Bollywood helgarderer seg

Indias filmindustri har lenge skydd temaet terrorisme. Når kinoaktuelle Kurbaan endelig tar det opp, er resultatet en middelmådig actionfilm og en demonstrasjon i politisk korrekthet.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Den 20. november i år hadde den indiske filmen Kurbaan (2009) verdenspremiere. Også i Norge er filmen satt opp i de fleste store byer på Østlandet. Indiske filmer er ikke lenger like uhåndgripelige som de en gang var. Fjorårets suksess Slumdog Millionaire (2008) har åpnet dørene også for filmfabrikken Bollywood. Den indiske filmindustrien har i lang tid forsøkt å slå igjennom med sine filmer i den vestlige verden, slik kinesiske filmer allerede har klart, med filmer som Crouching Tiger, Hidden Dragon (2000).

I et forsøk på gjøre seg mer tilgjengelig for et vestlig publikum, har inderne valgt å tilpasse seg de internasjonale krav til kvalitet, filmlengde og tekniske finesser. Nylig hadde den kommersielle indiske storfilmen Blue (2009) en bred global utgivelse, skjønt den fortsatt ikke er helt mainstream. For å sikre ytterligere appell valgte produsentene å hente inn den australske popstjernen Kylie Minogue. Bollywood-frelste Minogue lot ikke sjansen gå fra seg til vrikke på hoftene til ekte bollywoodsang. 



Sikkert spill

Som de fleste forsøk på såkalt «cross over»-film, ble Blue en halvdårlig parodi med føttene plantet i to forskjellige sjangre. Dermed tapte filmen både på hjemmebane og hos den vestlige publikum, som har vokst opp med Steven Spielberg og George Lucas’ spesialeffekter.

Kurbaan føyer seg inn i rekken av «cross over»-filmer. I tillegg til å jobbe hardt for å tiltrekke seg et globalt publikum, har den kastet seg på den nye bølgen av filmer med global terrorisme som tema. Det har vært usedvanlig stille rundt temaet i Bollywood, spesielt med tanke på at det produseres oppunder tusen filmer i landet hvert år og når man tar i betraktning de mange terrorangrep landet har vært gjenstand for. Senest i hjertet av millionbyen Mumbai 26. november i fjor. Å lage en film om muslimske terrorister er muligens ikke det mest treffsikre temaet å ta opp. Da er det antakelig mer behagelig både for publikum, produsent og produsentens lommebok, å servere enda en romantisk komedie.

Global terrorisme fikk sin filmatiske debut i India med den høyst vellykkede New York (2009) tidligere i år. Et action-drama med utgangspunkt i terrorangrepet på World Trade Center i New York. Kurbaan befinner seg i samme sjanger, og også denne filmen utspiller seg for det meste i USA. En tydelig populær setting for alle filmer som tar opp temaet terrorisme, i alle fall i Bollywood.

Paralleller kan også trekkes til den mest potente av filmene om muslimsk terrorisme, Khuda ke liye (In the name of God) fra 2007. Dette er en pakistansk film, med en filmbudsjett som mangler et par nuller sammenlignet med de to førstnevnte. I tillegg er ikke de tekniske finessene så mye å skryte av. Men Khuda ke liye briljerer likevel der de indiske filmene snubler i manuset. Dessuten er filmen modig, ærlig og med et klart budskap. New York kommer nærmest når det gjelder å håndtere et kompleks tema med ærlighet. Kurbaan derimot spiller det trygt, og mister med det muligheten til å ta opp et høyaktuelt tema. Filmen kunne blitt en intelligent kommentar til terrorisme med grobunn i Pakistan og India, men velger å fokusere på actionsekvensene.

Et kommersielt prosjekt

Kurbaan (som betyr «å ofre») er en nesten tre timer lang action-thriller om en Armani-kledd og høyst sjarmerende professor (Saif Ali Khan) som tilsynelatende faller pladask for den smellvakre USA-baserte professoren Avantika (Kareena Kapoor). Det går imponerende fort når den glatte og suspekte professoren har som eneste formål å hoppe til køys med en intetanende og særs naiv Avantika.

De første 40 minuttene av filmen er som bollywoodfilmer flest; det glamorøse paret (forøvrig kjærestepar i virkeligheten) mimer til vakre låter og aner fred og ingen fare. Skjønt en hever øyenbrynet når sjarmøren tilbyr seg å flytte til USA med kjæresten, og ikke omvendt. Vel fremme i USA tar filmen endelig av som en kompetent actionfilm. På høyde med de fleste halvgode amerikanske filmer.

Filmen har stram regi, kompetente skuespillere og til tider velfungerende overraskelser i manuset. Dessuten inneholder filmen en god porsjon klining og hud. Muligens et forsøk på å skape blest rundt filmen. Det er ikke stuerent å vise for mye hud og kyssing i indiske filmer. Noe også filmstjernen Kareena Kapoor fikk erfare da ultranasjonalister rev ned filmplakater som viste henne med bar rygg. I tillegg ble det sendt sarier hjem til henne, med klar referanse til nakenheten hun viser i filmen.

Kurbaan må sies å være en av de få filmene som lykkes som «cross-over». Rent teknisk fungerer filmen veldig bra. Produsentene har ikke spart på noe når de har filmatisert troverdige actionscener. Til indisk film å være er de siste 35 minuttene imponerende, fylt med kompliserte spenningsscener fra undergrunnsbanen i New York. Til tider er også spenningen skarp og nervepirrende. Som action-thriller lykkes Kurbaan i det store og det hele.

Derimot er det høyst skuffende å se at en slik storfilm, med økonomiske midler og kompetanse, ikke våger mer. Her ønsker man tydeligvis ikke å tråkke noen på tærne. Den unge produsenten Karan Johar (37) er Indias mest vellykkede filmskaper, men han gjør ingen hemmelighet av at Kurbaan ikke er noen kommentar til tingenes tilstand. Han har heller ingen betenkeligheter med at filmen er et kommersielt produkt. Budskapet er tydeligvis at det først og fremst er pengene som betyr noe.

Med et slikt utgangspunkt er det opplagt at verken produsenten eller regissøren ønsker å begi seg ut på utfordrende tolkninger. Resultatet blir en delvis fungerende actionfilm, som for hardt forsøker å appellere til for mange. En høyst karikert og stereotyp fremstilling av muslimske terrorister etterfølges av en halvdårlig replikk om at fredens religion ikke tillater drap på uskyldige. For ikke å snakke om den tilsynelatende påtvungne ordvekslingen mellom en sint ung muslim og amerikanerne. Kurbaan er en demonstrasjon i politisk korrekthet, som ikke sitter. ■

---

DEL