– Hvordan skal dette ende?

– Mens kommunene kjemper for livet, øser staten på oss flere og flere flyktninger, sier ordfører Arne Storhaug (Ap) i Bø kommune, som har sagt nei til flere flyktninger.

Ny Tid

Ordfører Arne Storhaug (Ap) tar imot Ny Tid på sitt kontor i Bø i Telemark. Vi er i hjertet av regionen som kun har sagt ja til å ta imot 23 prosent av flyktningene som Utlendingsdirektoratet (UDI) har anmodet kommunene om å bosette.

Bø er en av minst 43 kommuner i Norge har sagt nei til å ta imot nye flyktninger i år. Bø kommunestyre vedtok i fjor – mot SVs to stemmer – et tak på 74 flyktninger i kommunen.

Tilfeldigvis har kommunen allerede 74 flyktninger bosatt. Med andre ord; avslag på UDIs anmodning om at Bø skal ta imot 20 flyktninger i 2003 – med mindre noen av de som allerede er bosatt flytter ut av kommunen.

– UDI bør ha mer respekt for at det er vi ute i kommunene som i praksis skal bosette flyktningene. Vi kan ikke bare ta imot 20 nye og 20 nye for hvert år, uten å gjøre en skikkelig jobb med integreringsarbeidet, samtidig som vi skal opprettholde et godt totaltilbud for alle i kommunen, sier Storhaug.

– Boligpress

Arbeiderpartimannen, som er inne i sin andre periode som ordfører, er mektig lei av å høre fra sentralt hold at det ikke er vilje nok i kommunene til å bosette flyktninger.

– Mange er kritiske til UDI og synes ikke å finne mål og mening i kravene om at vi skal ta imot så og så mange år etter år. Dette handler ikke bare om penger, det handler om hvor mange som det går an å integrere i kommunen over lang tid, mener Storhaug.

For Bø kommunes del er det flere grunner til at den ikke vil bosette nye flyktninger i år.

– Vi har et visst press på boligmarkedet. Det som blir ledig først er som regel små leiligheter og hybler som ikke egner seg for flyktningfamilier. Dessuten er det mange bofaste som blir enslige i disse tider. De skal også ha bolig, forklarer Storhaug, som samtidig ikke vil overdramatisere boligmangelen.

– Allerede kø

Et annet problem, påpeker ordføreren, er barnehager og skoler. Jo flere flyktningfamilier, jo mer må kommune bygge ut og ansette nye fagfolk.

– Vi har allerede kø av Bø-foreldre som venter på barnehageplass. Hvis flyktninger går foran disse i køen, kan folk føle seg tilsidesatt, sier Storhaug.

Han vil ikke gå så langt som å si at det murres om dette i kommunen.

– Men det blir snakket om dette, og vi ønsker ikke at det skal komme så langt at det blir murring.

Kommunestyret har vedtatt å revidere kommunens gamle flyktningplan, og rådmannen gikk i fjor inn for at taket på flyktninger i Bø skulle reduseres fra 74 til 60.

– Men flertallet gikk inn for å beholde et tak på 74. Slik bør det være til vi har fått en ny flyktningplan, mener Storhaug.

– Viss forskjell

De siste årene har Bø kommune mottatt integreringstilskudd og andre tilskudd fra myndighetene på 6-7 millioner kroner hvert år for flyktningene de har tatt imot.

Etter at de faktiske utgiftene til flyktningarbeidet er trukket fra, har kommunen sittet igjen med et overskudd på rundt en million – overskudd som har gått inn i kommunekassa.

– Det er litt vanskelig å snakke om økonomibiten. I forhold til de 74 flyktningene vi har, så er tilskuddene fra staten greie. Men i forhold til kommunens totaltilbud, som også flyktninger nyter godt av, er det for lite, sier ordfører Storhaug.

Dessuten påpeker han at de statlige tilskuddene stopper etter at en flyktning har bodd fem år i kommunen. Da har flyktningene krav på de samme rettighetene som bofaste Bø-væringer.

– Det er en viss forskjell på en familie fra Skien som flytter til Bø, og en flyktningfamilie. Det er noe der – vi blir forpliktet til å ta oss av flyktningene etter fem år også. En del har problemer etter å ha flyktet fra krig og nød, noe som kan føre til belastning på sosialbudsjettet, sier Storhaug.

– Det blir derfor feil å si at vi har et overskudd i flyktningregnskapet, legger han til.

– Ikke under teppe

Dersom Bø kommune hadde sagt ja til å ta imot 20 flyktninger i år, slik UDI anmodet, ville kommunen ha mottatt 7,4 millioner i integreringstilskudd. Spørsmålet er om ikke dette er tilstrekkelig?

– Jeg vil vri meg unna spørsmålet ved å si at det er måten det gjøres på som er feil: Vi blir bedt om å ta imot 20 i år, så 20 neste år, og så videre. Økonomien er ikke det verste. Dette handler også om volum; vi må ha fagfolk, øke bemanningen i integreringsarbeidet og bygge ut barnehager, sier Storhaug.

Han synes det er håpløst å svare på om problemet er at for mange flyktninger gis oppholdstillatelse i Norge.

– Men litt av kjernepunktet er dette: Mens vi kjemper for å få kapasiteten til å ta imot flyktninger i orden i kommunen, sitter tusenvis opphopet i statlige mottak og venter på bosettingsplass i kommunene. Hvordan skal dette ende, spør Storhaug, og konkluderer med følgende:

– Dette bør med en gang settes på dagsorden, ikke skyves under teppe. Hvis ikke kan det i siste instans føre til at folk blir negativt innstilt til våre nye landsmenn.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.