Blodig innsparing?

Folkemordet som forsvant. Har ikke Øyvind Østerud lest artikkelen han siterer?

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[halve bildet] Siv Jensen ga en stor, verbal klem til professor Øyvind Østerud etter hans artikkel «Lite land som humanitær stormakt?» i siste utgave av Nytt Norsk Tidsskrift. Østerud skriver om den norske engasjementspolitikken: bistand og fredsbygging.

Ikke alt, men mye har gått galt mener Østerud. Han ønsker flere «kritiske søkelys» og motforestillinger. Konklusjonen er mer kontroversiell. «Vekten på innsatsmål, som den magiske 1 prosent av BNP, er helt sikkert skadelig», skriver han.

Det er bra at Østerud setter kritiske søkelys på engasjementspolitikken. Forskere skal ikke legge bånd på sine kritiske vurderinger ut fra hvem som kan komme til å omfavne resultatene. Forskere skal derimot være grundige, etterprøvbare og tåle de samme kritiske vurderingene som de utsetter andre for.

Når Østerud først skulle gjøre opp regnskap for Norges rolle i verden, burde han inkludert handel. Hvis de gode ønskene for fattige land er reelle, hvordan kan Norge fortsette å organisere jordbrukssubsidiene slik at de legitimerer USA og EUs landbruksdumping som presser ned prisene på verdensmarkedene og ødelegger for verdens fattige? Samtidig slipper Siv Jensen utrolig billig unna hos NRKs Viggo Johansen når hun påstår at free trade er det samme som fair trade. Her trengs det skarpere, kritiske søkelys.

Til tross for at Østerud ikke tar med handel i regnskapet, biter han likevel over for mye. Østerud skriver at «selv om sammenhengene er kompliserte, tyder flere studier på at varig fred etter borgerkrig oftere oppstår når den ene parten har vunnet krigen enn når meglere får til en avtale», med referanse til blant annet en artikkel av Roy Licklider.

Innebærer dette at krigene bør få rase ferdig? Innebærer det at innsatsen til fredsmegling like godt kan halveres, hvilket Siv Jensen tok Østerud til inntekt for? Under en debatt da denne utgaven av Nytt Norsk Tidsskrift ble lansert, påpekte UD-aspirant Lars Christie at Østerud har unnlatt å referere noen viktige poenger hos Licklider.

Ved første øyekast virker implikasjonene åpenbare, skriver Licklider – hvis du vil ha slutt på en «identity-based civil war» bør du fremme en militær seier, helst ved å støtte den sterkeste siden. Men dette er det ikke lett å akseptere, skriver han og fortsetter: Utenforstående vil ikke nødvendigvis se rettferdighet bare i den siden som vinner. Som i det tidligere Jugoslavia i dag, er det mange som mener at å støtte vinnere kan bety det samme som å motsette seg rettferdighet, mener Licklider.

Han skriver også: Mens militære seire har mindre sannsynlighet for å kollapse enn framforhandlede løsninger i slike kriger, er det samtidig også større sannsynlighet for at militære seire følges av folkemord. Dette nevner ikke Østerud! Heller ikke Viggo Johansen tok opp dette da Siv Jensen tolket Østerud til inntekt for sine kuttforslag. ■

---
DEL

Legg igjen et svar