Bøker

En muslimsk mors kamp/ Radikalisering. Fenomen og forebygging/ Generasjon Prestasjon
Maren Kleppen
Kleppen er markedskonsulent i NY TID
Email: maren@nytid.no
Publisert: 03.12.2018
En muslimsk mors kamp/ Radikalisering. Fenomen og forebygging/ Generasjon Prestasjon
Forfatter: Azra & Maria Gilani/ Ellen Reiss & Linda Noor (red.)/ Ole Jacob Madsen
Vigmostad & Bjørke/ Frekk Forlag/ Universitetsforlaget, Norge/ Norge/ Norge

«Selv om kvinnekampen og kampen for likestilling pågikk for fullt i Norge, var det få av mine norske venner eller bekjente som spurte meg om reisen til Pakistan, eller hvor det var blitt av de to små jentene. Jeg hørte heller ingenting fra jentenes skole og barnehage. Av og til føltes det som om kvinnekampen i Norge ikke inkluderte innvandrerkvinnene.»

Høsten 2016 hadde Azra Gilani en kronikk, «Muslimske mødre, nå må dere våkne», på trykk i Aftenposten. Den overveldende responsen på denne ytringen fikk Gilani til å skrive sin historie sammen med sin yngste datter Maria. I tillegg til å være en reflektert og personlig analyse av integreringsproblematikk i Norge, er den et sterkt portrett av en enda sterkere kvinnes historie som mor, ektefelle, innvandrer og nordmann.

Hvorfor ble Tom Olsen nynazist? Hvorfor kjempet og døde norske ungdommer for terrororganisasjonen IS? Er det mulig å beskytte samfunnet fra voldelig ekstremisme, og kan vi i det hele tatt forstå ekstremistenes psykologi?

Siden Minotenk ble etablert i 2009, har oppgaven med å fremme forebygging av utenforskap og radikalisering stått sentralt. Erfaringen med å mangle en oppdatert håndbok på temaet har resultert i en antologi med en grundig innføring i radikaliseringsprosessen: «som fenomen, hvilke former ekstremisme tar i Norge i dag, og hvilke verktøy vi har tilgjengelige i det forebyggende arbeidet.»

«Det er slående å se hvor like våre exit-opplevelser er. Det dreier seg så godt som alltid om uventede møter med mennesker som behandler oss annerledes enn det vi forventet. Episodene, hendelsene er selvsagt unike, men essensen er stort sett alltid den samme: De som greier å se personen bak […], som strekker en hånd forbi hatet og forakten, kan med medmenneskelighet og omsorg bidra til veien ut for selv den mest hardbarkede ekstremist».

«Det har alltid vært synd på menneskene, men er det ekstra synd på samtidsmennesket? Skal vi tro den utbredte allmenne bekymringen for ungdommen, er det tilfellet. Ser man historisk på det, er det derimot hold for å hevde at ingen generasjon til nå har hatt bedre forutsetninger for å realisere seg selv. Denne motsetningen er utgangspunktet for denne boken.»

Slik lyder åpningslinjene til et verk som for alvor tar over seg problemstillingen rundt dagens ungdom: ikke kun de ytre faktorene og presset som fører til store forekomster av psykiske plager, men også problemet med konseptene «Generasjon prestasjon» og «flink pike»-syndromet. Er det sunt for de unge alltid å bli sett på med forskende eller terapeutiske øyne? Bruker vi de unge for å filtrere ut våre egne bekymringer slik at vi dermed belaster en mindre ressurssterk gruppe med problemer vi stilles overfor som samfunn?

Kommentarer