– Skulle man ikke slutte å forurense?

– Kvotesystemet tar bort hele systemkritikken. Det som fungerer best er forbud og påbud, sier Thomas Palm i miljøorganisasjonen ZERO.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Regjeringens forslag til kvotelov for klimagasser er historiens største carte blanche i forhold til å dele ut gratis tillatelse til å forurense, sier Thomas Palm.

Han tar imot Ny Tid i miljøorganisasjonen ZEROs lokaler leid av det norske skogselskap ved slottsparken i Oslo sentrum.

ZERO står for Zero Emisson Resource Organization, eller organisasjonen for null utslipp. De ansatte har alle sin bakgrunn fra enten Bellona, Natur og Ungdom eller Naturvernforbundet.

Thomas Palm har for sin del bakgrunn både fra Bellona og Natur og Ungdom. Men da han høsten 2002 begynte i nystiftede ZERO kom han fra en stilling som rådgiver for tidligere olje- og energiminister Einar Stensnees.

– Vi jobber mer for det vi er for enn mot det vi er mot. Så lenge det ikke finnes alternativer til for eksempel gasskraft, ender det ofte med at miljøbevegelsen taper sakene, forklarer Palm, som har ansvaret for strategi og CO2 teknologi i ZERO.

– Men dere jobber mot det nye forslaget til kvotelov som skal behandles i Stortinget 14. desember?

– Kvotehandel har tåkelagt hele debatten. Utgangspunktet var at industrilandene måtte redusere sine utslipp av klimagasser dramatisk for å stanse klimaendringene. I stedet har kvotehandel dukket opp som et orakelsvar på problemene. Da Kyotoprotokollen ble framforhandlet utbrøt Naturkraft at kvotehandel var høydepunktet i avtalen, og at dette betydde at gasskraftverk kan bygges, sier Palm.

Hver dag sloss ZERO og andre miljøvernere allerede mot tung forurensing. Den nye kvoteloven som regjeringen ønsker å innføre allerede fra nyttår, vil gjøre vondt enda verre.

For ikke bare kommer de store forurenserne som blir omfattet av kvotesystemet til å få tillatelse til å fortsette å spy ut rundt 95 prosent av sine CO2-utslipp. I tillegg vil dette ikke koste dem et rødt øre, i og med at myndighetene kommer til å gi disse utslippskvotene gratis til bedriftene.

Utslippskvotene de får er for øvrig fritt omsettelige og kan selges på det åpne kvotemarkedet som allerede er under oppbygging. På toppen av alt behøver ikke bedriftene å gjøre noe med de siste fem prosentene av utslippene som de ikke har fått gratis inndekning for av myndighetene.

For i stedet kan forurenserne kjøpe utslippskvoter fra EUs kvotemarked eller den såkalte grønne utviklingsmekanismen i Sør.

– Mange spør seg, var det ikke slik at man skulle slutte å forurense? Ifølge klimaeksperter må utslippene faktisk reduseres med rundt 90 prosent i forhold til nivået i 1990 for å stoppe klimaendringene, sier Palm.

– Og i dag er de totale utslippene bare steget siden den gang og kommer til å fortsette å stige?

– Prognosene viser at pila for utslipp av klimagasser går rett til værs. Men dette er et slags apatiens evangelium. Brorparten av denne forurensingen er nemlig ikke lagd ennå, dette er tenkte utslipp som baserer seg på at vi skal fortsette å bruke fossilt brensel som energiform, påpeker Palm.

For å nå målene mener han derfor at vi fra i dag av må satse på nye energisystemer som ikke forurenser. Det viser historien.

– Selv om vi stadig har gått over til å bruke lettere og lettere hydrokarboner – fra kull til olje til gass – så har klimagassutslippene økt jevnt og trutt. Hvis vi fortsetter å gjøre slik vi gjør nå blir det til slutt veldig vanskelig og dyrt å få til reduksjoner. Det som er viktig nå er ikke å bytte ut billige tiltak med dyre nye utslipp. Det er nemlig det kvotesystemet gjør, sier Palm.

– Regjeringens forslag inkluderer gasskraftverk i det nye kvotesystemet?

– Til nå har vi med berettiget håp kunne kjempe mot bygging av forurensende gasskraftverk i Norge. Men med kvoteloven er den eneste måten å få gasskraftverkene rene på å gå inn og kjøpe utslippskvotene de får tildelt gratis fra myndighetene. Først når de ikke har kvoter blir de nødt til å gjøre noe med utslippene, mener Palm.

Akkurat når det gjelder gasskraftverk kan det synes som om regjeringen har tatt noe av poenget til Palm. For i kvotelovens proposisjon står det at bygging av gasskraftverk vil vanskeliggjøre forpliktelsene Norge har i henhold til Kyotoprotokollen.

– Regjeringen forutsetter derfor at gasskraftverk blir omfattet av forurensingsloven. Men hvorfor er det bare gasskraftverk som får teknologikrav, hvorfor tar man bare poenget når det gjelder gasskraftverk, spør Palm.

– Kanskje politikerne og næringslivet ikke helt tror på de store klimaendringene?

– Det er fossilindustrien som skapte klimaproblemene. Når vi allerede bruker for mye forurensende fossil energi og industrien mener at bruken av denne energien bare vil øke i framtiden, så burde man gjort noe grunnleggende med dette for lenge siden. Kvoter fokuserer imidlertid på små utslipp som pipler ut her og der i stedet for å gjøre noe fundamentalt. Egentlig burde vi ta tak i de strukturelle problemene og sette opp et nytt alternativt energisystem. Men så kommer kvotesystemet og gjør slutt på all ansvarlig langsiktig og moralsk tenkning.

– Men er ikke kvotehandel i det minste et lite skritt i riktig retning?

– Det er heller et lite skritt ut på en blindvei. På midten av 1990-tallet var det en del som genuint trodde at kvotehandel ville hjelpe. Nå tror jeg at stadig flere har oppdaget baksiden av kvotesystemet.

– Men selv miljøpartiet SVs største kritikk av regjeringens forslag til kvotelov er at bare 10 prosent av de samlede klimautslippene i Norge skal omfattes av kvotesystemet?

– Jo, men grunnen er at etablissementet sier at dette er bra, at det er den billigste måten å redusere utslipp på. Denne besnærende ideen startet med at Prosessindustriens Landsforbund (PIL) fikk gehør for et kvotesystem i stedet for å betale avgifter under den Grønne skattekommisjonen. Den grønne skattekommisjonens mantra var skatt på utslipp i stedet for skatt på arbeid. Det nye mantraet nå er kvoter.

– CO2-avgiftene har heller ikke ført til reduksjon av klimagasser?

– Oljeindustrien offshore hadde så og si samme statlige avgifter før. Da het det mineraloljeavgift. Da det ble behov for å vise at myndighetene gjorde noe med klimaproblemene ble den bare døpt om til CO2-avgift. Faktisk har andre land like høye eller høyere avgifter. De kaller det bare ikke CO2-avgift.

– Hvis verken kvoter eller avgifter fungerer, hva fungerer da?

– Det beste og mest gjennomsiktige er forbud og påbud. Poenget er jo at vi skal redusere utslipp. Og da må vi rense den fossile energien vi bruker i dag og gå over på fornybare energier. Det er bedre å gå rett på løsningene enn å gå ad omveier – eller blindveier.

– Heller ikke miljøbevegelsen protesterer nevneverdig mot forslaget til kvotelov?

– Mange ser dette kanskje som en tapt sak og vil heller bruke kreftene andre steder. Men hovedgrunnen er nok at dette er en veldig vanskelig og diffus materie å ta tak i. Det forutsetter kunnskap om alt fra økonom og, teknologi til politikk og filosofi. Og den jevne ola nordmann er over hodet ikke med i debatten. Kvotesystemet er avgjort av sosialøkonomer og oljeindustrien og prosessindustrien, mener Palm.

Med kvotesystemet har også et annet mantra forandret seg, mener ZERO-medarbeideren:

– Før het det at man skulle tenke globalt og handle lokalt. Med kvotesystemet gjelder det å tenke nasjonalt og handle globalt.

---
DEL

Legg igjen et svar