– Bit for bit av Finnmark selges

Visste du at Statskog reklamerer med 286 ledige hyttetomter i Finnmark og avgir eiendom til vindkraftverk, før samiske rettigheter er avklart?

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

I innspurten før Finnmarksloven skal behandles i Stortinget om en måned har plutselig en frykt for at hensynet til samiske rettigheter skal føre til en storstilt privatisering av vårt nordligste fylke grepet om seg.

Ikke minst har dette fått SV til å vakle og vingle i forhold til hva partiet skal mene om regjeringens forslag til en kommisjon som skal identifisere eiendoms- og bruksrett i Finnmark.

Men det få har fått med seg – i hvert fall her i sør – er at biter av den statlige grunnen i Finnmark stadig har blitt leid ut eller solgt til private opp gjennom årene.

Det er bare å ta en titt på hjemmesidene til Statskog, det statlige foretaket som siden 1993 har forvaltet 96 prosent av Finnmark totale areal: I fjor, for eksempel, ble 71 hyttetomter i Finnmarks utmark utlyst og tildelt til private personer. Det brakte det totale antallet private hytter på statens grunn i Finnmark opp i hele 5498.

Og per i dag finnes det ytterligere 286 ledige hyttetomter i 17 forskjellige kommuner i fylket (to av dem forbeholdt lokale innbyggere).

Men også private selskaper nyter godt av den statlige grunnen: De siste årene har tre vindkraftprosjekter fått konsesjon for utbygging, til tross for protester fra samisk hold.

Et trettitalls nye vindkraftsøknader ligger og venter på behandling.

– Vi synes det er veldig påfallende at Statskog legger ut eiendommer til salgs og leie nå rett før de vet at Finnmark forsvinner for dem, sier Johan Mikkel Sara i Sametingsrådet.

– Lang praksis

Sara er ikke den eneste som Ny Tid har snakket med som undrer seg over det de oppfatter som Statskogs iver etter å legge ut tomter og landområder til privat bruk rett før Finnmarksloven skal vedtas.

Men saken er den at denne form for privatisering har foregått i lang tid, også før Statskog tok over statens umatrikulerte grunn i 1993.

– Fra 1957 til 1993 lå Finnmark under Landbruksdepartementet. Da hjemmelen ble overført til oss ble også forvaltningsreglene videreført, sier informasjonssjef i Statskog, Bjørn Tore Hals, og viser til jordsalgsloven, som gjelder den dag i dag.

Det vanligste når det gjelder salg, forklarer Hals, er boligfester som ved regulering får tilbud om å kjøpe festetomta i tråd med tomtefestelovens bestemmelser. Bønder kan også få kjøpt landbruksjord hvis det er jord de har brukt og dyrket.

– Ellers er det lang praksis for eksempel med avståelse til kommuner, kraftlinjer, veger og flyplasser, sier Hals.

Årsrapporten for 2004 viser i denne sammenheng at 77 søknader om kjøp av grunn ble innvilget i fjor.

12.268 kontrakter

Det mest vanlige er imidlertid at Statskog tilbyr festekontrakter på eiendommer, enten formålet er boliger, hytter, jordbruk eller annet.

Festekontraktene gis som nevnt i henhold til tomtefesteloven og innebærer for eksempel for en hytteeier at hytta er privat eiendom, mens grunnen den står på leies på langtidskontrakter eller ubestemt tid.

Statskog Finnmarks årsberetning for 2004 viser at det ikke er rent få festekontrakter statsforetaket har inngått med private i fylket. Totalt finnes det hele 12.268 slike kontrakter, fordelt på boliger, hytter, jordbruk, næringshytter, reindriftshytter og annet.

Av disse utgjør festekontrakter for jordbruk, reindriftshytter og næringshytter en liten andel, med henholdsvis 586, 445 og 201 kontrakter.

Nest største kategori er boliger, med 3896 kontrakter. Som vi allerede har vært inne på blir både disse som fester boliger og de som har festekontrakter tilknyttet jordbruk, med tiden tilbudt å få kjøpt festetomta.

5500 mål privatiseres?

Tidligere praksis har derimot vært at de som fester hytter – i alt 5498 kontrakter og den største gruppen, ifølge statistikken fra 2004 – ikke har kunnet kjøpte festetomta.

Jordsalgssjefen i Finnmark, Sverre Pavel, påpeker imidlertid overfor Ny Tid at denne praksisen kan komme til å endre seg i kjølvannet av en ny Finnmarkslov, og at faktisk fem og et halvt tusen hyttetomter i fylkets utmark plutselig kan komme på private hender.

I så fall vil rundt 5500 mål statlig grunn i Finnmark kunne bli omgjort til privat eiendom – før en eventuell kommisjon har kunnet identifisere om det foreligger samiske eller andre eiendoms- eller bruksretter knyttet til de samme hyttetomtene.

Forholdet er nemlig som følger: Den nye tomtefesteloven som ble vedtatt av Stortinget i november i fjor, gir folk som har festetomter rett til å få omgjort leieforholdet gjennom kjøp.

Den nye tomtefesteloven gjør ikke noe unntak for Finnmark. Hvis ikke den nye Finnmarksloven eksplisitt setter begrensninger i forhold til festetomtene, betyr det at eierne av de 5500 hyttene som er under festekontrakt også kan bli eiere av grunnen hyttene står på.

Ifølge jordsalgssjefen er det ikke uvanlig ellers i landet at en hytteeier som får innløst feste til fast eiendom i slike tilfeller får tildelt et dekar (et mål) tomt. Derav konklusjonen om at et ikke ubetydelig område på rundt 5500 mål i Finnmarks utmark vil kunne bli privatisert.

– Allerede privatisert

Ifølge Jordsalgssjef Pavel er dette en debatt som stort sett ingen har tatt tak i så langt i forbindelse med utarbeidelse av Finnmarksloven.

Selv Tomtefestelovens frontfigur i Arbeiderpartiet og talsmann for partiets politikk i forhold til Finnmarksloven, Knut Storberget, innrømmer overfor Ny Tid at dette er et spørsmål som partiet ikke har tatt stilling til.

– Vi har fokus på dette nå. Men disse hyttene er i realiteten allerede privatisert gjennom festekontrakten ved at de har vidtgående rettigheter til å sette opp hytter og båndlegge områdene, sier Storberget.

Festekontrakt eller privat eid, reindriftssame Nancy Porsangers erfaring er at alle menneskeskapte byggverk forstyrrer og er et problem for reindriften.

– En hytte alene gjør ikke så mye. Men med hyttene kommer veier og biler som skremmer reinsdyra. Og i tillegg til de hyttene Statskog har gitt kontrakt på, så bygges dobbelt så mange hytter ulovlig. Her i Tana er det over 100 hytter som har blitt bygget ulovlig, sier Porsanger, som sammen med ti familier har en flokk på 5000 reinsdyr.

– Bit for bit politikk

Men for Porsanger og de andre reindriftsamene er det ikke bare hytter som er problemet.

Den siste store trusselen mot deres rettigheter mener de vindkraft. Rett før påske fikk reineierne i distriktet avslag fra departementet på en klage. Klagen gjaldt konsesjon Statkraft hadde fått til å bygge en vindmøllepark på Gartefjellet ved Kjøllefjord.

– Vindkraftverket ligger i vårt beiteområde. Erfaringer fra andre steder viser at reinsdyr blir redde og ikke holder seg flere kilometer unna vindmøller. Vi tapte denne saken, og nå foreligger det til sammen fem konsesjonssøknader på vindmøller i vårt beiteområde. Dette er igjen eksempler på bit for bit politikken som norske myndigheter fører overfor samene, sier Porsanger.

Hun forteller at reindriftseierne i området nå følger med i diskusjonen om kompensasjon.

– Det skurrer hvis Statskog skal få penger fra Statskraft i kompensasjon for våre beiteområder som selskapet beslaglegger til sitt vindkraftprosjekt, sier Porsanger, som mener at disse eksemplene aktualiserer viktigheten av at samiske rettigheter til land og vann må avklares gjennom Finnmarksloven.

Tjener millioner på salg

Også rådsmedlem i Sametinget, Johan Mikkel Sara, ser på vindmøllene som en del av bit for bit politikken.

– De tar bit for bit av Finnmark. På grunn av vindkraftprosjektene foreligger det nå planer om å bygge en kraftledning fra Varangerbotnen tvers gjennom Finnmark til Balsfjord i Troms. Ifølge Statsnett kommer den til å koste fire milliarder kroner, sier Sara, som syrlig forteller at den eneste gangen et vindkraftprosjekt har blitt stanset var da Forsvaret klagde på planene som forelå for Magerøya i Honningsvåg.

– Når samer klager på at vindmøller skremmer reinsdyra, får klagen ikke medhold. Men når Forsvaret sier at vindmøllene forstyrrer radaranlegget deres, da stanses prosjektet.

Sara og mange med ham synes det er påfallende at Statskog selger ut eiendommer rett før Finnmarksloven skal opp i Stortinget. Noen mener at statsforetaket bevisst forsøker å få så mye ut av kaka som mulig før de må gi fra seg 96 prosent av Finnmarks areal til det nye forvaltningsorganet som Finnmarksloven forutsetter.

Statskogs informasjonssjef avviser dette.

– Vi driver som vi alltid har gjort og har ikke fått noen nye retningslinjer fra myndighetene etter at vi tok over grunnen i Finnmark, sier Bjørn Tore Hals.

Tall fra 2004 viser i så fall at salg og leie av eiendom har vært en god butikk for Statskog i mange år. Av Statskog Finnmarks totale inntekter på 38,9 millioner kroner, utgjøre dette 16 millioner kroner: 12,3 millioner i inntekt som følge av festekontrakter, 3,7 millioner som følge av sag av eiendommer.

---
DEL

Legg igjen et svar