Bokstavelig talt

Hvorfor kjempe for bruken av ordet neger?

OSLO 20061024. Språkrådets holdning til ordet "nordmann". journ Sigri Sandberg FOTO: TROND SØRÅS
Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[17. november 2006] Ny Tid har de siste ukene hatt den journalistiske glede det er å sette dagsorden i den brede offentligheten. En e-post vi fikk fra Språkrådet har blitt dissekert og debattert i nærmest samtlige norske medier, på grunn av likhetstegnet som der ble satt mellom begrepene «nordmann» og «etnisk nordmann». Etter to ukers tåkelegging har direktør Sylfest Lomheim offentlig lagt seg flat for kritikken. Beklagelsen var både kjærkommen og nødvendig. Utallige oppslag har ført til en bred og interessant debatt rundt bruken av ordet nordmann og hva slags begreper vi har for å kjennetegne nordmenn med ulik bakgrunn. Dette er en viktig debatt i et Norge i endring.

Sylfest Lomheim insisterer nå på at Språkrådets jobb kun er å beskrive språket, ikke definere det. Men rådets makt er også normativ. Dette er i praksis instansen som bestemmer hva som er norsk rettskriving og som definerer ord inn og ut av språket. Ifølge egne retningslinjer skal rådet blant annet verne om den kulturarven det norske språket er. Det gjør de eksempelvis ved det de selv kaller «norvagisering», fornorsking av engelske låneord i språket. Rådets vedtak om dette er den direkte foranledningen til at vi i Ny Tid har en seksjon kalt «gaid», istedenfor guide eller veiviser.

Som del av pressen har også Ny Tid et særskilt ansvar for ordbruken vår. Vår språkpolitikk må ta innover seg at også vi er med på å forme språket til leserne. Derfor er det en selvsagt plikt å ta innover seg hvordan ord blir oppfattet av mottakeren. Denne oppgaven nekter Språkrådet å vedkjenne seg. Når Sylfest Lomheim insisterer på å være deskriptiv og ikke normativ, underslår han både sin egen argumentasjon, funksjon og den oppgaven rådet er tilkjent. I Språkrådets vedtekter står det blant annet at de skal både ta og følge opp språkpolitiske initiativ og ta hensyn til de språklige interessene til «nordmenn med samisk eller minoritetsspråkleg bakgrunn eller tilknytning». Sylfest Lomheim har omsider skjønt at også disse er nordmenn. Nå bør han gruble over hva som er Språkrådets oppgave, og fundere over sin egen motivasjon for fortsatt å rykke ut i forsvar for politiets bruk av ordet «neger», med iherdig insistering på at ordet i seg selv ikke er diskriminerende. Selvsagt er ikke ord essensielt diskriminerende i seg selv. Men vi foreslår at Lomheim, rent deskriptivt, tar seg tid til å spørre noen nordmenn med mørk hudfarge om hvordan de opplever å bli kalt neger. Normativt kan han jo fundere over hva disse nordmennenes språklige interesser er.

---
DEL

Legg igjen et svar