– Jeg har blitt mer radikal

Gigi er fri. Etter å ha sonet 16 måneder eller totredjedeler av straffen, ble den hjertesyke fagforeningsaktivisten og sosialisten løslatt den 15. oktober.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Gigi, eller Luigino Longo som han egentlig heter, ble arrestert under demonstrasjonene mot EU-toppmøtet i Gøteborg i juni i fjor. I tingretten i Gøteborg ble han dømt til 2,5 års fengsel og over to måneder i isolat for deltakelse i voldsomt oppløp og vold mot politiet. I ankesaken ble straffen redusert til to år, og siktelsen ble også endret. Svært mange mener at bevisene i saken var syltynne, og nå etterpå kan det være vanskelig å ha den store oversikten.

– Hva var det du egentlig ble dømt for til slutt?

– Det endte med at jeg ble dømt for å ha deltatt i to demonstrasjoner, den 14. og 15. juni. Politiets bevismateriale holdt ikke til noe mer.

Uten jobb og fagforening

Men det var tydeligvis ikke nok at han ble dømt til fengselsstraff for å ha demonstrert i Gøteborg. Han har også mistet jobben sin i Posten. Han fikk oppsigelsen i våres, og begrunnelsen er «ulegitimert fravær».

– Jeg vurderte å gå til sak, men fagforeningen mente det ikke var noen vits og aksepterte oppsigelsen. Dessverre var en fagforeningskamerat som også deltok i kampanjen «Frigi Gigi» syk på dette tidspunktet og kunne ikke tale min sak.

Som om ikke det var nok, ble han fratatt fagforeningsmedlemskapet i Norsk Post og Kommunikasjonsforbund fra 1. august i år. Korrespondansen mellom Gigi og forbundet viser at det er Postens oppsigelse av ham som ser ut til å være årsaken til at han er blitt utmeldt.

Uforståelig

– Jeg synes dette er uforståelig. Jeg trodde at man, etter å ha blitt arbeidsledig, kunne fortsette medlemsskapet innenfor det forbundsområdet man hadde sitt arbeidsforhold, sier Gigi.

Han har imidlertid fått hjelp av Kleiv Fiskvik i LO Oslo som fikk forlenget hans medlemskap i forbundet ut november måned. Fiskvik fikk også overført medlemskapet til Kommuneforbundet fra 1. desember der han kan være medlem inntil han får ny jobb.

Til Italia

Gigi og samboeren dro til Italia den 26. oktober. De skulle til Europeisk Sosialt Forum i Firenze, men valgte å dra litt tidlig for å unngå grenseproblemer selv om Gigi er italiensk statsborger. I tillegg til fengselsstraffen er han utvist fra Sverige i 10 år og registrert i Schengen-systemet. Det er som han sier, «litt vanskelig å bevege seg rundt i Europa».

Siden Gigi har vært i Italia noen uker, benytter vi sjansen til å spørre om den politiske situasjonen der.

– Det er stor motstand mot Berlusconi-regjeringen. Det er ikke bare venstresida som protesterer, men folk flest.

Han er nøye med å understreke den rollen fagbevegelsen nå spiller.

– Store deler av fagbevegelsen søker nå enhet med den sosiale bevegelsen. Det som skjedde i Firenze viste dette klart. Bevegelsen er del av en større bevegelse. Dette kom blant annet til syne ved at det kom mange flere til Firenze enn forventet. Mange meninger og mange grupperinger er forent mot markedsliberalismen.

Når det gjelder den politiske venstresida i Italia, beskriver Gigi situasjonen som kaotisk. Det gamle kommunistpartiet PCI ble splittet tidlig på 90-tallet. Noen ble sosialdemokrater, og de andre dannet Rifondazione Communista (Det gjenfødte kommunistpartiet).

Artikkel 18

– Den tidligere kommunisten Massimo d’Alema ble leder i det nye sosialdemokratiske partiet DS og statsminister i en sentrum-venstrekoalisjon i 1998. D’Alema foreslo å avskaffe artikkel 18, en bestemmelse i den italienske lovgivningen som pålegger arbeidsgivere å gjeninnsette oppsagte arbeidere dersom oppsigelsene kjennes ugyldig i arbeidsretten.

Gigi mener d’Alemas politikk i denne saken banet veien for Berlusconi. Massevis av arbeidere mistet troen på sosialdemokratiet. Selv om valget av Berlusconi i 2001 var en katastrofe, ga det også et signal om at det var nødvendig å bygge motstand.

– Rifondazione Communista ville ikke gå i koalisjon med DS og har en klar politisk linje mot nyliberalismen. Våren 2001 var Rifondazione en svært viktig kraft bak mobiliseringen til kjempedemonstrasjonen i Roma der tre millioner marsjerte mot forslaget om å avskaffe artikkel 18.

Fiat møter motstand

Fiat-konsernet sliter også med gjenstridige italienske arbeidere for tida. Fiat vil legge ned deler av konsernet, men møter sterk motstand.

– Fiat har mange bilfabrikker i Sør-Italia, og lørdag 30. november demonstrerte rundt 250.000 mennesker i Napoli. Det var også flere andre demonstrasjoner andre steder i Italia samme dag. Blant annet i Termine Emerese på Sicilia der folk okkuperte hele landsbyen.

Sudribelle

– Noen dager før okkupasjonen arresterte politiet 20 aktivister fra blant annet den anarkistliknende gruppa «De ulydige» i den sør-italienske universitetsbyen Cosenza. Disse Sudribelle, eller opprørere fra sør, ble anklaget for å destabilisere den italienske staten. Aktivistene skulle møte arbeiderne fra Fiat-fabrikken i Termine Emerese. Folk i Cosenza fant seg ikke i arrestasjonene og cirka 100.000 demonstrerte for å få aktivistene løslatt. Syv aktivister ble løslatt ganske raskt og resten noen dager senere.

– Hele byen viste sin solidaritet, folk vinket fra vinduene til demonstrantene. Til og med borgermesteren støttet demonstrasjonen.

Berlusconi har fått en knyttneve i trynet, sier Gigi og forteller at bevegelsen i Italia har laget et brev, som alle som vil, kan sende til politiet. Brevet har teksten. «Jeg er også en samfunnsomvelter».

Ikke stusselig

– Det må vel være litt stusselig å være tilbake i Norge etter oppholdet i Italia?

– Nei, det er ikke stusselig. Det er masse ting å gjøre her.

Han nevner EU-toppmøtet i København denne helga. Han skal ikke reise dit selv, men ser det som en viktig oppgave å diskutere med flest mulig for å få dem til å dra. Dessuten er det jo antikrigsdemonstrasjonen 15. februar. Den er det viktig å mobilisere til.

Friheten

– Har fengselsoppholdet forandret deg?

Han tenker seg om noen sekunder og sier at han ikke har forandret seg politisk.

– Jeg har snarere blitt mer radikal. Hvis jeg i det hele tatt har forandret meg, må det være at jeg nå bedre forstår hvor viktig friheten er.

– Jeg fikk kontakt med mange medfanger. For meg er de mennesker som er blitt ekskludert av samfunnet, de er mennesker som har fått et forferdelig merke i panna. Mange av dem er veldig politiske. De vet at de er ofre for hvordan samfunnet fungerer. Jeg fikk utrolig masse støtte, de takket meg nesten for det jeg hadde gjort, avslutter Gigi.

---
DEL

Legg igjen et svar