Bokkrise i Iran

Iranererne leser mindre enn noen gang. Hvorfor?

Undersøkelser viser at moderne iranere ikke er særlig iherdige boklesere. Internett og smarttelefoner har fjernet iranske lesere fra boken i stadig økende grad. Boklesing opptar nå bare 13 minutter av dagen for en gjennomsnittsiraner, et omfang som er urovekkende lavt. Basert på Book House of Iran, den mest pålitelige ideelle organisasjonen og kilden angående bøker og publisering, ble det utgitt 7575 boktitler i mai 2017. Det er 27 prosent mindre enn året før. Etter hovedstaden Teheran er det de to mest religiøse byene i Iran, Khorasan og Qom, som huser de fleste forlagene.
Denne kulturkrisen har vært diskutert av kulturarbeidere helt siden den islamske revolusjonen i 1979, da det var ventet at den kraftige økningen i folketallet skulle medføre en tilsvarende vekst i bokutgivelser og lesing. Mange forfattere legger skylden på den islamske republikkens økonomiske utvikling og politikk, men kulturelle forklaringer er trolig mer nærliggende: Departementet for kultur og islamsk veiledning har som sin politikk at de fjerner, justerer og endrer deler av bøker dersom de mener at noe er i strid med islamske verdier. De røde strekene er særlig knyttet til religion, sex, prestestyret og sivile friheter som er forbudt i Iran.

Utenlandske bestselgere. Teherans internasjonale bokmesse arrangeres årlig i mai, og er en svært viktig kulturbegivenhet som trekker til seg mengder av entusiastiske iranere. Årets messe hadde en halv million besøkende hver dag. Denne overveldende deltakelsen er imidlertid ingen god pekepinn på hvordan det står til med bokens vilkår i Iran, eller med iranske lesere. Å besøke bokmessen er for mange underholdning i seg selv snarere enn en mulighet til å gjøre seg kjent med ferske utgivelser.

Saken er åpen for Ny Tids abonnenter. Logg inn i toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer
DEL