – Øk gjerne subsidiene, men ikke dump maten i våre markeder, sier visedirektør Ellah Chembe.

Torbjørn Tumyr Nilsen

Tumyr Nilsen skriver jevnlig om miljø for Ny Tid.

– Tirsdag talte du, som visedirektør i det zambiske Bondelaget, på konferansen «Zambia er åpen for handel». Ditt land er en av verdens ti hurtigst voksende økonomier, og nå er turen kommet til Norge og Finland. Hvorfor, Ellah Chembe?

– Jeg er her for å sette søkelyset på Zambias utfordringer knyttet til matproduksjon og eksport. Potensielt er vi kornkammeret til hele vår region i det sørlige Afrika. Og vi kan eksportere våre produkter til andre verdensdeler og land, som Norge. Men vi må tilfredsstille ulike varestandarder i det internasjonale markedet. Mye mat går til spille på grunn av dette.

– Hvilke zambiske produkter vil du eksportere til det europeiske markedet?

– Kaffe, sukker og blomster er alle produkter med stort potensial. Allerede nå flyr KLM zambiske blomster til Europa. Honning er et produkt som vi har lykkes med å få inn på det internasjonale markedet.

– Hvordan kan Norge hjelpe zambiske bønder og deres produkter?

– Jeg tror på samarbeid og partnerskap. Vi trenger teknisk assistanse og kunnskap om hvilke standarder som finnes i Norge på de produktene vi ønsker å eksportere.

– Afrikanske land forbindes blant mange i Norge ennå med fattigdom og sult. Blir det ikke rart å eksportere maten vekk fra Afrika og opp til rike nordmenn?

– Dette er et distribueringsspørsmål. Vi har store problemer med infrastruktur. Transportutfordringer gjør at vi ofte må ut av Afrika for å eksportere til et annet land i Afrika. Til og med innad i Zambia er det vanskelig å distribuere maten.

– Men kan ikke produksjon av mat for eksport komme i konflikt med egen matproduksjon?

– Nei, det er ikke mangel på jord i Zambia. Vi bruker veldig lite av landet. Zambia er dobbelt så stort som Norge.

– Norske bønder demonstrerer denne uka for økt støtte fra staten, etter å ha brutt forhandlingene med Regjeringen. Hvilken beskjed har du fra zambiske til norske bønder?

– Dét var et vanskelig spørsmål. Det jeg kan si, er at det er veldig problematisk for oss når subsidiert mat, enten det er fra Norge, EU eller USA, havner på våre markeder. Når hvete selges til dumpede priser, utkonkurreres lokale hvetebønder. Norge kan gjerne subsidiere bøndene sine, så lenge subsidierte produkter ikke havner inn på våre markeder.

– Men verden trenger matproduksjon, og fruktbar jord finnes i de fleste land. Hva er løsningen?

– Løsningen er like konkurransevilkår. Vi må kjøpe produkter som vi ikke selv kan produsere. Vi i Zambia trenger ikke å importere råvarer som vi fint kan produsere selv. Myndighetene bør også verdsette lokalproduksjon av mat.

– Men i noen tilfeller finnes kan det jo oppstå en konflikt. For eksempel honning produseres jo også i Norge?
– Ja, men er dere selvforsynt?

– Det kan nok ikke jeg gi det beste svaret på – men Norge har i det minste importert honning fra Brasil, Argentina og Etiopia de siste årene.

– I tilfelle vil man kunne argumentere med at handel er bedre enn bistand. Handel er mer egnet til å gi våre bønder mer kontroll over eget liv. Og handel er mer bærekraftig enn bistand.

– Du foretrekker handel foran bistand?

– Vi må ha begge deler. Bistand trengs til infrastruktur og lignende, men handel er en mye bedre relasjon.

– Hvordan er framtidsutsiktene for Zambia i dag, sammenlignet med for 10 år siden?

– Jeg er veldig mye mer positiv nå. Vi har vært vitne til en solid vekst, og vi er blitt en regional og internasjonal aktør. Endelig er vi en del av den globale landsbyen. Men jeg er bekymret for utviklingen i EU. Økt beskyttelse av EUs markeder er veldig dårlig for oss.

– Hvilket forhold har zambiske bønder til internasjonale fastfoodkjeder?

– I Zambia handler det mye om Kentucky Fried Chicken (KFC) for tiden. Jeg ønsker ikke å reklamere for den kjeden, men det jeg ser etter at de etablerte seg nylig, er en positiv utvikling for våre lokale bønder. Så lenge disse kjedene benytter seg av lokalt produserte matvarer, er det ingen grunn til å boikotte dem. Men så har du selvfølgelig helseaspektet. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 25.05.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL