Abonnement 790/år eller 190/kvartal

– Sivile liv kan gå tapt

- Garanti mot sivile tap kan ikke gis, sier Einar Steensnæs (KrF), som er åpen for at norske soldater sendes i krig. - Ikke akseptabelt å bombe sivile, svarer Kristin Halvorsen (SV), og avviser at FNs sikkerhetsråd har gitt USA blankofullmakt.

Leder for Stortingets utenrikskomité Einar Steensnæs og komitémedlem Kristin Halvorsen er dypt uenig i hvordan Norge skal reagere på terrorangrepet mot USA i forrige uke.

Mens SV-lederen reagerer sterkt på hvilke perspektiv som råder i de andre partiene på Stortinget, er KrF-nestorens budskap om USA-støtte meget klar:

– Vi må gripe til militæraksjoner hvis vi skal overvinne de forferdelige kreftene som står

bak terroraksjonen i USA. Resolusjoner og uttalelser er ikke nok. Vi forutsetter at militæraksjonene rammer de onde kreftene.

– Så sivile kommer ikke til å bombes?

– Det er selvfølgelig umulig å garantere at sivile liv ikke går tapt, svarer Steensnæs.

– Perspektivet på hva som virker i kampen mot terrorisme drukner helt. Vi må være opptatt av hva som fungerer langsiktig. SV er imot en USA-aksjon i Afghanistan, som kan gå ut over sivile og føre til en meget farlig situasjon i verden, sier Halvorsen på sin side.

– Ingen blankofullmakt

Natt til onsdag vedtok FNs sikkerhetsråd, hvor Norge siden nyttår har vært medlem, en resolusjon (1333) som i klartekst krever at Taliban-regimet i Afghanistan utleverer Osama bin Laden, straks og uten betingelser. Kristin Halvorsen nekter imidlertid for at dette gir USA blankofullmakt til angrep mot Afghanistan.

– Det er fryktelig viktig at en samlet verden står bak kampen mot terrorisme og at FN har styring på hva som skal skje i denne sammenheng. Men sikkerhetsrådets resolusjon er ikke en blankofullmakt til USA. Jeg tror for eksempel ikke at Russland og Kina vil være enig i at den kan tolkes dithen, sier SV-lederen.

– Jeg er overrasket over at det gis et inntrykk av at både NATO-vedtaket om paragraf 5 og FNs sikkerhetsresolusjon gir blankofullmakter til angrep og militæraksjoner. Militæraksjoner mot Afghanistan, med tap av sivile liv og uten at man vet hvor Osama bin Laden oppholder seg, vil splitte verden. Det er en kortsiktig tankegang som kan destabilisere verden og øke terroren, legger hun til, og avviser at Norge eller NATO er i krig på grunn av angrepet mot USA.

– Krigslignende situasjon

Einar Steensnæs er imidlertid ikke med på Halvorsens tankegang.

– Ingen ønsker nye runder med voldsutgytelse. Men hvis vi skal legge

den type frykt til grunn, så har vi tapt. Taliban-regjeringen kunne ha samarbeidet og utlevert Osama bin Laden. Men deres uttalelser om hellig krig viser at de ikke har forstått alvoret. Jeg vil ikke bidra til spekulasjoner om hvilke typer aksjoner Norge kan godta eller delta i. Det viktige nå er at vi fullt og helt forplikter oss i henhold til paragraf 5 og står samlet bak USA. Vi stoler på USAs vurderinger. Vårt felles mål er å skade fienden, og jeg legger til grunn at det blir en militæraksjon som rammer terroristene, sier utenrikskomitéens leder, som til VG denne uken har sagt at Norge bør bidra i en eventuell militæraksjon dersom vi blir anmodet om dette.

– USA har sagt at de er i krig, og jeg vil kalle dette en krigslignende situasjon. Realitetene er at en av våre NATO-allierte har blitt angrepet av en fiende som ikke har vist noen hensyn. Terroristenes kyniske angrep må straffes, og situasjonen krever samhold og solidaritet med USA, slår Steensnæs fast.

– Fattigdom skaper terror

– De skyldige må finnes og straffes. Terrorisme er en trussel mot alle land i verden, også Russland, Kina og den arabiske verden. Men det er et faktum at fattigdom og urettferdighet er med på å skape denne type terror. SV vil gjøre alt vi kan for å få til et langsiktig internasjonalt arbeid for stanse dem, sier Halvorsen.

Hun beroliger de som tviler på hvor partiet står i denne alvorlige situasjonen med at det er en misforståelse at SV støtter USA og NATO i hva som helst:

– Jeg tror de fleste etter hvert har sett hvilket standpunkt vi har tatt: Det er feil at USA har fått blankofullmakt fra NATO og FN.

Halvorsen mener at det trengs en ny diskusjon om trusselbildet og reaksjonsformer.

– Fremdeles bygger Norge på gamle oppfatninger om invasjonstrusler fra øst. Men hva gjør vi hvis noen kaprer en oljetanker og kjører den inn i en av våre oljeinstallasjoner langs Norges lange kyst, spør hun.

Ja til norske soldater

En meget ordknapp Carl I. Hagen hadde følgende å si til Ny Tids forsøk på å få kommentarer på hvor Fremskrittspartiet står etter angrepet på USA:

– I utgangspunktet støtter vi fullt ut USA og NATO-vedtaket. Ellers har jeg ingen kommentar, og viser til drøftelsene vi hadde i den utvidede utenrikskomitéen i forrige uke, sier Hagen.

Utenrikskomitéens nestleder Haakon Blankenborg (Ap) er mer meddelsom.

– Alle er enige om at de skyldige i terrorangrepet må hentes ut, og at de som huser terroristene også er medskyldige. Men hvilke former for militæraksjoner jeg støtter, er vanskelig å si før vi vet hva det blir snakk om. Det er grunn til å frykte at sivile liv vil gå tapt i en eventuell aksjon, men diplomatiske og militære tiltak er påkrevd for å få tak i de skyldige. Det er dette det hele dreier seg om, sier Blankenborg.

Han vil ikke gå med på at Norge er i krig slik situasjonen er i dag, og mener at president George W. Bush bruker ordet “krig” billedlig.

– Men hvis NATOs artikkel 5 blir utløst i en militæraksjon som Norge støtter, da er vi i krig.

Ifølge VGs oppslag på onsdag, bekrefter sentrale medlemmer av Stortingets utvidede utenrikskomité at USA vil få et klart ja-svar hvis Norge blir bedt om å sende soldater til krigen mot terroristene. Eneste unntaket blant partiene er SV, som sier at de er kritiske til norsk deltagelse i en gjengjeldelsesaksjon mot terroristene, heter det i VG.

Du vil kanskje også like