Blant barn, tiggere og yezidier

Mens jeg skriver i trygghet i Kurdistan, trues titusener fra yezidi-minoriteten. USA skal nå bevæpne kurdiske styrker mot ISIL-krigere, som har fått tak i amerikanske våpen. Det som ryster meg mest, er likevel de tiggende barn fra Syria.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Suleimania. Vi bevitner daglig at antall barn som tigger øker veldig raskt her i Suleimania, ja i hele Kurdistan her i det nord-østlige Irak. Krigen i Syria og ISIL-krigerne driver dem hit.

Hver dag når jeg går ut i byen, treffer jeg små barn som ber om penger – disse barna kan være fra fire år til tolv år. Det knuser hjertet mitt å se på barn som ikke har noen barndom, de lider på forferdelige måter. Barn må ha et sted å bo, og de må være på skolen for å lære. Det er det jeg så i Norge, og det må være sånn overalt.

Men den forferdelige situasjonen i Midøsten, som har eskalert den siste måneden og siste uka, fører til at barn blir utsatt for vold, seksuelle overgrep og barnearbeid. Derfor fremstår en ny generasjon som ikke har noe barndom. Noen av dem kan dø eller bli voldelige når de er utsatt selv for vold mens de er barn.

Noen kriminelle grupper utnytter barn som ikke har forelder – de rekrutterer dem som tiggere og de tjener penger på dem. Hvis ikke, så får barna ikke noe sted å bo og det slåsskamper ut av dem. Dette er det verste ved dette problemet, det at voksne misbruker små barn uten at myndighetene kan gjøre noe med det.

Barna her i Suleimania kommer fra krigsområder som Syria. Det er en menneskelig katastrofe det som hender der – mange barn blir drept, andre flykter for sine liv hver dag. En annen gruppe barn kommer fra Iran. Det er fordi iranere sliter med fattigdom og har store lidelser på grunn av sanksjonene fra FN, noe som fører til store lidelser for det iranske folk. Hovedmålet er å hindre iranske myndigheter fra å utvikle atomprogrammet sitt. Noe av det samme opplevde vi her i kurdiske Irak da FN bestemte seg for å sanksjonere landet på 90-tallet. Men det eneste som sanksjonene virket på, var det irakiske folk – ikke Saddam Hussein.

ISIL-flyktningene. Den tredje gruppen av barn her i gatene kommer fra Mosul. Det er circa en halv million mennesker som har flyktet fra den nest største byen i Irak på grunn av de islamistiske ISIL-krigerne.

Det er mangel på alt, for de har intet sted å bo, de mangler vann og mat. Barna går desperate på gatene kun for å få litt penger til å kjøpe nødvendige ting som mat og vann, mens noen sover på gatene og noen annen forsvinner om nettene.

Jeg husker hva moren min sa om barnearbeid, for min mor var en dyktig lærer som behandlet barn hele livet sitt: Hun mente det alltid foregår en stor katastrofe når barn tvinges å arbeide eller tigge, da blir de utsatt for grusomhet. Det er den største grunnen til at det framstår en gruppe av mennesker som opplever vold og som selv skal bruke vold tilbake når de vokser opp. De kan havne i kriminelle miljøer, med narkotika og voldtekt.

Min mor nevnte også at hun hadde noen elever som begynte å røyke mens de var seks år gamle, og det er sikkert at de lærte fra andre voksne. Da min mor spurte om hvorfor de røyker, så sa de at det hjelper til å takle belastningen som de har i livet sitt – da noen også brukte andre farlige midler, som narkotika.

Disse barna kommer til å ha vold i livet sitt for evig – de vil slå barna sine med tanke på at de har blitt slått selv og de tror ubevisst at det fører til bra oppdragelse, tilføyde min mor. Jeg opplevde selv at noen barn måtte jobbe mens vi var elever, og jeg merket at de var voldelige og ikke hadde en normal oppvekst som meg. Min far og mor var alltid bekymret for disse barnas innflytelse på meg – om jeg hang ut med dem eller lekte med dem på lekeplassen der vi bodde. Jeg tenker på hvor heldig jeg er som hadde en far og mor og ikke trengte jobbe for å overleve, uten stress og frykt fra å bli slått av fremmede .

Som Norge. Politi og myndighet prøver nå å sende barn ut av Kurdistan, til «der de kommer fra». Men jeg mener at dette ikke er noe løsning, særlig når man sender barn til områder de rømmer fra på grunn av enten fattigdom eller krig. Da blir dette ingen løsning i det hele tatt, det kan være like egoistisk og inhumant som norske myndigheter gjør når de sender flyktninger ut av Norge, kun for å kvitt «problemet» i Norge.

Samtidig kan jeg forstå at kurdiske myndigheter står foran spesielt mange utfordringer nå i august 2014. De har krig med ISIL, de har flyktningene fra Syria, Iran og Irak – samt andre problemer med myndighetene i Bagdad, som ikke sender oljeinntekter og lønn til selvstyreområdene. I tillegg er det mangel på drivstoff.

Jeg blir skuffet over denne forferdelige situasjonen når vi ser den daglige torturen av barn, uten at noen kan løse dette problemet. Det er viktig for meg å rapportere denne saken og kunne debattere dette i Norge, med tanke på at det er mange nordmenn som vet om den nåværende situasjonen i Midtøsten og hva vold kan føre med seg, særlig for barn.

Da bidrar man til å skape et bedre bilde av hvorfor noen grupper i Norge, som asylsøkere, eventuelt blir voldelige når de ikke har vokst opp med sin egen familie. De har opplevd alt dette som er uforståelig for norske unger, som ikke opplever krig. Jeg merket da jeg bodde i Norge, at noen nordmenn trodde at bruk av vold fra den gruppen kan ha med rasemessige årsaker å gjøre. Men det er ikke det – de som har opplevd vold, handler med vold, som noe normalt. De slår tilbake når de blir slått selv.

Hele det internasjonale samfunnet trenger å ta ansvar for situasjonen. Den som kommer fra FN er for lite til å løse problemet. Derfor må vi jobbe hardere alle sammen for å vise problemstillingene og bidra til å hjelpe disse barna. Særlig storemaktene USA, NATO og Russland er medansvarlige for den nåværende krigen i Syria, ved ikke å gjøre noen inngrep når de ikke har interesser – mens hele NATO og Norge gikk til krig Libya på grunn av oljeinteresser. Folk i Syria slaktes daglig i samme situasjon, uten at NATO gjør noe. Derfor mener mange folk her at verden bidrar til å ødelegge Midtøsten, med tanke på hvor langt NATO og de store maktene kan gå kun til å bevare sine interesser.

TV-mann. Rebwar Abdul Rahman er en kjent programleder i den kurdiske kanalen NRTTV i Suleimania. Vi studerte i sin tid journalistikk sammen, og han påpeker: Militser her har alltid brukt barn i krig, og dessverre har familier bidratt i denne prosessen. De lærer barna sine at de må kunne bruke våpen for å beskytte seg, særlig mennene, der det er et tegn for hvor modig man er når man bruker våpen.

Rebwar mener at drap har blitt utført foran barn som noe helt vanlig. I krig blir samfunnet rammet av psykiske problemer, og det krever korrigering med hjelp fra leger, både for voksne og barn. Dessverre har mediene i Irak ikke klaret å sette søkelys på dette problemet, for å debattere det grunnleggende for å bekjempe vold. Flere tv-kanaler oppfordrer selv folk til vold, påpeker han.

Vi ser nå at ISIL nettopp rekrutterer små barn til å krige og drepe folk. De bruker våpen i sunni-områdene, mens hele verden virker stille foran en behandling av barn som går mot alle barnekonvensjonens regler. I en rapport fra FN står at det at ISIL har begynt å rekruttere små barn i Syria for å krige mot den syriske regjeringen. De lærer dem hvordan de bruker våpen og hvordan de dreper folk, i tillegg til at de voldtar kvinner, dreper sivile og imamer. Denne prosessen starter i Irak nå, i de sunni-arabiske områdene ISIL har kontroll over.

Det er fortsatt frykt her i Suleimania, og hele Kurdistan, for at situasjonen blir verre her også. Og at ISIL vil gå mot Kurdistan også, hvis de blir sterkere og har mulighet til å angripe oss. Men de fleste her mener at kurdiske styrker (peshmarga) ikke må blande seg i dette, i hvert fall ikke ta initiativet til å eskalere situasjonen med ISIL. Men det skjer jo konfrontasjoner, særlig i nærheten av Kirkuk, Shingar og Mosul.

Nå er det blitt slik at kurdiske styrker nesten ingen grenser har overfor den irakiske hæren, kun med ISIL – som har avanserte snikskyttervåpen tatt fra irakiske styrker i Mosul. Det betyr at ISIL har amerikanske våpen. For kanskje første gang i nyere tid havner avanserte amerikanske våpen i hendene til en terroristorganisasjon.

Yezidi-frykten. ISIL har nå også begynt å angripe den nordlige byen Sinjar, sørvest for Mosul. Byen er bosatt av yezidiske kurdere, tilhørende en retning av sufi-islam fra 1100-tallet og med røtter 4000 år tilbake til zoroaster-religionen. Disse blir betraktet som blasfemiske av ISIL-krigerne.

Vi får opplysninger fra myndighetene i Kurdistan om at de fleste fra byen har rømt av frykt for tortur og drap. ISIL truer alle som ikke er muslimer og praktiserende som dem. Yezidiene er i tillegg kurdere, noe som også som er veldig mislikt blant de arabiske ISIL-krigerne, fordi kurdere står foran ISIL både i Syria og Irak.

Yazidi-kurdere som rømte fra disse områdene mangler drivstoff, mat, vann og alt nødvendige ting. Vi ser på tv at de rømmer til fjellene rundt disse områdene av frykt for ISIL. De er i en svært vanskelig situasjon, særlig med de eldre som ikke tåler denne varmen uten vann og mat. Over 50.000 tusen mennesker har flyktet, og onsdag fikk vi opplysninger om at 60 kvinner og barn døde på grunn av sult. Tallet kan stige dersom de ikke får mat og vann i løpet av kort tid. I Suleimania begynner folk å samle penger til dem. Men det er vanskelig å frakte og gi mat, særlig til de som er oppe på fjellet.

USA-hjelpen. Tirsdag begynte Irak å gi hjelp til peshmarga-styrkene med luftangrep mot ISIL-målene rundt byen. Kurdiske myndigheter ba så USA om hjelp med å forsyne og sende våpen til peshamrga-styrkene, særlig når ISIL bruker avanserte amerikanske våpen. Vi fikk vite at USA har samtykket til å hjelpe peshmarga-styrkene, men det er uklart om hvordan. Kurdere flest mener at ISIL omgjør en trussel for alle, ikke bare oss eller Midtøsten. Ifølge kurdisk lokal-tv er ca. 4500 av ISIL-krigerne fra Vesten eller har europeiske statsborgerskap.

Ifølge Rudaw, Kurdistans mest kjente tv kanal, har omtrent 1,5 millioner mennesker flyktet fra sunni-arabiske områder til Kurdistan. Nesten alle av dem er arabere, i tillegg til kristne fra Mosul, som kontrolleres av ISIL-terrorister. Kristne har også bosatt seg i Erbil, hovedstaden i Kurdistan, der er det et stort område hvor det er kun er kristne som bor, Ain Kawa. Frankrike har vist vilje til å ta imot kristne flyktninger fra Irak, men det er vanskelig for kristne å dra til Frankrike, derfor Kurdistan kan være den mest aktuelle muligheten foreløpig.

Økokrisen. Det er nå økonomisk krise i Kurdistan. Alle bransjer sliter, arbeidsledigheten stiger og prosjekter stopper opp på grunn av manglende penger. Folk håper at alle sider blir enige om den nye regjeringen. Folk flest håper at de kan danne regjering, på én betingelse – og det er at alle sidene, sunni, kurdere, sjia og alle andre minoriteter blir inkludert i den nye regjeringen.

Til tross for at kurdiske Fuad Masum 24. juli ble valgt som Iraks nye president er det fortsatt vanskelig å velge en ny statsminister. Særlig når Nuri al-Maliki nekter å gå av, mens de andre sidene, særlig kurdere, ikke vil ha ham som statsminister. Kurderne mener han førte til denne vanskelige situasjonen. Dersom Maliki blir sittende i som statsminister, frykter flere et blodbad i landet.

Det synes viktig å finne en rask løsning, før ISIL tar kontroll over mesteparten av de sunni-arabiske områdene. En lang rekke mennesker blir nå drept daglig i dette landet.

Halwest Qadir er oppvokst i Kurdistan. Qadir har skrevet bok, er oversetter og skribent. Han var i 2006 tolk for USA i Bagdad. Qadir har siden 2010 vært oversetter for Ny Tid. Han fikk i vinter beskjed fra UNE om at han ikke får opphold i Norge, etter flere år i landet. Han bor for tiden i Suleimania, i Iraks Kurdistan-region

Send oss gjerne dine tanker: debatt@nytid.no

---
DEL