Blir det fred i Colombia?

For å skape varig fred holder det ikke å underskrive gode avtaler – gjennomføringen av avtalen er et kapittel for seg.

Ved Cartagena i Colombia.
Aslak Storaker
Storaker er fast skribent i Ny Tid, og medlem av Rødts internasjonale utvalg.

Borgerkrigen i Colombia har vart siden 1964, og den har krevd over 260 000 menneskeliv. Bakgrunnen for konflikten er fattigdom og sosial ulikhet på landsbygda: Én prosent av landeierne eier 43 prosent av jordbruksarealet. Sosialistiske geriljagrupper som FARC og ELN har kjempet for en radikal jordomfordeling, mens høyreorienterte paramilitære grupper har slåss mot geriljaen og drept sivile aktivister. På midten av 1980-tallet inngikk FARC en våpenhvileavtale der de avsluttet den væpnede kampen for i stedet å stille til valg for venstrepartiet Union Patriocia. Avtalen ble ødelagt av de paramilitære, som innledet en terrorkampanje der de henrettet nærmere 3000 av partiets medlemmer.

Den nåværende fredsavtalen mellom staten og FARC ble enstemmig ratifisert av over- og underhuset i det colombianske parlamentet henholdsvis den 30. november og den 1. desember i fjor. Enstemmigheten skyldtes at opposisjonen, ledet av tidligere president Alvaro Uribe, forlot salen i protest før avstemningen. Uribe er kjent for å ha hatt tette økonomiske, politiske og familiære bånd til den paramilitære paraplyorganisasjonen AUC, som ble oppløst mot amnesti i 2006. Etter at AUC ble oppløst, fortsatte mange av de paramilitære sin virksomhet i kriminelle bander som driver med narkotikaproduksjon og hindrer fordrevne fattigbønder i å vende hjem og kreve tilbake jorden sin.

Under Uribes regjeringstid ble anslagsvis 3400 fattige sivile henrettet av regjeringssoldater og innrapportert som døde geriljamedlemmer for å pynte på «statistikken» over hvordan det gikk med bekjempelsen av FARC. Sittende president og fredsprisvinner Juan Santos var forsvarsminister i denne perioden. Etter at Santos ble valgt til president i 2010, brøt han imidlertid med Uribes harde linje. og tok initiativet til forhandlingene med FARC. Noe av det første Santos og FARC ble enige om, var å spørre Norge og Cuba om å være tilretteleggere i forhandlingene. Forhandlingene foregikk i Oslo og Havanna, og resulterte i avtalen som ble underskrevet av begge parter i høst. Den inngåtte avtalen inkluderer at FARC skal omdannes til et politisk parti som garanteres minimum ti seter i parlamentet de to kommende periodene; tiltak for å bekjempe fattigdommen på landsbygda; amnesti for flertallet av FARC-medlemmene og samfunnsstraff i stedet for fengsel for geriljamedlemmer som har begått alvorlige forbrytelser.

«Omfanget av den politiske volden og av drap og vold rettet mot sivilsamfunns-representanter, menneskerettighets-forkjempere, miljøvernere og politisk opposisjon har eksplodert.»

Voldsbølge og straffefrihet. Utenriksjournalist Arne Halvorsen skriver i boken Veien til fredsprisen at Norge hadde tillit fra begge parter fra tidligere forhandlinger, og at norske diplomater spilte en viktig rolle som tilretteleggere ved å sørge for at forhandlingene dreide seg om konkrete punkter med klare tidsfrister. I boken intervjuer han Latinamerika-forsker Adam Isacson fra USA, som sier at «uten Norges rolige, men effektive diplomati, kunne fredsprosessen ha sporet av flere ganger».

Det norske diplomatiet har høstet prestisje for å ha medvirket til fredsavtaler blant annet i Israel/Palestina, Sri Lanka og Sør-Sudan. Men et kjennetegn ved de tre nevnte avtalene er dessverre at selv om de er aldri så gode på papiret, har de ikke fungert i praksis – fordi de ikke har blitt implementert. Israelere og palestinere står lengre fra hverandre enn på lenge, konflikten på Sri Lanka endte med total seier for regjeringshæren, og i Sør-Sudan hersker politisk kaos og borgerkrig. Ny Tid har spurt Halvard Hjermundrud, styreleder i Peace Brigades International Norge, hva som er den største utfordringen nå som avtalen i Colombia skal implementeres.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.