Boikott Israels våpen nå

Norske politikere bør innse at Oslo-prosessen og andre forhandlinger med Israel har spilt fallitt. Vil SV stå ved beslutningen om full våpenembargo?

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

hra alfa nytid.no.

Denne uka besøkte Jonas Gahr Støre Israel og Palestina. Mandag var han med på å markere tiårsdagen for mordet på tidligere statsminister Yitzak Rabin.

Tolv år etter Oslo-avtalens inngåelse roterer voldsspiralen i Israel og Palestina å rotere. Ifølge den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem ble det i oktober 2005 drept tjuetre palestinere, hvor av fem barn, og ni israelere, hvor av ett barn.

Som okkupant, daglig bryter av menneskerettighetene og verdens femte største militærmakt, må Israel sies å ha størst ansvar. I flere tiår har landet brutt folkeretten ved å okkupere og tilrane seg jord på okkupert område, ved å systematisk diskriminere den arabiske befolkningen i Israel, ved å nekte palestinerne de fordrev i 1948 å vende tilbake, og nå ved å bygge den folkerettsstridige muren.

Fred har vært forhandlet på den internasjonale arena flere ganger, men når okkupert og okkupant møtes ved forhandlingsbordet, dikterer naturlig nok den sterkeste betingelsene.

Ikke fred, men land

Under Oslo-prosessen på 1990-tallet vokste bosettingene, og flyktningene var et ikke-tema. Da «Veikartet for fred» skulle implementeres sommeren 2003, og Hamas hadde stadfestet våpenhvile, likviderte Israel deres aktivister fra helikopter og rev palestinske barneliv med seg i slengen.

Som den israelske fredsblokken Gush Shalom sa i en melding til hebraisk presse 22. juni 2003: «…hver gang forhandlingene mellom de palestinske fraksjonene ser ut til å føre fram…og mulighetene for en våpenhvile som setter en stopper for selvmordsbombene blir konkrete, får regjeringen og det militære det travelt med å gjennomføre en ny ‘likvidasjon’…Slike aksjoner skal ikke forhindre terroristangrep. Denne regjeringen er interessert i dem, de tjener deres politikk.»

Midtøsten-forsker Hilde Henriksen Waage sa det kanskje tydeligst i Morgenbladet 19. september 2003: «Vi skal ikke undervurdere israelerne og tro at de ikke vet hva de gjør, det er klart i dagen at de ikke vil ha fred, de vil ha landet.»

Egenrådig tilbaketrekning

Verdens optimisme blusset opp på ny da Israel denne høsten trakk seg ut av Gaza. Men gamle hunder lærer sjeldent å sitte. Israels statsminister Ariel Sharon har neppe forandret seg siden tidligere statsminister og krigsherre Menachem Begin sa om ham: «Han er en briljant general, men en ond mann.»

Ved at Israel ikke samkjørte tilbaketrekningen med palestinske myndigheter, oppstod et maktvakuum som ga ytterliggående palestinske grupper fritt leide. Israel fikk unnskyldning for å fortsette morderiske luftangrep og kunne hevde at de ikke hadde noen forhandlingspartner. En situasjon de ser ut til å trives med ettersom Sharon stadig avlyser planlagte møter med den palestinske presidenten Mahmoud Abbas.

Og på Vestbredden vingeklippes palestinerne av voksende mur og bosettinger.

SVs våpenembargo

Det mest opprørende er kanskje det internasjonale samfunnets manglende vilje til å presse Israel. Hvor lenge skal ørkesløs skyggeboksing ved forhandlingsbordet få fortsette mens palestinerne sperres inne, deres samfunn utraderes av israelsk kolonialisme og palestinsk og israelsk blod flyter i gatene?

Som den israelske forfatteren og journalisten Uri Avnery har påpekt, vet Sharon godt at han dømmer noen av sine egne borgere til døden når han på mafia-manér likviderer militante palestinere. Da kommer selvmordsbomben.

Ifølge FN-paktens artikkel 41 kan sikkerhetsrådet vedta sanksjoner mot stater som ikke følger folkeretten, men USAs yndling har så langt vært fredet. På forespørsel fra Ungdom for fritt Palestina før valget uttalte hele den rød-grønne troikaen sin støtte til palestinernes folkerettslige krav. Likevel handler Norge våpen fra okkupasjonsmakten Israel.

På spørsmål om våpenhandel viste Senterpartiet til det norske forbudet om å ikke selge våpen til land i krig, men fortidde import. Arbeiderpartiet refererte til samme forbud, og sa det ikke var riktig eller klokt å kjøpe våpen fra landet, men nevnte ikke noe vedtak. SV ville innføre full våpenboikott og embargo, samt foreslå et internasjonalt forbud. For en plass ved kongens bord har SV måttet svelge noen kameler. Hvor mye av eget program kan de svikte før splittelsene i partiet blir ugjenkallelige?

Palestinere og flere israelske opposisjonelle etterlyser boikott av landet. Våpenembargo vil være en begynnelse og et viktig signal til det internasjonale samfunn. Presset bør følges opp med ytterligere boikott inntil landet bøyer seg for internasjonal lov. Full handels- og kulturboikott var et vellykket virkemiddel mot Sør-Afrikas apartheidpolitikk. Dette bør også vurderes overfor Israel.

Antisemittisme

Israels venner har alltid tolket kritikk av Israel som antisemittisme. Anklagene vil neppe utebli ved en boikottaksjon. Men slik slår de alle jøder i hartkorn med Israels politikk og bidrar til antisemittenes primitive generaliseringer av jøder.

Andre assosierer boikott av Israel med Nazi-Tysklands boikott av jødiske handelsfolk. Men å boikotte sakesløse enkeltpersoner, som ikke har gjort annet galt enn å være jøder, er noe helt annet enn å boikotte våpen fra en av verdens største militærmakter fordi landet nekter både å forhandle og følge folkeretten.

Som kristne, muslimer og alle andre er også jøder i stand til å undertrykke. Det er ikke noe oppsiktsvekkende ved det. Å diskvalifisere jøder fra kritikk fordi de er jøder, vil bare isolere dem mer og neppe tjene kampen mot antisemittisme.

Våpenboikott av Israel vil være et viktig skritt å ta.

---
DEL

Legg igjen et svar