Boikott forbudt

Med nye trusler om skyhøye bøter, fengselsstraff og anklager om antisemittisme og diskriminering skal enhver avskrekkes fra både å delta i og oppfordre til boikott av Israel.

Victoria Tømmeraas Berg
Berg er statsviter og skribent.

I flere vestlige land (USA, Frankrike, Canada) tar myndighetene nå grep for å kriminalisere enkeltpersoners, organisasjoners og næringslivets boikott av Israel. En sanksjoneringsmetode som vestlige politikere villig utøver overfor andre land – og da alltid som straff for påståtte folkerettsbrudd – ønsker man nå altså å forby i særtilfellet Israel. Det er vanskelig å tolke dette som noe annet enn at politikerne slår ring om landet – vel vitende om Israels grove og systematiske folkerettsbrudd overfor den palestinske befolkningen, og den vedvarende motviljen mot å føye seg etter FNs påbud om å overholde de vedtatte grensene i delingsplanen fra 1947. Hensynet til ytringsfriheten drukner i en debatt der motstand mot Israels politikk stemples som hatkriminalitet.

Antiboikott-lov. I USA finner vi det mest ekstreme uttrykk for denne formen for sensur. Her har det – siden Eksportadministrasjonsakten av 1979 ble vedtatt – foreligget et totalforbud mot boikott av Israel. Forbudet ble opprinnelig iverksatt som en reaksjon på Den arabiske ligas boikott av Israel fra midten av 1940-tallet og utover, og det favner bredt: For amerikanske personer, organisasjoner og næringsliv er det straffbart både å delta i og bidra til enhver boikott som ikke er støttet av USA selv. Forbudet er totalitært i sitt nedslagsområde. Det forbyr ikke bare amerikanere å nekte å gjøre business med Israel og tilknyttede «svartelistede» firmaer, men også å oppgi informasjon om egne eller andres økonomiske bånd til Israel. Forespørsler om slik informasjon skal rapporteres til myndighetene, og den skisserte strafferammen for lovovertredelser på individnivå er fengsel i opptil ti år og bøter på helt opptil 250 000 USD.

Det er allerede straffbart for amerikanske personer, organisasjoner og næringsliv å delta i eller bidra til boikott av Israel.

Nå foreligger det i tillegg et lovforslag i både Senatet og Kongressen som tar sikte på å utvide dette eksisterende boikottforbudet til også å omfatte boikott iverksatt av internasjonale organisasjoner. Lovforslaget Israel AntiBoycot Act (IABA) retter seg spesifikt mot FNs menneskerettighetsråd, som det i lovforslaget hevdes har drevet en årelang systematisk heksejakt på Israel. Spesielt er det vedtaket av resolusjon 31/36 som vekker harme: FN vil opprette en database over bedrifter som driver proisraelsk virksomhet i/handler med proisraelske bedrifter som opererer fra områder som FN anser som ulovlig okkupert av Israel. Menneskerettighetsrådet fattet vedtaket (av resolusjon 19/17) på bakgrunn av en rapport fremlagt av en uavhengig internasjonal observatørgruppe, som blant annet slo fast at proisraelsk økonomisk virksomhet i disse områdene både direkte og indirekte «muliggjør, fasiliterer og profitterer på» den fortsatte konstruksjonen av – og følgelig veksten i – de ulovlige israelske bosettingene.

Menneskerettighetsbruddene som følger av de ulovlige bosettingene er grundig dokumentert. Palestinerne nektes adgang til land- og vannressurser, og landbruket og økonomien kveles. Den palestinske befolkningen tvinges ut av sine hjem eller mures inne i gettoer, hjem rives ned og familier fordrives eller splittes opp. Avfall fra israelsk nybygging dumpes i palestinske bakgårder. Det palestinske folket er underlagt den israelske hærens terrorisering, overvåking, diskriminering og utstrakte voldsbruk.

Ja, anklagen IABA bygger på er med rette at en slik database vil fungere som en «svarteliste» av bedrifter som kan knyttes til økonomisk virksomhet i disse områdene, som kan medføre at proisraelsk aktivitet vil bli skadelidende. Blir IABA vedtatt, vil det være straffbart for amerikanske personer å bidra med denne informasjonen til FNs planlagte database.

Flere har tatt til orde for at både IABA og Eksportadministrasjonsakten er grunnlovsstridige på grunn av konflikten med artikkel 3 om retten til ytringsfrihet. Motargumentet er alltid det samme: å nekte å gjøre business med noen på bakgrunn av hvor de er fra, er diskriminering og følgelig ulovlig (men bare når det gjelder venner av USA).

Boikottaktivisme kriminaliseres. Vi finner paralleller til slik sensur også i Canada og Europa. Den palestinskledede BDS-bevegelsen (BDS = boikott, deinvesteringer, sanksjoner), som de siste årene har fått tilhengere over hele verden, har blitt møtt med sterk politisk motstand og anklager om antisemittisme og rasisme – til tross for at bevegelsen tar avstand fra diskriminering på bakgrunn av religion, tilhørighet, nasjonalitet og rase. BDS oppfordrer til økonomisk isolasjon av Israel, i håp om at dette vil svekke landets mulighet til å motsette seg FNs påbud om å overholde sine internasjonale forpliktelser.

Fransk høyesterett har idømt tolv boikott-aktivister bot for å ha oppfordret til boikott av Israel på et kjøpe-senter.

I flere vestlige land har myndighetene jobbet for å gjøre det forbudt å promotere bevegelsen. I Frankrike har en gruppe på tolv BDS-aktivister blitt idømt en bot av høyesterett for å ha gjort nettopp dette samt oppfordret til boikott av Israel. Ikledd t-skjorter med teksten «Lenge leve Palestina, boikott Israel» skal de ha oppfordret til boikott av Israel ved å dele ut flyveblader på et offentlig kjøpesenter. På flyvebladene informerte de om at kjøp av israelske produkter innebærer en legitimering av overgrepene som finner sted mot den palestinske befolkningen – noe som strengt tatt er riktig. Høyesterett fastslo at promotering av BDS-bevegelsen – en bevegelse retten anser for å være iboende diskriminerende – er ulovlig.

I Canada ble det i 2016 vedtatt å avvise BDS-bevegelsen og enhver promotering av den, både nasjonalt og internasjonalt. Bakgrunnen for vedtaket: at bevegelsen «demoniserer og delegitimerer» staten Israel, som forøvrig anses som en langvarig venn av Canada.

Samme tendenser her. Vi finner en liknende utvikling også i Storbritannia og Tyskland – og i Norge. Som Rødt-leder Bjørnar Moxnes påpekte før jul, står det eksplisitt i forslaget til statsbudsjettet for 2018 (s. 187) at det ikke er «i tråd med norsk politikk å støtte organisasjoner som har uttrykt hovedformål å fremme BDS-kampanjen». Selv om det i Norge foreløpig ikke er ulovlig å delta i organisert boikott av Israel, er dette et tydelig signal på at det gjelder å gå stille i dørene med Israel-kritikk.

Blir «Israel Anti-Boycot Act» vedtatt, blir det straffbart for amerikanere å bidra med informasjon til FNs menneskeret-tighetsråds planlagte database.

Denne saken dreier seg ikke bare om forholdet til Israel. Når staten benytter grov sensur for å beskytte overgriperen Israel mot protest, virker drømmen om en tostatsløsning fjernere enn noensinne. Like fundamentalt viktig er det å motarbeide denne statlige sensuren. Forbud mot boikott er et totalitært angrep på ytringsfriheten, og må behandles som et ondsinnet virus, som hvis det får spre seg, vil virke ødeleggende på demokratiet.

Kilder:

---
DEL