Ved Cartagena i Colombia.

Blir det fred i Colombia?


For å skape varig fred holder det ikke å underskrive gode avtaler – gjennomføringen av avtalen er et kapittel for seg.

Storaker er fast skribent i Ny Tid, og medlem av Rødts internasjonale utvalg.
Email: aslakstoraker@yahoo.no
Publisert: 2017-03-16

Borgerkrigen i Colombia har vart siden 1964, og den har krevd over 260 000 menneskeliv. Bakgrunnen for konflikten er fattigdom og sosial ulikhet på landsbygda: Én prosent av landeierne eier 43 prosent av jordbruksarealet. Sosialistiske geriljagrupper som FARC og ELN har kjempet for en radikal jordomfordeling, mens høyreorienterte paramilitære grupper har slåss mot geriljaen og drept sivile aktivister. På midten av 1980-tallet inngikk FARC en våpenhvileavtale der de avsluttet den væpnede kampen for i stedet å stille til valg for venstrepartiet Union Patriocia. Avtalen ble ødelagt av de paramilitære, som innledet en terrorkampanje der de henrettet nærmere 3000 av partiets medlemmer.

Den nåværende fredsavtalen mellom staten og FARC ble enstemmig ratifisert av over- og underhuset i det colombianske parlamentet henholdsvis den 30. november og den 1. desember i fjor. Enstemmigheten skyldtes at opposisjonen, ledet av tidligere president Alvaro Uribe, forlot salen i protest før avstemningen. Uribe er kjent for å ha hatt tette økonomiske, politiske og familiære bånd til den paramilitære paraplyorganisasjonen AUC, som ble oppløst mot amnesti i 2006. Etter at AUC ble oppløst, fortsatte mange av de paramilitære sin virksomhet i kriminelle bander som driver med narkotikaproduksjon og hindrer fordrevne fattigbønder i å vende hjem og kreve tilbake jorden sin.

Under Uribes regjeringstid ble anslagsvis 3400 fattige sivile henrettet av regjeringssoldater og innrapportert som døde geriljamedlemmer for å pynte på «statistikken» over hvordan det gikk med bekjempelsen av FARC. Sittende president og fredsprisvinner Juan Santos var forsvarsminister i denne perioden. Etter at Santos ble valgt til president i 2010, brøt han imidlertid med Uribes harde linje. og tok initiativet til forhandlingene med FARC. Noe av det første Santos og FARC ble enige om, var å spørre Norge og Cuba om å være tilretteleggere i forhandlingene. Forhandlingene foregikk i Oslo og Havanna, og resulterte i avtalen som ble underskrevet av begge parter i høst. Den inngåtte avtalen inkluderer at FARC skal omdannes til et politisk parti som garanteres minimum ti seter i parlamentet de to kommende periodene; tiltak for å bekjempe fattigdommen på landsbygda; amnesti for flertallet av FARC-medlemmene og samfunnsstraff i stedet for fengsel for geriljamedlemmer som har begått alvorlige forbrytelser.

«Omfanget av den politiske volden og av drap og vold …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?


Abonnement kr 195/kvartal