OSMAN KAVALA

Blått lys for menneskerettigheter

TYRKIA: Erdogan-regjeringen når et nytt menneskerettslig lavmål med kravet om livstidsdommer for 16 framstående sivile lederskikkelser.

Aryeh Neier er tidligere president i Open Society Foundations og grunnlegger av Human Rights Watch, og forfatter av The International Human Rights Movement: A History. © Project Syndicate.
Email: aryen@nytid.com
Publisert: 2019-06-03

4. mars godkjente en tyrkisk domstol tiltaler mot 16 ledende figurer fra sivilsamfunnet for deres angivelige rolle i Gezi Park-demonstrasjonene i 2013. Anklagene er et nytt lavmål i en allerede skammelig rekord i menneskerettighetsbrudd begått av den tyrkiske regjeringen.

Demonstrasjonene i 2013 begynte som en miljøsak med den hensikt å forhindre gjennomføringen av regjeringens planer om å fjerne en liten park i sentrum av Istanbul. Selv om demonstrasjonene endte opp med å utløse en større bølge av protester mot president Recep Tayyip Erdogans stadig mer autoritære styre, gikk de i høyeste grad fredelig for seg. Tyrkias grunnlovsdomstol har også kommet med flere kjennelser som bekrefter av demonstrasjonene var lovlige.

Likevel insisterer Erdogans regjering på at protestene må regnes som et forsøk på statskupp. For et par uker siden ble de fleste angivelige lederne for protestene satt i varetekt og forhørt, for så å bli løslatt uten siktelse, men underlagt juridisk overvåkning. Aktorene, derimot, krever livstidsdommer for alle de 16 tiltalte. Blant dem er Osman Kavala, en godt kjent 61-årig forretningsmann og filantrop som har sittet fengslet siden oktober 2017. Det er først nå han har fått en tiltale rettet mot seg. Jeg kjenner Kavala personlig; han er en mann med en rolig framtoning og driver et selskap han arvet etter faren, og som blant annet har investert i et av Tyrkias største telefonselskaper.

I skrivende stund er antallet fengslede journalister i Tyrkia det høyeste i verden.

I sin filantropi har Kavala vært opptatt av minoriteters rettigheter og kultur. Blant prosjektene han har initiert og finansiert, er et kultursenter i den sørøstlige byen Diyarbakır. I henhold til Kavalas filantropiske hjertesak er dette et senter for den kurdiske minoriteten, som har måttet tåle flere tiår med forfølgelse fra den tyrkiske regjeringen. Dette inkluderer kulturell undertrykkelse, som for eksempel forbudet mot bruken av det kurdiske språket i skoler og andre offentlige sammenhenger, og restriksjoner på kurdisk musikk i tyrkiske radiokanaler. Jeg besøkte kultursenteret for flere år siden for …

Kjære leser. Du har lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Abonnement halvår kr 450

Legg igjen et innlegg

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.