Blir det krig i Vest-Sahara?

«Hvis ikke den fredsbevarende styrken gjenopprettes, tvinges vi inn i en krig for å oppnå selvstendighet,» sier saharawisk journalist.

To saharawiske kvinner i flyktningleiren i Algerie. FOTO: AFP PHOTO / Farouk Batiche
Carima Tirillsdottir Heinesen
Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

Reaksjonene fra den marokkanske regjeringen lot ikke vente på seg da FN-generalsekretær Ban Ki-moon omtalte situasjonen mellom Marokko og Vest-Sahara som en «okkupasjon» etter sitt besøk i en saharawisk flyktningleir i Algerie. Marokko har annektert området siden 1975, og anser i dag Vest-Sahara som en sørlig provins av landet. Like etter Ban Ki-moons uttalelse utviste Marokko 84 sivile medlemmer av FNs fredsbevarende styrke i området, MINURSO. Det skal også ha blitt brent bilder av Ban Ki-moon i demonstrasjoner i den marokkanske hovedstaden Rabat. Nå frykter innbyggerne i Vest-Sahara at det skal bryte ut krigshandlinger mellom marokkanske myndigheter og den saharawiske frigjøringsbevegelsen Polisario.
«Situasjonen i Vest-Sahara har eskalert siden FN-styrken ble utvist. Nå er jeg redd for at det skal bryte ut krig,» sier Muhammed, en saharwisk journalist og filmskaper, til Ny Tid. Han forteller at situasjonen for journalister og menneskerettighetsaktivister i området stadig blir verre, og han har selv måttet forlate området etter å ha blitt arrestert av marokkansk politi inne i Vest-Sahara. Av hensyn til egen sikkerhet ønsker han ikke å oppgi sitt fullstendige navn.
«De prøver å fengsle meg fordi jeg er journalist. Nå befinner jeg meg i flyktningleiren i Tindouf – her er jeg trygg, enn så lenge,» sier Muhammed.

Vil sikre menneskerettigheter. I begynnelsen av mars ble saharawiske Chmad Yuli skutt og drept av marokkansk militære. Yuli befant seg i den delen av Vest-Sahara som ikke er okkupert av Marokko. Etter det Støttekomiteen for Vest-Sahara har fått opplyst skal kamelene hans ha blitt skutt av militæret som bevokter muren Marokko har bygget gjennom territoriet. Da Yuli gikk for å se til kamelene, ble også han skutt. Bilder Støttekomiteen har fått tilgang til, viser skuddsår i bena. Det skal ha tatt lang tid før MINURSO fikk lov av marokkanske myndigheter å bevege seg ut til der han lå. Da de ankom, hadde han blødd ihjel. Saken er nå under etterforskning av MINURSO. Denne uken advarte Vest-Sahara om at krig kan bli neste steg dersom FN ikke får videreføre sitt mandat i området. Flere hevder også at dette er Marokkos faktiske mål: «Siden FN-styrkene trakk seg ut av området, har det kommet mer marokkansk politi i gatene. Her om dagen hadde saharawisk militære en øvelse med live-ammunisjon. Mange frykter en ny krig mellom Marokko og frigjøringsbevegelsen Polisario. Derfor er det viktig at MINURSOs mandat i området gjenopprettes, så de kan organisere en folkeavstemning om selvstendighet på en fredelig måte. Hvis ikke styrken gjenopprettes, tvinges vi inn i en krig for å oppnå selvstendighet,» sier Muhammed.

«Situasjonen i Vest-Sahara har eskalert.»

Per i dag er FNs operasjon i Vest-Sahara en av svært få som ikke har mandat til å rapportere om menneskerettighetsbrudd. Hver gang spørsmålet kommer opp i FNs sikkerhetsråd, nekter Marokkos nære allierte å godta forslaget. Tidligere leder for MINSURO i Vest-Sahara Fransesco Bastagli sier til Ny Tid at den siste tidens hendelser kan være skjebnesvangre.
«Marokko kan benytte anledningen til å kreve utelukkelser av teknisk karakter når det gjelder mandatet, noe som blant annet gjør at det ikke vil utvides til å omfatte overvåking av menneskerettigheter, som lenge har vært et ønske fra saharawier og menneskerettighetsaktivister,» sier Bastagli.

Beklaget til Marokko. Etter de kraftige reaksjonene på Ban Ki-moons ordbruk valgte FN å be den marokkanske regjeringen om unnskyldning. I april skal Ban Ki-moon levere sin årlige Vest-Sahara-rapport til FNs sikkerhetsråd, og MINURSO-styrken i Vest-Sahara skal fornyes.
«Vi beklager misforståelsen og konsekvensene denne personlige ytringen medførte. Bruken av det ordet var ikke planlagt eller tilsiktet. Det var en spontan, personlig reaksjon,» sa talsmann Stephane Dujarric, og understreket at FN, som leder meklingen i konflikten om Vest-Sahara, «ikke har valgt, og ikke vil velge, side i saken».
«Marokko har okkupert Vest-Sahara – det er den faktiske realiteten. Så hvorfor skal han be om unnskyldning? Jeg er skuffet over at Marokkos reaksjon på en så realistisk uttalelse er å trekke seg fra samarbeidet med FN,» sier
Leder i Støttekomiteen for Vest-Sahara Erik Hagen sier til Ny Tid at Ban Ki-moons kommentarer åpenbart har fått begeret til å renne over i den marokkanske hovedstaden Rabat etter mange års frustrasjon. Han mener dette beviser hvor viktig det er at man bruker en tydelig, folkerettslig terminologi om Marokkos ulovlige militære tilstedeværelse utenfor sine egne landegrenser.
«Norge har alltid kalt dette en okkupasjon eller anneksjon. Underlig nok sluttet Norge å bruke disse termene under den rødgrønne regjeringen. Om Norge vil støtte FNs generalsekretærs arbeid, er det avgjørende at man ikke lar seg påvirke av Marokkos høylytte protester, men fortsetter å bruke en folkerettslig terminologi slik Bondevik-regjeringene og alle andre norske regjeringer tidligere har gjort,» sier Hagen. «De tannløse uttalelsene fra Norge om at Vest-Sahara er en ’situasjon’, og at man ikke benytter folkerettslige termer om Marokkos nærvær, gjør ikke bare forhandlingsutgangspunktet mellom Marokko og Polisario ytterligere asymmetrisk – det svekker også FN-sporet om folkeavstemning,» fortsetter han.
Hagen mener også at den ulne terminologien kan svekke Norges troverdighet på generell basis i andre deler av verden. «Den norske utvanningen av folkerettsterminologien er direkte med på å svekke troverdigheten til norsk omtale av folkerett i andre sammenhenger. Vi har ikke særlig troverdighet i spørsmål om okkupasjon og aggresjonshandlinger i andre deler av verden så lenge man er så ordknapp når det gjelder Vest-Sahara,» sier Hagen.

---
DEL