Blodig blingbling

Blood Diamond og dokumentarfilmen Bling trekker blodige bånd mellom glitterfeberen i amerikansk hiphop og borgerkrigen i Sierra Leone.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[sierra leone] I 1998 ble gangstarapperen Tupac Shakur med i borgerkrigen i Sierra Leone. Ikke personlig, for 2Pac ble drept i Las Vegas i 1996, men som et idol, ikon og symbol. I «Troublesome ’96» rapper 2Pac «young, strapped (bevæpnet) and I don’t give a fuck,» og siden opprørsstyrkene ikke hadde uniformer, brukte de 2Pac-skjorter og 2Pac-låter for å skape en fellesskapsfølelse.

Synet av barnesoldater i 2Pac-skjorter, bevæpnet med AK-47-geværer og høye på «brown-brown», en blanding av krutt og kokain, er en ekstrem bivirkning av gangstarappens globale påvirkningskraft. Og for å toppe ironien: Hjemme i USA kjøpte gangstarapperne seg enorme mengder diamanter for dollarene de sopte inn. «Over here it’s a drug trade, we die from drugs / Over there they die from what we buy from drugs,» som Kanye West rapper i «Diamonds from Sierra Leone (remix)».

Ekstremglitter

Kanye Wests oppgjør med diamantfetisjismen i amerikansk hiphop spøker i bakgrunnen i Hollywood-filmen Blood Diamond, nettopp sluppet på dvd, og i dokumentarfilmen Bling: A Planet Rock, laget i samarbeid av FNs utviklingsprogram (UNDP) og musikkanalen VH1.

Begge trekker linjene mellom Vestens tørst etter «blingbling», de kostbare smykkene og ekstremglitteret som tok overhånd i amerikansk hiphop på tampen av 1990-tallet, og rollen Sierra Leones diamanter hadde i finansieringen av den blodige borgerkrigen som herjet landet fra 1991 til 2001. I Blood Diamond viser regissør Edward Zwick hvordan amerikanske musikkvideoer renner over av artister som flagger sine diamantsmykker og gullkjeder, mens de diamantsmuglende opprørerne i Sierra Leone tørster etter amerikansk populærkultur.

Kaptein «Rambo» er kledd i en Snoop Dogg-skjorte, mens barnesoldatene hans fyres opp av 2Pac-låter og gangsta-estetikk fra hiphop-videoer. Dvd-utgaven av filmen kommer med mini-dokumentaren «Blood on the Stone», om såkalte konflikt-diamanter («blood diamonds»), men for å ta opp tråden om forholdet mellom Afrika og Hiphop-USA må vi videre til Bling: A Planet Rock.

Her tar regissør Raquel Cepeda med seg en håndfull hiphop-notabiliteter på en gaidet rundtur til Sierra Leones diamantgruver og flyktningleirer, der de møter arbeidere, forretningsmenn og krigsofre. Sentralt står UNDPs «Diamonds for Development»-satsing, som arbeider for å demokratisere diamantproduksjonen i landet, slik at større deler av inntektene går til lokalsamfunnet. Når Bling-dokumentaren ikke ender opp som reinspikka FN-propaganda, er det takket være et smart utvalgt av «krigsturister».

Viser fram suksessen

Houston-rapperen Paul Wall (Paul Slayton) er medeier i TV Jewelry, som spesialiserer seg på glorete og gigantiske tannsmykker av sølv, gull, platina og diamanter. Med på lasset er juveléren TV Johnny Dang, som i filmen røper at han elsker diamanter mer enn sin egen datter. Wall selv forklarer hvorfor diamantene står så sterkt i hiphop-kulturen: «Vi er fattige, og når vi lykkes i å overvinne problemene våre, vil vi vise fram suksessen. Det gjør vi ved å henge diamanter rundt halsen, i munnen og på familiene våre.»

Med på Sierra Leone-ekspressen er også den puertorikanske reggaton-pioneren Tego Calderón, som har lignende erfaringer. Han forteller at han egentlig skammer seg over tanken på å dra til McDonald’s i en dyr Mercedes, når de ansatte tjener tre dollar i timen. Men da suksessen meldte sin ankomst, opplevde han at det var nettopp slik luksus folk forventet. Det å ikke vise fram suksessen og rikdommen ble ansett som høyst tvilsomt i miljøet Calderón vokste opp i, og slik følte han seg tvunget til å flagge litt luksus.

Reisefølgets gaid er den tidligere barnesoldaten Ishmael Beah, som i år ga ut selvbiografien A Long Way Gone til strålende kritikker (anmeldt i Ny Tid nr. 22). Beah forteller at det nettopp var hans evne til å danse til og ape etter hiphop-hits som «O.P.P.» av Naughty By Nature og «I Need Love» av LL Cool J som reddet ham og kompisene fra å bli druknet i nærmeste elv da de ble fanget av opprørsstyrkene i Revolutionary United Front.

Hiphopens Michael Moore

Men hjertet og sjelen i Bling: A Planet Rock er New York-rapperen Raekwon (Corey Woods), medlemmet i Wu-Tang Clan, som allerede i 1993 satte ord på følelsen både amerikanere og sierraleonere gjenkjenner i låta «C.R.E.A.M.», et akronym for «Cash Rules Everything Around Me».

Mens Paul Wall og Tego Calderón sakte, men sikkert smyger seg inn i bakgrunnen og forsvinner ut av syne i filmen, er Raekwon levende til stede hele veien. Han kaster seg ut på scenen i Freetown, som den første amerikanske rapperen til å rocke mikrofonen i Sierra Leone, og blir dypt rørt av besøket i leiren der ofre som har mistet lemmer til opprørernes macheter kjemper seg tilbake til livet.

Det er også liten tvil om at rapperne blir grepet i møte med arbeiderne – der 50 Cent-skjorter har erstattet 2Pac som arbeidsantrekk – som leter rundt i søla etter råvarene, og aldri har sett en ferdigbehandlet diamant før disse overvektige amerikanske rapperne kommer viftende med smykkene sine. Før reisen proklamerte Raekwon stolt at han gladelig ga fra seg halskjedet sitt dersom det kunne redde liv, men etter møtet med de lokale arbeiderne skjønner han at problemet ikke er at han kjøper diamanter – men at så få av dollarene hans renner ned til de lavest på rangstigen.

«Dette er første gang noen sier at de setter pris på arbeidet deres,» forklarer tolken, og like etter forvandles Raekwon til en rasende hiphop-utgave av Michael Moore, som går rett i strupen på den lokale gruveeieren med en mitraljøse av flammende engasjerte spørsmål. Der og da gjenfødes påstanden til Chuck D. i Public Enemy, om hiphop som «det svarte CNN», men spørsmålet er om gløden er sterk nok til å endre kurs på blingbling-epidemien i amerikansk hiphop. På Tvjohnny.net tilbyr TV Johnny, alias «the king of bling», og Paul Wall fortsatt en uanstendig mengde diamantsmykker, uten noen tegn på dårlig samvittighet. Isteden reklamerer duoen for sitt ferske tv-show. Og Raekwon? Han venter fortsatt på en mulighet til å få gitt ut sin sterkt forsinkede fjerdeplate.

Anmeldt av Øyvind Holen

---
DEL

Legg igjen et svar