Bombesikrer ambassadene

Et Norge i frykt bruker millioner av kroner på å terrorsikre norske ambassader i utlandet.

London
Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Av Tarjei Leer-Salvesen tarjei@nytid.no

Angrepene på ambassadene i Damaskus og Beirut i forbindelse med

Muhammed-karikaturene satte en støkk i norske myndigheter. Bombesikre vinduer settes inn, og murer reises rundt Norge i utlandet. Myndighetene tør imidlertid ikke snakke om det, i frykt for at terrorister skal bombe før alt er klart.

Utenriksdepartementet oppgraderer sikkerheten ved en lang rekke norske ambassader og generalkonsulater, men vil ikke gå ut med konkrete tall på hva dette koster. De vil heller ikke gi noen helhetlig oversikt over de nye, fysiske sikringstiltakene som gjennomføres, men Ny Tid er kjent med at det dreier seg om utenriksstasjoner i en lang rekke land. En gjennomgang av utenriksdepartementets postjournal for perioden etter angrepene på ambassadene i Beirut og Damaskus viser blant annet følgende:

  • Kanselliet og ambassadens biler skal sikres mot bombesplinter i Colombo, Sri Lanka.
  • En omfattende sikringsmur skal bygges rundt ambassaden i Amman, Jordan.
  • Ambassaden i Bratislava, Slovakia, skal få bombesikret vinduene.
  • Bombesikring av vinduene innføres også ved ambassaden i Khartoum, Sudan.
  • Det innføres en del nye sikkerhetstiltak for representasjonskontoret i Al Ram, Gaza, samt for de ansattes boliger.

I tillegg er det satt i gang tiltak ved ambassadene i Guatemala by, Mexico by, Madrid, Kabul og Teheran, samt generalkonsulatene i Juba og Shanghai, og det er foretatt grundige sikkerhetsinspeksjoner ved ambassadene i London, Washington og Bangkok.

«I lys av hendingene det siste året er det nødvendig med en kritisk gjennomgang og eventuell styrking av den generelle sikringen av norske utenriksstasjoner og residenser,» bemerkes det i forslaget til statsbudsjett for 2007.

Redd for detaljer

Denne rekken saker tegner et bilde av et land som ser sin egen rolle i verden som mer utsatt. Norge regner med, eller forbereder seg på, grovere kriminalitet og terroraksjoner. Men når Ny Tid ringer for å spørre om arbeidene som pågår, er ikke Utenriksdepartementets folk særlig snakkesalige.

Øystein B. Svebo, avdelingsdirektør ved Utenriksdepartementets Enhet for eiendomsforvaltning ved utenriksstasjonene, sier det ikke er aktuelt å gi noe ordentlig intervju om hvordan det arbeides med sikkerheten. Han er redd for å uttale seg for konkret om planene.

– Da kan jo noen komme oss i forkjøpet, hvis de planlegger aksjoner, sier han.

– Karikatursaken satte økt fokus på sikkerheten på norske utenriksstasjoner. Norge har ikke tidligere opplevd at nasjonale symboler som flagget, våpenskjold og ambassadebygninger har vært legitime mål for grupperinger som ønsker å skade norske interesser, sier kommunikasjonsrådgiver Anders Rikter i Utenriksdepartementet til Ny Tid.

Han sier det i første omgang er iverksatt tiltak på et utvalg av prioriterte fagstasjoner der man anser trusselen som størst og sikkerheten mest sårbar.

– Nivået for fysisk sikkerhet ved utenriksstasjoner avhenger av stasjonens geografiske plassering og lokale trussel, samt om ambassaden er etablert i kontorbygg eller som frittstående bygg, sier Rikter.

Sikring av utenriksstasjonene kan deles i tre hovedområder:

Terrorsikring.

Tiltak kan være å oppnå avstand til bygg, film på glassruter for å hindre glass i å spre seg ved en trykkbølge (bombe), gjerder, kjørehinder, elektronisk overvåking (ITV), vakter, m.v.

Personellsikring.

Tiltak som skuddhemmende glass i resepsjoner og tilstøtende rom som gir publikumsadgang. Sluseanordninger for adgangskontroll, vakter, elektronisk overvåking, og så videre.

Informasjonssikkerhet.

Tiltak for å hindre innbrudd. Gradert informasjon sikres etter bestemmelser i sikkerhetsloven.

– For utenriksstasjoner som er etablert i frittstående bygg eller som egne bygårder, vil sikring være en mer omfattende prosess, sier Anders Rikter.

Forberedt på mye

I tillegg til de nevnte sikkerhetstiltakene må vinduer og langt flere dører sikres i disse bygningene.

– Tiltak kan være gitter, sikkerhetsglass og ekstra avlåsing. En kan støte på problemer med å sikre tilstrekkelig, der det må taes hensyn til bestemmelser ved vernede bygg. Kompensering for slik «manglende skallsikring» kan være elektronisk overvåking, sier Rikter.

«Utenriksdepartementet vil fortsette utbygging av nødvendig struktur, fortsette utenriksstasjonenes teknologiske oppgradering, samt fortsatt legge stor vekt på opplæring og øvelse i departementet og ved utenriksstasjonene for å kunne stå best mulig rustet til å håndtere krisesituasjoner rundt om i verden,» heter det i statsbudsjettet.

Hva dette betyr i rene tall, er ikke mulig for Ny Tid å fastslå, og departementet vil ikke belyse saken.

Det er imidlertid opprettet en ny post 45 for større utstyrsanskaffelser under budsjettkapittel 100 i det nye budsjettet. Posten er på 16 millioner kroner og skal etter det vi forstår gå til slike formål. Mye av utbedringene som foretaes i inneværende år skjer dessuten som ekstrabevilgninger.

I tillegg til å sikre de norske ambassadene i andre land, settes det også av ekstra penger til sikring og reparasjoner av skader på utenlandske ambassader i Norge. Denne potten er økt fra beskjedne 43.000 kroner som kunne dekke lettere hærverk i år 2005, til mer enn 800.000 kroner for neste år.

---
DEL

Legg igjen et svar